![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/1785819669_631_37e75351-8d99-3ca2-8b6c-f7ed35c672b5.jpeg\")
<\/p>\nLes ogs\u00e5<\/p>\n
Ser etter mer enn sterke resultater<\/a> <\/p>\n
Fennessy peker p\u00e5 at produktivitetsveksten i Norge har v\u00e6rt \u00abeksepsjonelt svak\u00bb de siste \u00e5rene.<\/p>\n
\u2013 Vi b\u00f8r vel si med en gang at Norge ikke skiller seg ut p\u00e5 dette omr\u00e5det. Alle de avanserte \u00f8konomiene har opplevd avtakende produktivitetsvekst, s\u00e6rlig siden den globale finanskrisen, sier Fennessy til E24 p\u00e5 videolink fra London.<\/p>\n
Men han legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 det i Norge ettersom landet ofte blir fremhevet som en sv\u00e6rt produktiv \u00f8konomi, noe det fortsatt er. <\/p>\n
\u2013 Dette betyr ikke at hele forestillingen om Norge som en produktiv \u00f8konomi er en stor myte eller noe slikt. Det handler mer om \u00e5 sette det i perspektiv og se p\u00e5 hvordan utviklingen har v\u00e6rt de siste par ti\u00e5rene, sier han. <\/p>\n
Hvis man ser p\u00e5 BNP-veksten fordelt p\u00e5 sektor og sammenligner med produktiviteten finner man ingen tydlig sammenheng, forteller Fennessy. <\/p>\n
![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/a20bb611-bffb-37e0-951a-07c09f7adff2.jpeg\")
Rory Fennessy <\/p>\n
Senior\u00f8konom i Oxford Economics<\/p>\n
\u2013 Jeg tror derfor ikke n\u00f8dvendigvis at dette er et sammensetningsproblem, i den forstand at \u00f8konomien bare har beveget seg over i sektorer med lavere produktivitet de siste \u00e5rene. Jeg tror det er et bredt produktivitetssjokk, hvor sv\u00e6rt mange sektorer har slitt.<\/p>\n
H\u00f8ye reall\u00f8nninger <\/p>\n
Samtidig har den sterke posisjonen til fagforeninger og kollektive l\u00f8nnsforhandlinger gjort at l\u00f8nnskostnadene per enhet har skutt i v\u00e6ret. <\/p>\n
\u2013 Hvis man sammenligner reall\u00f8nnsveksten i Norge med andre europeiske land, har den v\u00e6rt langt sterkere i Norge de siste par \u00e5rene. Det skyldes at Norge har et langt mer samarbeidsbasert system for \u00e5 sikre at h\u00f8yere levekostnader blir kompensert gjennom l\u00f8nningene. Det skaper en form for rigiditet i arbeidsmarkedet, sier Fennessy. <\/p>\n
Han understreker at systemet har fungert godt lenge fordi Norge har hatt en sv\u00e6rt produktiv \u00f8konomi, men at den n\u00e5 lavere produktivitetsveksten har avdekket en stivhet i systemet. <\/p>\n
\u2013 Systemet trenger en underliggende produktivitetsvekst for at dette ogs\u00e5 skal v\u00e6re b\u00e6rekraftig for arbeidsgiverne, sier \u00f8konomen. <\/p>\n
\u2013 Hvis l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene gir sterk l\u00f8nnsvekst, m\u00e5 bedriftene bli mer produktive slik at de ikke overf\u00f8rer de h\u00f8yere l\u00f8nnskostnadene til forbrukerne.<\/p>\n
Boligkrise bidrar til h\u00f8y inflasjon <\/p>\n
Fennessy peker p\u00e5 at omtrent en tredjedel av den norske kjerneinflasjonen skyldes en svak boligbygging som har f\u00f8rt til kraftig vekst i husleiene. <\/p>\n
\u2013 Betyr det at boligpolitikken nesten er like viktig som pengepolitikken i kampen mot inflasjonen, og at tiltak i boligmarkedet ville v\u00e6rt mer effektive for \u00e5 trekke inflasjonen ned enn \u00e5 heve renten?<\/p>\n
\u2013 Ja, absolutt, sier Fennessy. <\/p>\n
Men der sentralbanken kan handle raskt og uavhengig, beveger boligpolitikken seg langt saktere. <\/p>\n
\u2013 Hvis man fors\u00f8ker \u00e5 bekjempe inflasjonen i en situasjon hvor man allerede har inflasjonspress som skyldes problemer i arbeidsmarkedet og manglende boligtilbud, blir det vanskelig. Disse to problemene er ogs\u00e5 grunnleggende sammenkoblet.<\/p>\n
\u2013 Folk flytter dit jobbene er. Boliger bygges der folk er. Dermed f\u00e5r man problemer som st\u00f8ter mot hverandre.<\/p>\n
Han mener det trengs strukturelle grep for \u00e5 f\u00e5 bukt med problemet p\u00e5 sikt:<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 ja, hvis man p\u00e5 et mer strukturelt og mellomlangsiktig grunnlag \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 inflasjonen ned, trenger man absolutt et bedre boligtilbud.<\/p>\n
Fennessy peker ogs\u00e5 p\u00e5 at norsk \u00f8konomi er sv\u00e6rt konsentrert i hovedstaden.<\/p>\n
\u2013 Det finnes ogs\u00e5 en st\u00f8rre diskusjon her. \u00d8konomien er ganske konsentrert i Oslo. Man trenger kanskje en bedre regional fordeling av \u00f8konomisk aktivitet. Det ville tatt mye av presset bort fra boligettersp\u00f8rselen.<\/p>\n
Kronen er en n\u00f8kkelrisiko <\/p>\n
Det tredje sentrale forholdet p\u00e5 tilbudssiden er den svake norske kronen, som pekes ut som en n\u00f8kkelrisiko for prisveksten fremover.<\/p>\n
\u2013 Basert p\u00e5 v\u00e5r modellering er norsk inflasjon prim\u00e6rt s\u00e5rbar for valutasvekkelse, snarere enn andre tilbudssidesjokk, skriver Fennessy i rapporten. <\/p>\n
Den norske kronen har svekket seg b\u00e5de mot amerikanske dollar og euro de siste \u00e5rene, til tross for at olje- og gassprisene tidvis har skutt i v\u00e6ret. <\/p>\n
Selv om dollaren har svekket seg bredt siden \u00abliberation day\u00bb i april 2025, og investorene har endret posisjonene sine, har kronen fortsatt \u00e5 ligge svakt an mot euro. <\/p>\n
Det er d\u00e5rlig nytt for norske forbrukere, ettersom nesten halvparten av det Norge importerer kommer fra eurosonen.<\/p>\n
Vanskelig jobb for Norges Bank <\/p>\n
\u2013 Har sentralbanken gamle verkt\u00f8y for en ny \u00f8konomi?<\/p>\n
\u2013 Ja, det synes jeg er en god diagnose. Men det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at sentralbankene har blitt overfl\u00f8dige, sier Fennessy.<\/p>\n
I rapporten legger han vekt p\u00e5 at sentralbanken i \u00f8kende grad benytter seg av fremoverskuende signaler for \u00e5 styre inflasjonsforventningene og unng\u00e5 kraftige svekkelser av kronen.<\/p>\n
\u2013 Selv om de p\u00e5 en m\u00e5te l\u00f8fter hendene og sier: \u00abJa, vi kan ikke h\u00e5ndtere tilbudssidesjokket eller strukturelle problemer p\u00e5 tilbudssiden\u00bb, kan de fors\u00f8ke \u00e5 sende et signal om at sentralbanken er villig til \u00e5 reagere dersom det oppst\u00e5r et eksternt sjokk, enten det gjelder energi, matpriser eller valutakursen, sier \u00f8konomen. <\/p>\n
Han mener det i hovedsak handler det om \u00e5 forhindre at folk endrer forventningene sine og begynner \u00e5 prise inn h\u00f8yere inflasjon.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5 er situasjonen slik at de riktignok kan f\u00e5 inflasjonen ned, men de m\u00e5 gj\u00f8re det gjennom langt mer aggressive innstramminger. <\/p>\n
Fennessy tror veien videre blir vanskelig fordi geopolitiske sjokk oftere sl\u00e5r kraftigere inn i energimarkedene. <\/p>\n
\u2013 I tillegg har vi klimaendringene. Se for eksempel p\u00e5 skogbrannene. Vi begynner \u00e5 bli mer bekymret for denne typen sjokk.<\/p>\n
\u2013 Jeg tror derfor sentralbankene ikke n\u00f8dvendigvis kommer til \u00e5 forkaste verkt\u00f8yene sine, men de m\u00e5 bruke dem annerledes.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Norges Banks manglende evne til \u00e5 f\u00e5 ned kjerneinflasjonen illustrerer utfordringene ved \u00e5 bruke renten til \u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":311786,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[1257,7995,60,61,2191,863,1710,62,30,28,241,17635,29],"class_list":["post-311785","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-boligbygging","tag-boligpolitikk","tag-business","tag-economy","tag-inflasjon","tag-london","tag-lonnsforhandlinger","tag-naeringsliv","tag-no","tag-norge","tag-norges-bank","tag-norsk-krone","tag-norway"],"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311785","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=311785"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311785\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/311786"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=311785"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=311785"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=311785"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}