![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83492279.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
– Jeg orket ikke at de stakkars foreldrene mine skulle miste enda et barn<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
\u2013 Overkompenserte for \u00e5 ikke kjenne etter\u00a0\t<\/p>\n
Utad virket livet til Ann-Margreth fint.\u00a0<\/p>\n
Tre flotte barn, bra jobb med god inntekt, et plettfritt hjem og fin hytte. Kalenderen var alltid full av spennende aktiviteter.\u00a0<\/p>\n
Men det som p\u00e5 utsiden s\u00e5 ut som et idyllisk liv fullt av fart og spenning, var i virkeligheten drevet av Ann-Margreths overlevelsesstrategier.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg overkompenserte for \u00e5 ikke kjenne etter. Det var min m\u00e5te \u00e5 ha kontroll p\u00e5, sier hun, og utdyper:\u00a0<\/p>\n
\u2013 Kom det f\u00f8lelser n\u00e5r det ikke passet, s\u00e5 stengte jeg av og \u00abkj\u00f8rte p\u00e5\u00bb:\u00a0Jeg ryddet hus, var klassekontakt, arrangerte fester og stilte opp for alle.\u00a0<\/p>\n
I dag ser Ann-Margreth det tydelig, b\u00e5de hos seg selv og hos andre: At det \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 plettfri og perfekt til fingerspissene, ofte kan v\u00e6re et faretegn p\u00e5 at ting egentlig ikke st\u00e5r s\u00e5 bra til.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n Da Ingrid ble ferska med jentekj\u00e6reste, fikk det dramatiske konsekvenser<\/p>\n <\/a><\/p>\n Levd et parallelt liv\u00a0\t<\/p>\n For Ann-Margreth hadde mestringstrategien v\u00e6rt med henne helt siden oppveksten.\u00a0<\/p>\n Barndommen og ungdomstiden var vanskelig, forteller hun. Hjemme opplevde hun at ingen snakket om f\u00f8lelser. De skulle skyves under teppet.<\/p>\n \u2013 Dette har fulgt med meg hele livet, at jeg ikke skal v\u00e6re til bry og at jeg hele tiden \u00abscanner\u00bb andre menneskers kroppsspr\u00e5k og tonefall. Hvis jeg gj\u00f8r alt riktig, s\u00e5 kan ingen \u00abta meg\u00bb p\u00e5 noe, sier Ann-Margreth.\u00a0<\/p>\n \n M\u00d8RKE TANKER: Ann-Margreth har hele livet b\u00e5ret p\u00e5 m\u00f8rke tanker, selv om livet hennes s\u00e5 fint ut utad. FOTO: Privat\n <\/p>\n Samtidig var jo livet ogs\u00e5 fint, p\u00e5peker Ann-Margreth. Hun har alltid hatt mer enn hun kunne \u00f8nske seg.\u00a0<\/p>\n \u2013 Men de m\u00f8rke tankene har alltid v\u00e6rt der, og de har gjort at jeg ikke alltid har klart \u00e5 sette pris p\u00e5 de fine tingene i livet. Men i stedet for \u00e5 ta tak i de m\u00f8rke tankene, s\u00e5 har jeg levd et parallelt liv der \u00e9n side av meg har alt p\u00e5 stell, mens den andre har hatt indre demoner.\u00a0<\/p>\n Ann-Margreth tror mange av oss lever p\u00e5 nettopp denne m\u00e5ten. Faktisk tror hun at det \u00e5 ha et \u00abperfekt\u00bb liv – i hvert fall utad – kan hindre mange i \u00e5 s\u00f8ke hjelp i tide.\u00a0<\/p>\n \u2013 Og det synes jeg er skummelt i samfunnet i dag: Har man et flott liv og flott hus, hva har man da \u00e5 klage p\u00e5? Vi har det jo s\u00e5 godt her, vi har s\u00e5 mange muligheter, at vi ikke \u00abkan\u00bb klage.\u00a0<\/p>\n \u2013 Men nei, det er ikke s\u00e5nn vi skal tenke! For det kommer til et punkt der vi ikke lenger orker \u00e5 overkompensere.\u00a0Dytter vi egne behov og f\u00f8lelser til side, s\u00e5 kommer de opp igjen til slutt – de forsvinner ikke, de gj\u00f8r deg syk. S\u00f8k hjelp f\u00f8r du kommer dit.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Da faren d\u00f8de, skjedde noe uventet med Amalie<\/p>\n <\/a><\/p>\n Selvmordstanker som 14-\u00e5ring\t<\/p>\n Ann-Margreth har i voksen alder tatt tak i mye av det som har rast p\u00e5 innsiden.\u00a0<\/p>\n \u2013 Oppvekst, milj\u00f8 og vonde hendelser har lagret seg i kroppen og spilt seg ut som blant annet mye indre uro, forklarer hun.\u00a0<\/p>\n Den f\u00f8rste gangen Ann-Margreth hadde selvmordstanker var hun 14 \u00e5r, og i dag ser hun hvor mye dette har preget henne. Ogs\u00e5 det \u00e5 ikke v\u00e6re \u00e5pen om mye hun har slitt med, har skapt utfordringer senere i livet, forteller hun.\u00a0<\/p>\n Hun beskriver hvordan det f\u00f8les n\u00e5r m\u00f8rket tar over:\u00a0<\/p>\n \u2013 Du ser ingen utvei. Den h\u00e5pl\u00f8sheten… Du klarer ikke se at det kan fikses. Utfordringen n\u00e5r det har g\u00e5tt for langt er evnen til \u00e5 se klart: Hvor skal jeg begynne? Hva skal jeg gj\u00f8re? Hvordan kan jeg bli kvitt dette her? Det raser p\u00e5 innsiden, og til slutt blir du s\u00e5 sliten av dine egne tanker at du kapitulerer. Og da er det nesten ikke mulig \u00e5 opps\u00f8ke hjelp en gang.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Jeg var nerv\u00f8s og redd <\/p>\n <\/a><\/p>\n – S\u00e5 ikke et eneste lyspunkt\u00a0\t<\/p>\n Gjennom livet har Ann-Margreth hatt flere slike depressive perioder. I de tyngste av dem har selvmordstankene kommet.\u00a0<\/p>\n For to \u00e5r siden ble det s\u00e5 ille at Ann-Margreth ikke klarte \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv. Det var kun minimum \u00e5 hente hos henne som ellers var s\u00e5 engasjert:\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg klarte ikke st\u00e5 i det. Det var ikke ett \u00f8yeblikk i de dagene at jeg s\u00e5 et eneste lyspunkt. Alt var m\u00f8rkt.\u00a0<\/p>\n Etter en telefonsamtale med en god venninne lovet Ann-Margreth at hun skulle ringe legen sin. Men f\u00f8r hun kom s\u00e5 langt, s\u00e5 hun bort p\u00e5 PC-en som hadde Facebook oppe. Et innlegg om et sted som heter Livslosen l\u00e5 \u00f8verst i feeden.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg er egentlig aldri p\u00e5 Facebook, og det var den f\u00f8rste gangen jeg s\u00e5 noe om Livslosen. Det var helt merkelig, sier Ann-Margreth, og fortsetter:\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg tenkte at \u00abJaja, jeg bare ringer\u00bb. N\u00e5r man er s\u00e5 langt nede er det ikke lett \u00e5 tenke klart og ta gode valg for seg selv – likevel klarte jeg \u00e5 taste nummeret. Og det er et av de beste valgene jeg har tatt, sier hun.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Kj\u00f8per hotell i Hellas etter t\u00f8ffe \u00e5r<\/p>\n <\/a><\/p>\n Dette er Livslosen\t<\/p>\n P\u00e5 Gjestehuset Lovisenberg, som driftes av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, ligger Livslosen – et lavterskeltilbud for mennesker som strever med selvmordstanker eller som er i en eller annen form for livskrise.\u00a0<\/p>\n \u2013 Vi tar i mot gjester fra hele landet. Det trengs ingen henvisning for \u00e5 komme til oss, og vi f\u00f8rer ikke journal. Gjestene tar selv kontakt med oss, og sammen finner vi ut av hva de har behov for videre, sier Ida Lindstr\u00f8m Dahl, som er r\u00e5dgiver ved Livslosen, til KK.no.\u00a0<\/p>\n Livslosen er ikke et helsetilbud og tilbyr dermed ikke medisinsk eller psykiatrisk hjelp.\u00a0Hvis du er i akutt selvmordsfare og trenger \u00f8yeblikkelig hjelp, ta kontakt med n\u00f8dnummer 113.<\/p>\n \n R\u00c5DGIVER VED LIVSLOSEN: Ida Lindstr\u00f8m Dahl. FOTO: Aksel Jermstad\n <\/p>\n Gjestene kan f\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Livslosen i opp til fem d\u00f8gn.\u00a0De ansatte og frivillige som jobber der har som fellesnevner at alle har kompetanse i og et \u00f8nske om \u00e5 snakke om selvmordstanker og det som er vanskelig, forteller Lindstr\u00f8m Dahl.\u00a0<\/p>\n \u2013 Vi har ulik bakgrunn og erfaring, men vi er alle vant med \u00e5 jobbe med mennesker i krise. Og vi er – i all ydmykhet – gode til \u00e5 snakke om selvmordstanker, sier hun, og fortsetter:\u00a0<\/p>\n \u2013 Vi m\u00f8ter ikke gjestene som behandlere som skal fikse noe, men vi gir st\u00f8tte i en vanskelig periode og snakker gjerne med gjestene om selvmordstankene og hva som ligger bak dem.\u00a0<\/p>\n Livslosen er et livssynsn\u00f8ytralt tilbud, og alle som jobber der har taushetsplikt.<\/p>\n <\/p>\n – Hver gang sp\u00f8rsm\u00e5let om s\u00f8nnen min kom, kn\u00f8t det seg i magen<\/p>\n <\/a><\/p>\n Tilpasses etter gjestens behov\t<\/p>\n Fellesskap\u00a0er et n\u00f8kkelord. De ansatte, de frivillige og gjestene omg\u00e5s som likestilte. De har felles m\u00e5ltider, prater sammen (om alt mulig – ikke bare de tunge temaene), g\u00e5r turer sammen.<\/p>\n Men ingenting forventes av gjestene. En stor del av m\u00e5let er \u00e5 gi dem et pusterom i en vanskelig periode. Hva dette pusterommet skal best\u00e5 av, tilpasses ut fra hva den enkelte gjesten har behov for.\u00a0<\/p>\n \u2013 Noen har behov for \u00e5 snakke ut om tankene. Noen har behov for praktisk hjelp, som \u00e5 s\u00f8ke jobber. Andre trenger \u00e5 komme ut av sin hjemmesituasjon og f\u00e5 nye impulser, sier Lindstr\u00f8m Dahl.\u00a0<\/p>\n Ann-Margreth forteller at hun ble m\u00f8tt p\u00e5 en kjempefin m\u00e5te da hun ringte Livslosen.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg trengte ikke \u00e5 bekymre meg for hva jeg skulle si. Vi hadde en lang samtale den dagen, og en til samtale dagen etter. Bare det ga meg mer ro og jeg visste at valget jeg hadde tatt ville kj\u00f8pe meg tid. Som et halmstr\u00e5 jeg kunne klamre meg til, pakket jeg kofferten og dro til det som skulle vise seg \u00e5 utgj\u00f8re en stor forskjell.<\/p>\n <\/p>\n De var en s\u00f8skenflokk p\u00e5 fire \u2013 n\u00e5 er de bare tre<\/p>\n <\/a><\/p>\n Ingen forventninger\u00a0\t<\/p>\n I l\u00f8pet av f\u00e5 dager fikk Ann-Margreth komme til Livslosen. Hun beskriver oppholdet som kjempefint.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det var ikke noe klinisk over det. Det var levende lys, en hyggelig sofagruppe, og m\u00e5ten jeg ble tatt i mot p\u00e5 ga f\u00f8lelsen av trygghet.\u00a0Jeg kjente at disse menneskene virket veldig bra, s\u00e5 n\u00e5 var det bare \u00e5 utnytte tiden.\u00a0<\/p>\n Bortsett fra \u00e9n fast samtale hver dag etter frokost var det ikke noe fast program.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg ble oppfordret til \u00e5 snakke s\u00e5 mye jeg kunne om hvordan jeg hadde det. De var opptatt av at jeg ikke skulle f\u00f8le at jeg var til bry og at jeg skulle kjenne tryggheten til \u00e5 snakke om det, men det var ingen som forventet at jeg m\u00e5tte det. Jeg valgte \u00e5 v\u00e6re helt \u00e5pen om hvordan jeg hadde det.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Jeg har blitt fortalt at jeg m\u00e5 forberede meg p\u00e5 \u00e5 ta farvel<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 G\u00e5tt bedre siden\u00a0\t<\/p>\n Ann-Margreth forteller at hun dro fra Livslosen med noen klare planer for den kommende tiden og en god del mer h\u00e5p for fremtiden.<\/p>\n \u2013 Det satt i gang noe i underbevisstheten. Det f\u00f8ltes godt \u00e5 bli sett og \u00e5 vite at det finnes muligheter. Jeg fikk en trygghet om at dette skal ordne seg – jeg m\u00e5tte bare jobbe litt for det n\u00e5r jeg kom hjem.\u00a0<\/p>\n \n BEDRE: Ann-Margreth har det bedre i dag, men understreker at hun fortsatt har tunge dager. FOTO: Privat\n <\/p>\n F\u00f8r Ann-Margreth dro fra Livslosen, hadde hun sammen med de ansatte skrevet en kriseplan om hva hun skulle gj\u00f8re hvis selvmordstankene dukket opp igjen.\u00a0<\/p>\n \u2013 Mye i livet mitt er uforandret og jeg har fortsatt dager der \u00abett steg frem og to tilbake\u00bb melder seg, men oppholdet p\u00e5 Livslosen og den fine oppf\u00f8lgingen jeg har f\u00e5tt, har gjort at jeg sitter med en f\u00f8lelse av at det skal ordne seg. \u00abDette orker jeg ikke mer\u00bb-f\u00f8lelsen har blitt erstattet med\u00a0\u00abdu har kommet gjennom heftigere ting enn det her\u00bb.<\/p>\n Alle kan ringe Livslosen\t<\/p>\n Ida Lindstr\u00f8m Dahl understreker at alle som sliter med selvmordstanker, uansett alvorlighetsgrad, er hjertelig velkomne til \u00e5 ringe Livslosen.<\/p>\n \u2013 Vi har hatt flere gjester som har kommet langt inn i m\u00f8rket, som har kommet til Livslosen som en \u00absiste sjanse\u00bb, og som i l\u00f8pet av oppholdet har ombestemt seg.\u00a0<\/p>\n Gjestene f\u00f8lges opp i etterkant av oppholdet. Lindstr\u00f8m Dahl forteller at mange f\u00e5r det bedre, ofte fordi de gjennom oppholdet har f\u00e5tt h\u00e5p og nye perspektiver gjennom samtaler og m\u00f8ter med menneskene p\u00e5 Livslosen.\u00a0<\/p>\n P\u00e5 Livslosen finnes det en vegg som er full av notater og brev fra tidligere gjester. Den kalles \u00abH\u00e5psveggen\u00bb.\u00a0<\/p>\n \n H\u00c5PSVEGGEN: Lapper med beskjeder og tanker fra tidligere gjester hos Livslosen. FOTO: Livslosen\n <\/p>\n \u2013 Snakk om det\u00a0\t<\/p>\n I 2024 ble det registrert 727 selvmord i Norge<\/a>. Vi sp\u00f8r Lindstr\u00f8m Dahl:\u00a0<\/p>\n \u2013 Hva mener Livslosen at skal til for \u00e5 f\u00e5 ned selvmordstallene?\u00a0<\/p>\n \u2013 Vi som samfunn m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 \u00e5pne samtalene og stille sp\u00f8rsm\u00e5lene om selvmord. Man m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis vite hva man skal gj\u00f8re med svarene man f\u00e5r, men man m\u00e5 vise at man st\u00e5r sammen med personen. At man sammen kan finne ut av hva som er neste steg, sier hun.\u00a0<\/p>\n Hvis du sliter med selvmordstanker, er det viktig at du deler det med noen, understreker Lindstr\u00f8m Dahl.\u00a0<\/p>\n Hjelp \u00e5 f\u00e5<\/p>\n Her kan du lese mer om Livslosen<\/a>. Du kan n\u00e5 dem p\u00e5 telefonnummer 458 45 463 eller p\u00e5 e-post livslosen@lovisenberg.no.\u00a0<\/p>\n Det finnes ogs\u00e5 hjelpetelefoner du kan ringe:<\/p>\n Mental helse 116 123<\/p>\n Kirkens SOS 22 40 00 40<\/p>\n Vis mer \u2013 Det kan v\u00e6re en du kjenner. Eller du kan ringe til oss i Livslosen eller til Mental Helses telefon. Det viktigste er at du ikke sitter med tankene alene.\u00a0<\/p>\n \u2013 For det finnes h\u00e5p, selv om det kan f\u00f8les fryktelig m\u00f8rkt n\u00e5r man sitter midt i det og ikke ser noen vei videre. Det f\u00f8rste steget er \u00e5 \u00e5pne seg om det!\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Frida f\u00f8lte at hun var en byrde for alle<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Be om hjelp\t<\/p>\n Ann-Margreth vet at mange sitter med selvmordstanker uten \u00e5 fortelle noen om det. Til dem vil hun si:\u00a0<\/p>\n \u2013 Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 be om hjelp. Ikke brenn inne med selvmordstankene. Det finnes steder \u00e5 ringe, der de i den andre enden sin jobb er \u00e5 m\u00f8te deg som medmenneske og \u00e5 gi deg h\u00e5p p\u00e5 veien. Og man trenger ikke \u00e5 ligge nede f\u00f8r man kan ringe. Det er bedre \u00e5 forebygge enn \u00e5 reparere.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Det har aldri v\u00e6rt farlig<\/p>\n <\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83536303.webp\" "\\"Da")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83567973.webp\" "\\"M\u00d8RKE")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83515649.webp\" "\\"Da")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83321013.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1757453535_897_83545850.webp\" "\\"Kj\u00f8per")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83568016.webp\" "\\"R\u00c5DGIVER")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/82359597.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/82925798.webp\" "\\"De")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1757453540_262_83316655.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83567975.webp\" "\\"BEDRE:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83568061.webp\" "\\"H\u00c5PSVEGGEN:")
<\/p>\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/81643956.webp\" "\\"Frida")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83502827.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/82695158.webp\" "\\"Helene")
<\/p>\n