{"id":31623,"date":"2025-09-10T12:16:09","date_gmt":"2025-09-10T12:16:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/31623\/"},"modified":"2025-09-10T12:16:09","modified_gmt":"2025-09-10T12:16:09","slug":"the-drifter-anmeldelse-gamereactor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/31623\/","title":{"rendered":"The Drifter Anmeldelse – Gamereactor"},"content":{"rendered":"

Du befinner deg i en dunkelt opplyst katakombe. Et grotesk monster med gr\u00f8nne \u00f8yne, kalde og s\u00f8kende som laserstr\u00e5ler, kommer mot deg med sine lange, utstrakte lemmer som levende samuraisverd. Du fors\u00f8ker \u00e5 stikke det med en sl\u00f8v kniv. En fatal beslutning. Monsteret spidder deg. Smerte. Hvitt lys. Gjenf\u00f8delse.<\/p>\n

Du pr\u00f8ver igjen. Denne gangen gjemmer du deg i en liten krok. Monsteret trasker sakte videre, de tynne edderkoppbeina kiler deg i det svette ansiktet, bare millimeter unna. Du har overlevd. Men bare noen sekunder lenger enn forrige gang. I samme \u00f8yeblikk som du forlater skyggene, blir du spiddet igjen. Mer smerte. Hvitt lys. Gjenf\u00f8delse.<\/p>\n

\"The\"The<\/p>\n

Basert p\u00e5 denne beskrivelsen kunne man kanskje tro at The Drifter var et vanskelig Soulslignende spill. Eller et survival horror-spill. Men nei. Det er noe s\u00e5 enkelt som et godt gammeldags pek-og-klikk-spill, og et utmerket et av slagsen.<\/p>\n

Dette er en annonse:<\/p>\n

Det er store ord, men The Drifter viser hva det er verdt fra f\u00f8rste sekund. Spillet begynner med at vagabonden Mick Carter ankommer hjembyen sin i en godsvogn for \u00e5 delta i morens begravelse. Da de kommer frem til vannkanten, blir bilen plutselig angrepet av Sam Fisher-lignende spesialstyrker, og Carters medreisende blir gjennomhullet av kuler. Det sl\u00e5r stort sett an tonen.<\/p>\n

The Drifter er ikke redd for \u00e5 sjokkere, og det tar ikke lang tid f\u00f8r Carter selv lider en forferdelig skjebne. Han blir tatt til fange, bundet til et anker og kastet i det kalde og skitne havnebassenget. Som spiller fors\u00f8ker du desperat \u00e5 finne en l\u00f8sning, men uansett hvor mye du klikker, er det ingenting du kan gj\u00f8re. Skjermen g\u00e5r over i svart. Carter d\u00f8r.<\/p>\n

Og s\u00e5 vekkes han til live igjen i et smertefullt lysglimt. N\u00e5 kan du l\u00f8se ham, og spillet kan virkelig begynne.<\/p>\n

\"TheDe stemningsfulle skjermbildene mellom hvert kapittel gir spillet en nesten filmatisk presentasjon, til tross for den pikselerte grafikken.<\/p>\n

Dette er en annonse:<\/p>\n

Det sentrale mysteriet om hvordan du kan overleve din egen d\u00f8d danner grunnlaget for spillet, men f\u00f8rst er det mer presserende sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvem \u00f8nsker deg d\u00f8d? Hvorfor forsvinner hjeml\u00f8se p\u00e5 mystisk vis? Og hva skjedde med journalisten som agentene tok samtidig som de tok deg?<\/p>\n

F\u00f8rste halvdel av spillet minner litt om 90-tallsklassikere som Gabriel Knight: Sins of the Father og Broken Sword: Shadows of the Templar. Ved hjelp av et kart kan du bevege deg mellom en liten h\u00e5ndfull forskjellige steder; den savnede journalistens kontor, din ekskones hjem, kirkeg\u00e5rden og den nevnte vannkanten. P\u00e5 hvert sted befinner det seg vanligvis \u00e9n eller to personer som du m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 manipulere eller distrahere. Den gretne graveren vil for eksempel ikke slippe Carter inn i morens begravelse, mens resepsjonisten i lokalavisen fors\u00f8mmer alle sine plikter, bortsett fra \u00e9n: \u00e5 holde nysgjerrige bes\u00f8kende ute.<\/p>\n

Det er et standard pek-og-klikk-spill, men det gj\u00f8r ingenting, for g\u00e5tene er b\u00e5de morsomme og ikke minst logiske. Ja, du m\u00e5 fortsatt tenke utenfor boksen, men bare litt. Som omstreifer er Mick Carter vant til \u00e5 klare seg med begrensede ressurser, og du m\u00e5 ofte bruke de samme redskapene – for eksempel en termosflaske, en kniv eller en skrutrekker – til flere forskjellige g\u00e5ter. Dette gj\u00f8r g\u00e5tene mer realistiske enn i typiske pek-og-klikk-spill, der de ofte blir litt for MacGyver-aktige.<\/p>\n

Presentasjonen virker heller ikke revolusjonerende ved f\u00f8rste \u00f8yekast. Pikselgrafikk har dominert sjangeren siden begynnelsen av 2010-tallet, men sjelden har den v\u00e6rt s\u00e5 godt utf\u00f8rt som her. Det skyldes ikke minst den effektive bruken av lys og skygge. Scenene er aldri statiske, og flimrende lys, supplert med effekter som regn og vind, skaper en stemningsfull presentasjon. The Drifter viser at man ikke trenger ray-tracing og fotorealisme for \u00e5 skape stemningsfull og levende grafikk.<\/p>\n

\"ThePresentasjonen av The Drifter er uten sidestykke.<\/p>\n

Det som gj\u00f8r presentasjonen enda mer imponerende, er at den aldri kommer i veien for spillingen. The Drifter dropper mange av st\u00f8ttefunksjonene som nyere pek-og-klikk-spill bruker, som for eksempel muligheten til \u00e5 markere objekter eller et innebygd hint-system. Likevel satt jeg aldri for alvor fast, for viktige gjenstander og interaktive objekter er alltid godt synlige. Grensesnittet hjelper ogs\u00e5 til her. Hvis du allerede har unders\u00f8kt et objekt og det ikke er relevant for din videre fremgang, kan du ikke lenger klikke p\u00e5 det. I stedet blir mark\u00f8ren til et kryss, og du f\u00e5r en skriftlig observasjon i stedet for en muntlig replikk, en smart m\u00e5te \u00e5 begrense spillerens handlingsrom p\u00e5.<\/p>\n

Ellers er all dialog og alle observasjoner innlest med stor presisjon og innlevelse. The Drifter foreg\u00e5r i Australia, og den litt r\u00f8ffe australske dialekten passer perfekt til tonen i spillet. Spesielt Adrian Vaughan er helt enest\u00e5ende som v\u00e5r hardt pr\u00f8vede hovedperson, og hans mange gretne observasjoner mykes opp av en genuin varme som gj\u00f8r Carter til en tvers igjennom troverdig og sympatisk karakter, til tross for hans mange feil og mangler. Alle stemmeskuespillerne gj\u00f8r imidlertid en flott jobb, og jeg ble sv\u00e6rt overrasket da jeg s\u00e5 i rulleteksten at det bare var 5-6 personer som hadde lagt stemme til alle karakterene. Spillets synth-soundtrack fortjener ogs\u00e5 stor ros, da det g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med spillets handling og atmosf\u00e6re.<\/p>\n

\"The\"The<\/p>\n

Selv det beste stemmeskuespillet kan ikke l\u00f8fte et manus med d\u00e5rlig dialog og d\u00e5rlig sammenheng, men heldigvis er historien bare en annen parameter der The Drifter briljerer. Den starter som nevnt som en thriller, men sakte muterer handlingen og blir mer sci-fi-aktig, litt som The X-Files. Ja, til slutt sporer plottet faktisk helt av, men spillets forfatter klarer likevel \u00e5 holde styr p\u00e5 alle tr\u00e5dene, og det er imponerende, for det er mye \u00e5 holde styr p\u00e5. Hvis jeg skal finne noe \u00e5 klage p\u00e5, mangler kanskje enkelte karakterer litt dybde, og historien fl\u00f8rter av og til med melodrama og klisjeer. Men alt i alt er dette en sv\u00e6rt liten kritikk.<\/p>\n

Sentralt i spillets plot st\u00e5r Mick Carters mystiske gjenoppstandelse i begynnelsen av spillet. Det viser seg raskt at dette ikke er noe billig engangsmirakel. Nei, Carter gjenoppst\u00e5r igjen og igjen. Denne sv\u00e6rt nyttige evnen er smart integrert i spillets gameplay, spesielt i de mange «boss-scenarioene», som er ekstremt pressede situasjoner der den minste feil kan f\u00f8re til din d\u00f8d og umiddelbare gjenoppstandelse.<\/p>\n

Med sv\u00e6rt f\u00e5 mulige handlinger er det din oppgave \u00e5 samhandle med de ulike hotspotene i riktig rekkef\u00f8lge. Nei, det h\u00f8res ikke veldig spennende ut n\u00e5r det beskrives s\u00e5 abstrakt, men i praksis fungerer det utrolig bra, og forh\u00e5pentligvis ga \u00e5pningen av denne anmeldelsen deg en liten forsmak p\u00e5 hva du kan forvente deg. Dialogen er kort, desperat og underbygger den ville handlingen n\u00e5r du for eksempel kaster deg ut av et vindu, hengende i en str\u00f8mkabel med et mystisk monster i h\u00e6lene. Du kommer til \u00e5 d\u00f8 mange ganger, men det er poenget, for gjennom dette l\u00e6rer du av feilene dine og kan til slutt gj\u00f8re en perfekt utf\u00f8rt flukt. Selv om det er en helt annen gimmick som lar deg oppn\u00e5 perfeksjon, minnet det meg litt om Superhot.<\/p>\n

\"TheI The Drifter st\u00e5r du ofte med ryggen mot veggen.<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 ikke trekke en parallell til spillets utvikling, for The Drifter virker som et spill som har l\u00e6rt av pek-og-klikk-sjangerens mange feilgrep og deretter skapt en n\u00e6r perfekt opplevelse. De Sierra-lignende d\u00f8dsfallene hindrer ikke spillet, men l\u00f8fter det til nye h\u00f8yder, og de t\u00e5pelige g\u00e5tene som ofte punkterte innlevelsen i seri\u00f8se pek-og-klikk-spill, er her erstattet av polerte og logiske hjernevridere.<\/p>\n

Av og til dukker det opp et spill som virker banebrytende uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 introdusere noe nytt. I stedet tar spillet elementer fra andre lignende titler og blander dem sammen p\u00e5 en s\u00e5 dyktig m\u00e5te at sjangeren som helhet tar et steg fremover. Vi kjenner dette fra \u00e5pne spill med Grand Theft Auto III eller FPS-sjangeren med Half Life 2. N\u00e5 har ogs\u00e5 pek-og-klikk-sjangeren f\u00e5tt et slikt spill. \u00c5 finne feil med The Drifter er like vanskelig som pikseljakt i klassiske pek-og-klikk-spill, og derfor fortjener det naturligvis h\u00f8yest mulig karakter.<\/p>\n

\"The\"The<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Du befinner deg i en dunkelt opplyst katakombe. Et grotesk monster med gr\u00f8nne \u00f8yne, kalde og s\u00f8kende som…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":31624,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-31623","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31623","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=31623"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/31623\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/31624"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=31623"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=31623"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=31623"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}