Vis mer <\/p>\n
\u2013 De er p\u00e5 randen av en stagnasjonN\u00e5r \u00f8konomien slutter \u00e5 vokse og st\u00e5r stille over tid., sier Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) om \u00f8konomien til Russland.<\/p>\n
![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/9bc33e61-f548-3723-8539-55020547356d.jpeg\")
Jakub M. Godzimirski <\/p>\n
Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)<\/p>\n
Nylig senket den russiske sentralbanken renten til 14 prosent. <\/p>\n
\u2013 Bedriftene forventer at ettersp\u00f8rselen vil avta, noe som fremg\u00e5r av sanntidsdataene. N\u00e5r vi tar hensyn til den midlertidige reduksjonen i \u00f8konomiens kapasitet, har vi nedjustert prognosen for BNP-veksten, sa Russlands sentralbanksjef Elvira Nabiullina, if\u00f8lge Euronews<\/a>.<\/p>\n Dette forventer Russlands sentralbank av \u00f8konomien i \u00e5r: <\/p>\n Den n\u00e5v\u00e6rende makro\u00f8konomiske kursen i landet er ikke b\u00e6rekraftig, hevder en rapport<\/a> fra Kiel-instituttet for verdens\u00f8konomi utgitt i juni.<\/p>\n \u00abDen russiske \u00f8konomien har ikke kollapset, men de strukturelle grunnmurene har smuldret opp raskere enn overskriftstallene viser\u00bb, skrives det i rapporten.<\/p>\n \u2013 Klarte seg overraskende bra <\/p>\n Den forventede BNP-veksten er langt lavere enn i 2023 og 2024. <\/p>\n \u2013 Den russiske \u00f8konomien klarte seg overraskende bra de f\u00f8rste \u00e5rene etter krigen mot Ukraina begynte, sier Godzimirski.<\/p>\n Han peker blant annet p\u00e5 et stort behov for \u00e5 produsere det som trengs for \u00e5 kunne fortsette krigen, men \u00abkrigs\u00f8konomien\u00bb kan bare blomstre i korte perioder, if\u00f8lge Godzimirski.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r man produserer ting som skal sendes til fronten for \u00e5 bli \u00f8delagt, bidrar det ikke til utviklingen av \u00f8konomien p\u00e5 lang sikt.<\/p>\n \u2013 Betales av folk flest <\/p>\n H\u00f8yt offentlig forbruk holder liv i forsvarssektoren. Samtidig stagnerer den sivile sektoren, med nesten stillest\u00e5ende mengder faste investeringer og det laveste handelsvolumet p\u00e5 15 \u00e5r, st\u00e5r det i rapporten fra Kiel-instituttet.<\/p>\n Godzimirski peker p\u00e5 at den russiske statskassen n\u00e5 f\u00e5r en \u00f8kt andel penger fra den samme forsvarsindustrien, men ogs\u00e5 fra en \u00f8kning i moms og skatter, samt et mer effektivt innkrevingssystem.<\/p>\n \u2013 For noen \u00e5r siden var det slik at bortimot 50 prosent av Russlands statsinntekter kom fra petroleumssektoren. I dag er det mellom 20 og 30 prosent som kommer fra sektoren, sier Godzimirski.<\/p>\n \u2013 Indre gjeld <\/p>\n Godzimirski peker p\u00e5 at krigsrelaterte utgifter bidrar til at den russiske \u00f8konomien g\u00e5r med et \u00e5rlig underskudd.<\/p>\n Budsjettunderskuddet var p\u00e5 2,5 prosent av BNP i f\u00f8rste halv\u00e5r. Dette er 1,7 ganger h\u00f8yere enn samme periode i fjor, if\u00f8lge Reuters<\/a>.<\/p>\n \u2013 Det betyr at Russland opparbeider seg en slags indre gjeld, sier Godzimirski.<\/p>\n Landets finansdepartement, som m\u00e5 finansiere krigen, stanset forrige uke salget av statsobligasjoner, etter mislykkede auksjoner. \u00c5rsaken var at bankene krever stadig h\u00f8yere renter, if\u00f8lge Politico<\/a>. <\/p>\n If\u00f8lge Janis Kluge, seniorforsker ved the German Institute for International and Security Affairs, utgjorde milit\u00e6rutgifter rundt 46 prosent av det totale budsjettet til Russland i f\u00f8rste kvartal.<\/p>\n Han skriver i et innlegg p\u00e5 tjenesten Substack<\/a> at stengingen av Hormuzstredet vil \u00f8ke inntektene i \u00e5r, men at effekten sannsynligvis vil bli noks\u00e5 begrenset, og langt fra det Russland trenger.<\/p>\n Fryser prisen <\/p>\n I 2022 innf\u00f8rte EU<\/a> pristak p\u00e5 olje sammen med G7-landeneUSA, Storbritannia, Tyskland, Canada, Frankrike, Italia og Japan.. Pristaket gir akt\u00f8rer kun tillatelse til \u00e5 tilby sj\u00f8transport og tilh\u00f8rende tjenester for russiske olje dersom disse selges til eller under de gjeldende pristakene.<\/p>\n Godzimirski sier at pristaket p\u00e5 olje skal fungere som en slags \u00abbreak-even\u00bb pris.<\/p>\n Nye sanksjoner som EU-medlemmene ble enige<\/a> om i forrige uke inkluderer en pause i den automatiske justeringen av pristaket p\u00e5 olje frem til 15. juli 2027, noe som fryser prisen p\u00e5 44,1 dollar fatet. Form\u00e5let er \u00e5 sikre at Russlands inntekter fra oljesalg holdes nede. <\/p>\n Pristak settes opprinnelig hver sjette m\u00e5ned, men etter stengningen av Hormuzstredet ville pristaket kunne ha g\u00e5tt opp til 58 dollar fatet, noe som kommisjonen s\u00e5 p\u00e5 som uakseptabelt, if\u00f8lge Euronews<\/a>.<\/p>\n \u2013 EU pr\u00f8ver \u00e5 s\u00f8rge for at Russland f\u00e5r s\u00e5pass lave priser at landet ikke kan fortsette krigen.<\/p>\n Klart \u00e5 omg\u00e5 sanksjonene fra EU <\/p>\n En av grunnene til at russisk \u00f8konomi likevel har gjort det overraskende bra de f\u00f8rste krigs\u00e5rene, er at Russland i stor grad har klart \u00e5 omg\u00e5 EUs sanksjoner ved \u00e5 finne nye markeder, if\u00f8lge Godzimirski.<\/p>\n Dette inkluderer blant annet en styrking av de \u00f8konomiske b\u00e5ndene til Kina og en styrket tilstedev\u00e6relse p\u00e5 det indiske oljemarkedet.<\/p>\n Han peker p\u00e5 at India har blitt den nest st\u00f8rste mottageren av russisk olje etter at krigen br\u00f8t ut. Tyrkia har ogs\u00e5 blitt en st\u00f8rre eksportdestinasjon. <\/p>\n EUs andel av russisk eksport har falt fra omtrent 38 prosent f\u00f8r krigen til syv prosent. Kina st\u00e5r n\u00e5 for 35 prosent av Russlands samlede utenrikshandel, if\u00f8lge rapporten fra Kiel-instituttet. <\/p>\n Russland har blitt stadig mer avhengig av Kina. Begge landene h\u00f8stet konkrete fordeler av partnerskapet, men det er likevel ikke en allianse mellom likeverdige partnere, og Kina opparbeider seg strukturelle fordeler, hevder rapporten.<\/p>\n Russisk energiinfrastruktur <\/p>\n Russlands oljeproduksjon ser ut til \u00e5 falle med rundt 3 prosent i \u00e5r, som f\u00f8lge av ukranianske angrep mot energiinfrastruktur, opplyste Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) nylig, if\u00f8lge Reuters<\/a>.<\/p>\n\n
![\"En](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/3d7186b5-ecc1-3d13-8aa9-255c075b7f63.jpeg\")
En kvinne g\u00e5r forbi et kj\u00f8pesenter, som ligger ved Moskva internasjonale forretningssenter. Foto: Ramil Sitdikov \/ Reuters \/ NTBVis mer <\/p>\n![\"En](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/e946ac6e-6c9c-373e-a416-2b09f1e8725a.jpeg\")
En motorsykkel i New Delhi passerer en plakat som avbilder Russlands president Vladimir Putin og Indias statsminister Narendra Modi. Foto: SAJJAD HUSSAIN \/ AFP \/ NTBVis mer <\/p>\n
![\"Droneangrep](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/2d885772-fd97-3212-84ae-5c7f43c83764.jpeg\")
Droneangrep retter seg ogs\u00e5 mot andre m\u00e5l. Ukraina angrep blant annet distribusjonssentre til Wildberries, det st\u00f8rste netthandelsselskapet i Russland, if\u00f8lge Politico. Foto: AP \/ NTBVis mer <\/p>\n