Vis mer <\/p>\n
\u2013 Det man har av forskning p\u00e5 valutaintervensjoner, viser at det som regel kun har en midlertidig effekt, sier Magne \u00d8stnor.<\/p>\n
![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/1bd42ee2-5fd6-3cd6-a292-d1b256599a38.jpeg\")
Magne \u00d8stnor <\/p>\n
Valutastrateg ved DNB<\/p>\n
Han har et inntrykk av at effekten av USAs koordinerte kj\u00f8p av den japanske yenen sammen med Japan, en s\u00e5kalt valutaintervensjon, vil v\u00e6re ganske begrenset.<\/p>\n
Den amerikanske presidenten Donald Trump bekreftet st\u00f8ttekj\u00f8pet p\u00e5 s\u00f8ndag, if\u00f8lge The New York Times<\/a>. <\/p>\n F\u00f8r intervensjonen hadde yenen ikke v\u00e6rt svakere p\u00e5 40 \u00e5r<\/a>. Mandag ettermiddag handles en amerikansk dollar for rundt 156,6 yen, ned fra rundt 163,7 en uke tidligere. <\/p>\n Det er spekulanter som m\u00e5 st\u00e5 bak svekkelsen hvis det skal ha en mer varig effekt, mener \u00d8stnor.<\/p>\n \u2013 Om svekkelsen er basert p\u00e5 en mer fundamental analyse, at man i Japan mener japansk \u00f8konomi trenger en svakere valuta, s\u00e5 er dette n\u00e6rmest d\u00f8mt til \u00e5 mislykkes, sier han.<\/p>\n \u2013 Ganske pussig <\/p>\n Den amerikanske finansministeren Scott Bessent har sagt at han mener den japanske yenen virker veldig undervurdert, if\u00f8lge Reuters<\/a>. \u00d8stnor peker p\u00e5 at det ikke er et eksakt regnestykke som viser om en valuta er under- eller overvurdert.<\/p>\n \u2013 Du kan like gjerne hevde at dette er en n\u00f8dvendig korreksjon etter \u00e5r hvor Japan har hatt lav vekst. De har en uheldig populasjonsutvikling, alts\u00e5 eldes arbeidsstyrken kraftig i Japan. Det kan ogs\u00e5 sies at de trenger en svakere yen for \u00e5 opprettholde konkurranseevnen. <\/p>\n Valutastrategen peker p\u00e5 at USA har v\u00e6rt kritiske n\u00e5r andre land har intervenert i valutamarkedet.<\/p>\n \u2013 USA har lenge v\u00e6rt p\u00e5 den banehalvdelen hvor man sier at markedet skal bestemme prisen i valutamarkedet. <\/p>\n Han stusser over at USA valgte \u00e5 selge euro i stedet for dollar for \u00e5 kj\u00f8pe yen.<\/p>\n \u2013 Det er ogs\u00e5 ganske pussig, sier \u00d8stnor.<\/p>\n \u2013 Hvis man i det hele tatt skal ha h\u00e5p om at intervensjoner fungerer, s\u00e5 m\u00e5 du f\u00e5 markedet til \u00e5 tro at du mener det s\u00e5 sterkt at du er villig til \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6rmest hva som helst.<\/p>\n \u2013 Tidligere sett noen episoder <\/p>\n Det er fortsatt usikkert hvor mye yen USA har kj\u00f8pt, men oppgangen er st\u00f8rre enn ved tidligere oppkj\u00f8p, if\u00f8lge Bloomberg.<\/p>\n I 1998 ble det ogs\u00e5 gjort et koordinert oppkj\u00f8p etter at landet opplevde en periode med kraftige verdifall. I 2011 var det derimot et koordinert salg, da landet fors\u00f8kte \u00e5 svekke en uvanlig sterk yen, if\u00f8lge The New York Times.<\/p>\n \u2013 Ellers s\u00e5 tilh\u00f8rer egentlig slike koordinerte intervensjoner en litt annen tid. En tid da valutakurser ikke var flytende, men styrt av sentralbankene rundt omkring i verden, sier \u00d8stnor. <\/p>\n Japan alene skal ha brukt rundt 53 milliarder dollar torsdag, if\u00f8lge Bloomberg. <\/p>\n \u2013 Japan har en begrenset mengde valutareserver. N\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 styrke sin egen valutakurs, s\u00e5 m\u00e5 de bruke det de har av valutareserver for \u00e5 kj\u00f8pe sin egen valuta, sier \u00d8stnor.<\/p>\n \u2013 Det hadde v\u00e6rt veldig mye enklere om det hadde v\u00e6rt motsatt, for da kunne sentralbanken ha trykket nye japanske yen som de kunne ha solgt, sier \u00d8stnor.<\/p>\n Kan \u00f8ke amerikanske l\u00e5nekostnader <\/p>\n Japan er den st\u00f8rste utenlandske innehaveren av amerikanske statsobligasjoner. Japanske salg av disse obligasjonene for \u00e5 finansiere kj\u00f8pet av yen kan v\u00e6re d\u00e5rlig nytt for USA.<\/p>\n \u2013 Her ligger det et element av selvopprettholdelse. Urolige markeder, drevet av potensielt ekspansiv finanspolitikk fra Japan, kan spre seg til det amerikanske markedet for statsobligasjoner og dermed destabilisere dollaren, sier Louise Loo, leder for Asia-\u00f8konomi hos Oxford Economics, til CNBC<\/a>.<\/p>\n En svakere yen kan ogs\u00e5 f\u00f8re til h\u00f8yere inflasjon, og da kan den japanske sentralbanken vurdere \u00e5 sette en h\u00f8yere rente. <\/p>\n Innenlandske investorer kan i s\u00e5 fall bli fristet av h\u00f8yere japanske obligasjonsrenter til \u00e5 flytte penger ut av amerikanske statsobligasjoner og tilbake til japanske aktiva, if\u00f8lge The New York Times.<\/p>\n Det kan \u00f8ke l\u00e5nekostnadene i den amerikanske \u00f8konomien.<\/p>\n Scott Bessent skriver p\u00e5 X at USA ikke vil n\u00f8le med ytterligere inngrep.<\/p>\n Trump har ogs\u00e5 gjentatte ganger tatt til ordet for at en for sterk dollar skader amerikanske eksport\u00f8rer, if\u00f8lge The New York Times.<\/p>\n Samtidig har USA en sterk interesse for \u00e5 beholde dollaren som verdens dominerende reservevaluta.<\/p>\n Avhengig av energiimport fra Midt\u00f8sten <\/p>\n En svak yen er positiv for japansk eksport<\/a>, men den skaper ogs\u00e5 frykt for importert inflasjon i kj\u00f8lvannet av h\u00f8yere importerte energipriser.<\/p>\n