Ironisk<\/p>\n
Da Trump kom til makta, hadde flere et positivt syn p\u00e5 USA enn Kina i 36 land rundt omkring i verden. S\u00e5nn er det ikke lengre.<\/p>\n
Professor i statsvitenskap ved Rutgers University, Ross Baker, reagerer med falsk forundring.<\/p>\n
– Trump jo kjent for sin sjener\u00f8sitet, sin vilje til \u00e5 hjelpe fattige land, sin p\u00e5litelighet overfor sine allierte. Det er s\u00e5 mange gode ting \u00e5 si om USA n\u00e5, sier Baker ironisk til Dagbladet.<\/p>\n
<\/p>\n Sl\u00e5r alarm: – \u00d8nsker ikke fritt valg<\/p>\n <\/a><\/p>\n Funnene i unders\u00f8kelsen overrasker ham ikke det minste.<\/p>\n – Trump har i praksis forlatt Nato. Han har forkastet v\u00e5r mest effektive soft power, som var bruken av bistand til fattige land. Oppf\u00f8rselen hans mot andre utenlandske ledere er s\u00e5 brutal. Og n\u00e5 er Trump ansiktet til USA utad, sier Baker.\u00a0<\/p>\n Soft power, som er et begrep innen statsvitenskap, sier noe om evnen til \u00e5 p\u00e5virke andre land gjennom tiltrekning, kultur og verdier framfor r\u00e5 \u00f8konomisk eller milit\u00e6r makt.\u00a0<\/p>\n TIRADE: Donald Trump kom med tirade mot Iran da han m\u00f8tte pressen sammen med Nato-sjef Mark Rutte f\u00f8r Nato-toppm\u00f8tet i Ankara 8. juli. Video: AP.<\/p>\n Stort skift <\/p>\n Unders\u00f8kelsen er gjort blant 42 151 personer i 36 land mellom 8. februar og 13. mai i \u00e5r.\u00a0<\/p>\n 46 prosent av de spurte har n\u00e5 et positivt syn p\u00e5 Kina, mens bare 36 prosent har et positivt syn p\u00e5 USA. For tre \u00e5r siden var tallene henholdsvis 32 prosent til Kina og 58 prosent til USA.\u00a0<\/p>\n S\u00e6rlig i Asia og Midt\u00f8sten er skiftet mot Kina merkbart. Men ogs\u00e5 blant USAs n\u00e6rmeste naboer, Mexico og Canada, er synet p\u00e5 Kina mer positivt enn synet p\u00e5 USA. Det samme gjelder europeiske land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania og Italia.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Ny Gr\u00f8nland-melding<\/p>\n <\/a><\/p>\n Norge er ikke blant landene i unders\u00f8kelsen, men i Sverige er det n\u00e5 19 prosent som har et positivt syn p\u00e5 USA, mens 27 prosent har et positivt syn p\u00e5 Kina. I 2023, da Joe Biden var USAs president, var det 55 prosent i Sverige som hadde et positivt syn p\u00e5 USA, og bare 12 prosent som hadde et positivt syn p\u00e5 Kina.\u00a0<\/p>\n Bare i seks land er synet p\u00e5 USA mer positivt enn synet p\u00e5 Kina. Det omfatter Israel, Japan, India, S\u00f8r-Korea, Filippinene og Polen.\u00a0<\/p>\n – I nesten to ti\u00e5r er det ett funn i Pew Research Centers globale unders\u00f8kelse som var like p\u00e5litelig som soloppgangen: At verden s\u00e5 mer positivt p\u00e5 USA enn Kina. Den \u00e6raen er over, mener Kina-ekspert Yanzhong\u202fHuang i tenketanken\u00a0Council on Foreign Relations<\/a>.\u00a0<\/p>\n Han mener funnene f\u00f8yer seg inn i rekka av andre unders\u00f8kelser.<\/p>\n KINA: Da president Donald Trump skulle m\u00f8te Kinas president Xi Jinping oppsto det bisarre scener blant pressefolkene. Video: X, Skingen\/Dagbladet<\/p>\n – Etter \u00e5revis med latterliggj\u00f8ring for kl\u00f8nete propaganda, har Beijings softpower-portef\u00f8lje endelig produsert noen fulltreffere. Kulturelt har\u00a0\u00abchinamaxxing\u00bb-fenomenet – en viral trend i sosiale medier hvor vestlig ungdom omfavner kinesiske livsstiler – gitt Kina en organisk prestisje som Japan og S\u00f8r-Korea lenge har hatt, forklarer Yanzhong.<\/p>\n Han mener imidlertid at den viktigste forklaringen er USAs fall.<\/p>\n – Dette er en historie som er drevet mer amerikansk nedgang i soft power enn av en kraftig \u00f8kning i Kinas popularitet, skriver Yanzhong.<\/p>\n – Trist<\/p>\n Ogs\u00e5 den danske Alliance of Democracies-stiftelsen, som ble startet av tidligere statsminister og Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen, har sett en liknende kollaps i synet p\u00e5 USA i en unders\u00f8kelse som ble publisert i mai.<\/p>\n <\/p>\n I strupen p\u00e5 Trump: – Styres av Israel<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Den raske nedgangen i synet p\u00e5 USA over hele verden er trist, men ikke sjokkerende. USAs utenrikspolitikk de siste 18 m\u00e5nedene har satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved det transatlantiske samarbeidet, innf\u00f8rt vide tollsatser og truet med \u00e5 invadere territoriet til en Nato-alliert, sier Fogh Rasmussen til Reuters<\/a>.\u00a0<\/p>\n I tillegg trekker han fram hvordan amerikanske kutt i hjelpen til Ukraina og hvordan den amerikanske krigen har f\u00f8rt til h\u00f8yere oljepriser.\u00a0<\/p>\n Det globale synet p\u00e5 USA har forverret seg for det andre \u00e5ret p\u00e5 rad, og er n\u00e5 verre enn synet p\u00e5 Russland, if\u00f8lge unders\u00f8kelsen. Den s\u00e5kalte demokrati-oppfatningsindeksen ble gjennomf\u00f8rt blant 94 000 spurte i 98 land.\u00a0<\/p>\n – Lager plan B<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84955749.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84969027.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/1786222694_18_84922671.webp\")
<\/p>\n