{"id":311388,"date":"2026-08-03T17:25:25","date_gmt":"2026-08-03T17:25:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/311388\/"},"modified":"2026-08-03T17:25:25","modified_gmt":"2026-08-03T17:25:25","slug":"vulkanfrykt-etter-jordskjelv-urovekkende","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/311388\/","title":{"rendered":"Vulkanfrykt etter jordskjelv: – Urovekkende"},"content":{"rendered":"

Fredag kveld klokka 19.46 begynte bakken \u00e5 riste<\/a> n\u00e6r turistfavoritten Napoli i S\u00f8r-Italia. Jordskjelvet, som hadde en styrke p\u00e5 4,7, sendte folk hals over hode ut av hjemmene sine.<\/p>\n

Mange tilbrakte natta i biler, p\u00e5 gata eller i mottaksomr\u00e5der, av frykt for at bygningene de bodde i skulle rase sammen.<\/p>\n

Skjelvet f\u00f8rte til str\u00f8mbrudd, problemer i kollektivtrafikken og skader p\u00e5 en kai i Pozzuoli. If\u00f8lge italienske medier raste deler av en klippe og flere ubebodde bygninger sammen.<\/p>\n

Minst 26 personer ble skadet og rundt 300 personer er evakuert fra hjemmene sine.<\/p>\n

JORDSKJELV: Et jordskjelv med styrke 4,7 har rammet et vulkansk omr\u00e5de utenfor Napoli i S\u00f8r-Italia.<\/p>\n

Men det var ikke bare styrken p\u00e5 skjelvet som gjorde at forskere og myndigheter sperret opp \u00f8ynene:<\/p>\n

Episenteret for skjelvet var Campi Flegrei – et omr\u00e5de som rommer Europas st\u00f8rste vulkanske krater. <\/p>\n

Katastrofale f\u00f8lger\t<\/p>\n

Dagbladet har snakket med Hans J\u00f8rgen Kj\u00f8ll, geolog og forsker ved Universitetet i Oslo, om hva skjelvet kan bety.<\/p>\n

Kj\u00f8ll forteller at selv om det er veldig vanskelig \u00e5 forutsi et vulkanutbrudd, s\u00e5 er det flere faktorer som kan avsl\u00f8re om et utbrudd er p\u00e5 vei.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KNUST AV STEINMASSER: En parkert bil ble truffet da store steinblokker raste ut fra fjellsida i Pozzuoli. Foto: Alessandro Garofalo \/ LaPresse \/ AP\n <\/p>\n

– Noen slike faktorer er jordskjelv, landheving – alts\u00e5 at overflaten over vulkanen stiger – og utslipp av gasser fra varme kilder. Dette blir fulgt med p\u00e5 ekstremt tett av fagfolk i Italia, forklarer han.<\/p>\n

– Skulle et stort utbrudd skje, vil f\u00f8lgene kunne bli katastrofale. Det bor mange mennesker i omr\u00e5dene rundt, og selv om man evakuerer mennesker, vil de materielle skadene kunne bli ekstremt store.<\/p>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor bekymret han blir som geolog, svarer Kj\u00f8ll:<\/p>\n

– Det begynner \u00e5 tegnes et bilde som tilsier at det er noe som skjer i undergrunnen under vulkanen – det er sikkert. N\u00e5r det kommer grunne skjelv av denne st\u00f8rrelsen er det urovekkende. Men tida vil vise hva det egentlig betyr.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kraftig skjelv ved Napoli: – Vi var redde<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kraftigste p\u00e5 40 \u00e5r\t<\/p>\n

Skjelvet fredag kveld er if\u00f8lge The Guardian<\/a> det kraftigste som er registrert i omr\u00e5det p\u00e5 40 \u00e5r. Kj\u00f8ll sier jordskjelvet f\u00f8rst og fremst er dramatisk fordi det f\u00f8rte til flere skadede og store materielle \u00f8deleggelser.<\/p>\n

– Et isolert jordskjelv beh\u00f8ver ikke bety at et nytt jordskjelv av samme st\u00f8rrelse er n\u00e6rt forest\u00e5ende. Men hvis flere av faktorene jeg nevnte tidligere er tilstede, kan det bety at et utbrudd er p\u00e5 vei.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FRYKTER NYE SKJELV: Redningsarbeidere hjelper innbyggere i Pozzuoli etter jordskjelvet med styrke 4,7. Mange tilbragte natta utend\u00f8rs av frykt for nye rystelser. Foto: Salvatore Laporta \/ Reuters\n <\/p>\n

Han beroliger med at hans italienske kolleger f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan det hele utvikler seg videre.<\/p>\n

– Det skal ogs\u00e5 sies at det er uvisst hva som har utl\u00f8st dette skjelvet. I vulkanske omr\u00e5der kan man tenke seg at slike rystelser kan skje fordi magma beveger seg under bakken. Men det er ogs\u00e5 andre muligheter slik som bevegelse av gass og varmt vann som kan v\u00e6re med \u00e5 utl\u00f8se slike jordskjelv.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Hans J\u00f8rgen Kj\u00f8ll er geolog og forsker, her fotografert ved en av Islands yngste lavastr\u00f8mmer. Foto: Universitetet i Oslo\n <\/p>\n

– Kan et slikt jordskjelv v\u00e6re et tegn p\u00e5 at magma eller gass beveger seg under bakken, eller er det for tidlig \u00e5 si?<\/p>\n

– Det kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at trykket i magmaen \u00f8kte eller at gass og varmt vann beveger seg i undergrunnen. Det er mye jobb som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 finne ut hva som har utl\u00f8st skjelvet, men dette er det geologer og geofysikere som arbeider med kontinuerlig.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Overlevde katastrofe – \u00f8delagt av turist<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ikke som Vesuv\t<\/p>\n

Mange forbinder Napoli med Vesuv<\/a>, den ikoniske vulkanen som ruver over Napolibukta.<\/p>\n

Vesuv er en av verdens mest ber\u00f8mte vulkaner, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av det katastrofale utbruddet i \u00e5r 79. Da ble de romerske byene Pompeii, Herculaneum, Oplontis og Stabiae begravd av vulkansk materiale.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FRA ROMMET: Dette bildet av Vesuv og Napolibukta er tatt av astronaut Sophie Adenot ombord p\u00e5 Den internasjonale romstasjonen. Foto: Sophie Adenot \/ ESA \/ NASA\n <\/p>\n

Men Campi Flegrei<\/a> er noe annet. Det er ikke en klassisk, kjegleformet vulkan med en tydelig topp.<\/p>\n

Det er en kaldera – en kollapset vulkan. Et enormt vulkansk omr\u00e5de der store deler av systemet ligger under bakken, under byomr\u00e5der og delvis under Napolibukta.<\/p>\n

– Campi Flegrei har hatt mange store og kraftige utbrudd gjennom geologisk tid som har dekket omr\u00e5det med store mengder vulkansk aske, sier Kj\u00f8ll.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

H\u00e5rreisende oppdagelse: Familien utslettet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

En av Europas farligste\t<\/p>\n

Campi Flegrei ligger vest for Napoli, rundt blant annet byen Pozzuoli, som ble hardt rammet av skjelvet fredag. I landskapet finnes mange kratere, varme kilder, gassutslipp og gamle vulkanske strukturer.<\/p>\n

Omr\u00e5det omtales ofte som en av Europas farligste vulkaner, og noen ganger som en supervulkan<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abDE BRENNENDE MARKENE\u00bb: Campi Flegrei er en enorm vulkansk kaldera nordvest for byen Napoli i Italia. Det meste av kalderaen ligger under havflaten. Foto: NTB\n <\/p>\n

Forskere bruker gjerne det begrepet mer forsiktig, men bakgrunnen er at systemet tidligere har hatt sv\u00e6rt store og eksplosive utbrudd.<\/p>\n

Det st\u00f8rste kjente utbruddet i omr\u00e5det skjedde for rundt 39 000 \u00e5r siden, og spredte vulkansk materiale over store deler av regionen. Et annet stort utbrudd skjedde for rundt 15 000 \u00e5r siden.<\/p>\n

Siste utbrudd i Campi Flegrei skjedde i 1538, da vulkankjeglen Monte Nuovo ble dannet n\u00e6r Pozzuoli.<\/p>\n

Men det som gj\u00f8r Campi Flegrei spesielt krevende, er ikke bare hva som ligger under bakken. Det er ogs\u00e5 det som ligger opp\u00e5.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Rystet verden: – Maktesl\u00f8s<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Millioner bor p\u00e5 vulkanen\t<\/p>\n

I og rundt dette vulkanske systemet bor det sv\u00e6rt mange mennesker. Napoli er en millionby, og store tettbygde omr\u00e5der ligger tett p\u00e5 eller over deler av kalderaen.<\/p>\n

– Det er nettopp det som gj\u00f8r Campi Flegrei s\u00e5 utfordrende, p\u00e5peker Kj\u00f8ll.<\/p>\n

– F\u00f8lgene av et \u00abworst case scenario\u00bb – alts\u00e5 et massivt utbrudd – er rett og slett katastrofale for de som bor i n\u00e6rheten. Det kan v\u00e6re sv\u00e6rt \u00f8deleggende.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n APOKALYPSE: Slik s\u00e5 kunstneren John Martin for seg Vesuvs utbrudd da han malte \u00abThe Destruction of Pompeii and Herculaneum\u00bb i 1822.\n <\/p>\n

Han trekker fram vulkanene p\u00e5 Island, som til sammenligning har oppf\u00f8rt seg relativt greit de siste \u00e5rene. Lavaen der er tyntflytende og f\u00f8lger daler mot havet.<\/p>\n

– Magmaen under Campi Flegrei er kompleks og har historisk oppf\u00f8rt seg mer voldsomt og produsert store mengder aske som har dekket omr\u00e5dene rundt vulkanen, forteller Kj\u00f8ll.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Vi har blod p\u00e5 hendene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Ikke noe man \u00f8nsker\t<\/p>\n

Et stort, eksplosivt utbrudd kan gi aske, gass, stein og i verste fall pyroklastiske str\u00f8mmer – gl\u00f8dende skyer av aske, gass og stein som kan bevege seg sv\u00e6rt raskt og v\u00e6re d\u00f8delige.<\/p>\n

– Hvis Campi Flegrei skulle f\u00e5 et st\u00f8rre utbrudd: Hva er det verste som kan skje for Napoli-omr\u00e5det?<\/p>\n

– Som geolog er fokuset mitt p\u00e5 hva som skjer under bakken. Men Campi Flegrei har en historie med store og voldsomme utbrudd. Worst case scenarioet – et stort, eksplosivt utbrudd – er ikke noe man \u00f8nsker.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LEVENDE: Campi Flegrei er kjent for at bakken hever og senker seg, nesten som om omr\u00e5det \u00abpuster\u00bb. Slike bevegelser kan skje n\u00e5r trykket endrer seg i det vulkanske systemet under bakken. Foto: Carmine Minopoli \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

Kj\u00f8ll forteller at skjelvet kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at trykket i magmaen \u00f8kte eller at gass og varmt vann beveger seg i undergrunnen.<\/p>\n

– Det er mye jobb som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 finne ut hva som har utl\u00f8st skjelvet. Men dette er det geologer og geofysikere som arbeider med kontinuerlig.<\/p>\n

– Enorm byrde\t<\/p>\n

Etter hovedskjelvet fredag kveld ble det registrert rundt 60 nye rystelser, if\u00f8lge Italias nasjonale institutt for geofysikk og vulkanologi.<\/p>\n

Italias minister for sivilbeskyttelse og havpolitikk, Nello Musumeci, ba folk v\u00e6re forsiktige og advarte om at den vulkanske aktiviteten ikke var over.<\/p>\n

En ekspert sier til La Repubblica Napoli<\/a> at \u00abenda sterkere skjelv ikke kan utelukkes\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SOV UTE: Innbyggere i Pozzuoli forberedte seg p\u00e5 \u00e5 tilbringe natta p\u00e5 gata etter jordskjelvet med styrke 4,7 fredag kveld. Mange fryktet nye rystelser. Foto: Salvatore Laporta \/ Reuters\n <\/p>\n

Kj\u00f8ll forteller at det er veldig vanskelig \u00e5 utelukke noe i geologi simpelthen fordi skjelvet skjer p\u00e5 3000 meters dyp. Men det vulkanske systemet er enda dypere, og det er vrient \u00e5 vite n\u00f8yaktig hva som skjer der nede.<\/p>\n

– I de kommende dagene og ukene blir det viktig for geologene og geofysikerne \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 dataene fra instrumentene som er utplassert i omr\u00e5det. Hva skjer med jordoverflaten – heves den eller synker den? \u00d8ker utslippet av vulkanske gasser i omr\u00e5det? \u00d8ker temperaturen i de varme kildene? Kommer det flere store skjelv eller mange sm\u00e5?<\/p>\n

– Disse faktorene og flere til vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 danne beslutningsgrunnlaget for forskerne som skal informere og r\u00e5dgi myndighetene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TURISTFAVORITT: Napoli og Napolibukta er blant Italias mest kjente reisem\u00e5l. I bakgrunnen ruver vulkanen Vesuv, en av verdens mest ber\u00f8mte vulkaner. Foto: Olga Gavrilova \/ Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n

Kj\u00f8ll misunner ikke de som sitter med beslutningsmyndighet i det aktuelle omr\u00e5det.<\/p>\n

– Det m\u00e5 v\u00e6re en enorm byrde \u00e5 skulle ha det ansvaret. Det er utrolig mange ukjente faktorer og ingen vet n\u00f8yaktig hvilke signaler som kommer og hva disse betyr. Dette er utrolig komplekse systemer.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Smurte p\u00e5 kroppen: Seks\u00e5ring d\u00f8de<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00abPustende\u00bb vulkaner\t<\/p>\n

For innbyggerne i Napoli, Pozzuoli og omr\u00e5dene rundt er frykten h\u00f8yst konkret. De har kjent bakken riste. Noen har sett bygninger sprekke, og mange har m\u00e5ttet sove ute.<\/p>\n

Samtidig er det viktig \u00e5 skille mellom jordskjelvfare og vulkanfare.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UTRYGT: Det r\u00f8de feltet er faresonen fra Campi Flegrei i Napoli-omr\u00e5det. Til h\u00f8yre p\u00e5 kartet kan man se Vesuv. Illustrasjon: Civil Protection Departement\n <\/p>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om man kan f\u00e5 mange skadelige jordskjelv i Campi Flegrei uten at det n\u00f8dvendigvis ender i et utbrudd, svarer Kj\u00f8ll klart:<\/p>\n

– Ja, det kan man, heldigvis. Slike vulkaner \u00abpuster\u00bb.<\/p>\n

N\u00e5r magmatrykket \u00f8ker i undergrunnen, l\u00f8ftes bergartene over og det gj\u00f8r ogs\u00e5 overflata. Dersom det dannes en ny vei for magmaen, for eksempel gjennom oppsprekking som kan f\u00f8re til jordskjelv, vil trykket reduseres og overflaten kan synke igjen.<\/p>\n

– Dette kan skje gjennom mange sykluser. Det kreves at magma fylles p\u00e5 nedenfra, som igjen er avhengig av mange andre kompliserte og til dels d\u00e5rlig forst\u00e5tte geologiske prosesser. Vi m\u00e5 rett og slett bare vente og se.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Fredag kveld klokka 19.46 begynte bakken \u00e5 riste n\u00e6r turistfavoritten Napoli i S\u00f8r-Italia. Jordskjelvet, som hadde en styrke…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":311389,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,1133,22,23,15532,13,30,28,29,14,16,26,27,412,25090,15383],"class_list":["post-311388","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-jordskjelv","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-napoli","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-utenriks","tag-vesuv","tag-vulkanutbrudd"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117032749536652799","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311388","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=311388"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311388\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/311389"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=311388"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=311388"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=311388"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}