Endelig er det over.
Det beste man kan si om en tirsdag morgen i september, som dagen i dag, er at valgkampen er over.
Og takk for det.<\/p>\n
For oss som er veldig opptatt av politikk er det godt at det er over. Da t\u00f8r jeg nesten ikke tenke p\u00e5 hvor godt det er at det er over for folk som bryr seg lite om de politiske prosessene.<\/p>\n
Og n\u00e5 blir det sikkert mange slags forhandlinger og justeringer, opptellinger og forklaringer – samt bortforklaringer.
De er vanligvis forbeholdt dem som gjorde det d\u00e5rlig i g\u00e5r.
Eller gjorde det d\u00e5rligere enn det de hadde ventet.
Ofte er det meningsm\u00e5lingsinstituttene som har mest \u00e5 bortforklare. Tallene later til \u00e5 antyde at de ikek var helt p\u00e5 jorde denne gangen.
Og n\u00e5 er det over, i all hovedsak.<\/p>\n
Slik har det ikke alltid v\u00e6rt. Og jeg husker godt valget i 1977. En kjuagutt p\u00e5 12-13 \u00e5r som var dypt politisk interessert. <\/p>\n
Vi satt i bilen til kameraten min sin far. Tror vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 trening, sv\u00f8mming, fotball eller bordtennis.
Familien til kameraten min var bl\u00e5. Ganske s\u00e5 bl\u00e5. Antakelig fordi de var forbausende velst\u00e5ende ogs\u00e5, nabolaget tatt i betraktning.
Den gangen hadde nemlig det lagt an til at Ap og den r\u00f8de siden vant, valgkvelden.
Men utover valgnatten snudde det, forh\u00e5ndsstemmene fra \u00c5lesund og deromkring kom inn og de borgerlige fikk inn henne de kalte lensmannskonen \u00c5slaug Fredriksen (KrF) fra M\u00f8re og Romsdal. Og da begynte h\u00f8yresiden med \u00e5 sondere regjeringsdannelse.
Og faren til kameraten min var h\u00f8yt oppe. Selv om han var usedvanlig liten. H\u00f8yre-seier var det han dr\u00f8mte om. Han ble ganske s\u00e5 rasende da bilradioen kunne fortelle at de hadde funnet denne konvolutten opp i Nordland. Da var han ikke mye dannet H\u00f8yre-mann. <\/p>\n
For godt utp\u00e5 tirsdagen viste det seg, i Narvik, at en konvolutt med 50 SV-stemmer har rotet seg inn i haugen av Ap-stemmer.
De 50 stemmene er nok til at Hanna Kvanmo ble gjenvalgt. Det f\u00f8rte til at venstresiden med Odvar Nordli beholdt regjeringsmakten og styrte Norge videre.<\/p>\n
S\u00e5 for dem som mener at valg egentlig ikke betyr s\u00e5 mye, s\u00e5 var det alts\u00e5 50 stemmer i Nordland fylke som avgjorde om vi skulle ha r\u00f8dt eller bl\u00e5tt styre i Norge fra 1977 til 1981.<\/p>\n
Det f\u00f8rte ogs\u00e5 til ganske viktige hendelser i landet v\u00e5rt. For det at Nordli var statsminister – bante vei for Gro. Vinteren 1981 gikk Odvar Nordli av og Gro overtok, slik vi har lest om i et 20-talls b\u00f8ker og sett i et titalls tv-serier.
Og hun ble alts\u00e5 Landsmoderen v\u00e5r. Om enn ikke s\u00e5 lenge i f\u00f8rste omgang. H\u00f8sten 1981 vant H\u00f8yre og Willoch overtok. <\/p>\n
Men tilbake til 1977.
Hanna Kvanmo, som snudde det hele, ble et politisk fenomen i Norge.
Det kom fram at hun hadde en dom for landssvik etter krigen. Hun hadde meldt seg frivillig som s\u00e5kalt fronts\u00f8ster p\u00e5 tysk side i 1944. Og i 1970-tallets Norge var det sv\u00e6rt alvorlig. Hun ble d\u00f8mt etter krigen. Likevel ble hun en av v\u00e5re aller mest folkekj\u00e6re politikere. Sosialisten ble godt likt fra H\u00f8yre og langt inn i det marxistiske landskapet.
Folk tilga henne feilen hun hadde gjort som ung jente under krigen.
Hun ble ogs\u00e5 parlamentarisk leder for SV. Og invitert p\u00e5 det meste, fra l\u00f8dige underholdningsprogram til sentrale posisjoner.<\/p>\n
Og om man ser p\u00e5 valget i g\u00e5r, s\u00e5 er det interessant \u00e5 tenke at om Venstre hadde f\u00e5tt litt flere stemmer og MDG hadde f\u00e5tt litt f\u00e6rre, det er ikke snakk om mye, s\u00e5 hadde vi f\u00e5tt regjeirngsskifte. Og Sylvi Listhaug som statsminister. Eller Erna Solberg.
S\u00e5 n\u00e5 kan du angre, om du satt i sofaen og jamret deg over resultatet, i stedet for \u00e5 gj\u00f8re ditt… <\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Endelig er det over. Det beste man kan si om en tirsdag morgen i september, som dagen i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":31011,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,15,266,22,23,13,30,28,29,14,4960,16,199,1510,26,27,845],"class_list":{"0":"post-31010","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-kommentar","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-ove-mellingen","23":"tag-overskrifter","24":"tag-stortingsvalg","25":"tag-story","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-valg-2025"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31010","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=31010"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31010\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/31011"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=31010"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=31010"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=31010"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}