{"id":316903,"date":"2026-08-09T06:32:19","date_gmt":"2026-08-09T06:32:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/316903\/"},"modified":"2026-08-09T06:32:19","modified_gmt":"2026-08-09T06:32:19","slug":"ingen-visste-om-dem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/316903\/","title":{"rendered":"\u00abIngen\u00bb visste om dem"},"content":{"rendered":"

TJ\u00d8ME (Dagbladet): – Det vi er inne i n\u00e5, m\u00e5 v\u00e6re et av de mest hemmelige rommene i moderne norsk historie.<\/p>\n

Det sier J\u00f8rn Roger Bergland, styreleder i organisasjonen Tor\u00e5s Forts venner.<\/p>\n

Han st\u00e5r midt inne i et nedslitt rom fra 1940-tallet. Veggene rundt ham er flislagt med sprukne fliser, som skjuler en hemmelighet. Langs veggene i rommet er det malte fjell, veier og topografi. <\/p>\n

Rommet er et kart, som viser ulike steder i Norge.<\/p>\n

Det kartet, og rommet, ble brukt av spesialtrente, hemmelige agenter i Norge, forklarer Bergland.<\/p>\n

Tor\u00e5s Fort p\u00e5 Tj\u00f8me var nemlig agentskolen for en av de mest myteomspunne etterretningsgrenene i norsk etterkrigstid:<\/p>\n

Stay Behind.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TOPOGRAFI: Veggene i dette rommet har en gang vist det som er lokasjoner i Norge. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Agentskolen\t<\/p>\n

Etter andre verdenskrig ble Stay Behind opprettet i samarbeid med amerikanske CIA og britiske MI6.<\/p>\n

Grovt forenklet var det en gren innen de hemmelige tjenestene som trente p\u00e5 at Norge ble okkupert av Sovjetunionen, og hvordan de skulle fungere som agenter i skjul i et okkupert Norge.<\/p>\n

Stay Behind var hemmelig. S\u00e5 hemmelig at statsministere, ektefeller, andre etterretningsgrener, politi og forsvaret ikke skulle vite hvem de var.<\/p>\n

Det er fortsatt ikke kjent hvor stort Stay Behind-nettverket var, eller hvor mange som faktisk kjente til hemmeligheten.<\/p>\n

Men hemmelige agenter m\u00e5 ogs\u00e5 trene et sted, og dette stedet var Tor\u00e5s fort p\u00e5 Tj\u00f8me.<\/p>\n

Visste det ikke\t<\/p>\n

Tor\u00e5s fort ble startet p\u00e5begynt i 1938 av nordmenn, men det var tyskerne som fullf\u00f8rte st\u00f8rsteparten av fortet, forteller Bergland.<\/p>\n

Etter krigen tok forsvaret kontroll over fortet.\u00a0<\/p>\n

– Pistolen til den tyske kommandanten er utstilt her, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KOMMANDANT: Den tyske kommandanten p\u00e5 Tor\u00e5s fort hadde denne mauseren. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Men etter hvert ble det f\u00e6rre og f\u00e6rre menige soldater p\u00e5 Tor\u00e5s. Den vanlige forsvarsaktiviteten opph\u00f8rte, men forsvaret meddelte aldri at basen var lukket.<\/p>\n

– Mot slutten av 60-\u00e5ra ble det i \u00f8kende grad Stay Behind som drev her. Det er mange lokale, som moren min som vokste opp i n\u00e6rheten, som ikke egentlig visste om stedet, sier styreleder Bergland.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n V\u00c5PEN: Her henger b\u00e5de Mauser M98K \u00f8verst og den norske Kragen nederst. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Oljet\u00f8nna\t<\/p>\n

I takt med Berlinmurens fall i 1989 og Sovjets kollaps p\u00e5 90-tallet ble Stay Behind mindre og mindre operative p\u00e5 Tj\u00f8me, forteller Bergland.<\/p>\n

P\u00e5 2000-tallet opph\u00f8rte forsvaret all aktivitet p\u00e5 Tor\u00e5s. Etter mye om og men er det n\u00e5 Tor\u00e5s Forts venner som besitter deler av bygningsmassene og eiendommen.<\/p>\n

En del av bygningsmassene er ikke kaserner, men enorme bunkere inne i fjellet.<\/p>\n

I dag er bunkerne museum, som viser fram fortets historie fra f\u00f8r krigen til v\u00e5re dager.<\/p>\n

– Da forsvaret forlot stedet s\u00e5 stengte de bare igjen. S\u00e5 det var fuktig, tomt og f\u00e6lt da vi fikk \u00e5pnet. Men det sto \u00e8n ting inne i et av bunkerrommene, en oljet\u00f8nne, sier Bergland.<\/p>\n

Da de helte ut olja oppdaget fortets venner noe rart. Haugevis med teknisk utstyr. Radiosendere og mottagere, og andre duppeditter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UTSTYR: Dette sambandsutstyret, og en kniv, l\u00e5 i bunnen av oljet\u00f8nna. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Ingen hadde serienummer eller merking.<\/p>\n

– Men dette er utstyr som CIA og MI6 ogs\u00e5 har brukt, sier styrelederen.<\/p>\n

Ingen fra forsvaret har offisielt bekreftet at Tor\u00e5s fort ble brukt til Stay Behind-aktiviteter. Dagbladet har snakket med kilder som bekrefter Berglands p\u00e5stander. Tor\u00e5s fort sin rolle i norsk etterkrigstid er ogs\u00e5 beh\u00f8rig dekket i boka \u00abNorges hemmelige h\u00e6r<\/a>\u00bb av Ronald Bye og Finn Sjue fra 1995. Fortet og Stay-Behind historien er ogs\u00e5 omtalt i T\u00f8nsberg Blad<\/a>.<\/p>\n

Dagbladet har ogs\u00e5 ringt den tidligere lederen av E-tjenestens etterretningsgruppe E-14, Ola Kaldager. Han humrer da Dagbladet sp\u00f8r om han kjenner til Tor\u00e5s fort.<\/p>\n

– Ja, litt kan du si, sier Kaldager med en lattermild tone.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MORSE: En morse-sender med b\u00e5ndtoppager. Det er ikke noe merking av produksjonssted eller land. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Super-ekspolsiv\t<\/p>\n

For de f\u00e5 innvidde var Tor\u00e5s stedet man ble oppl\u00e6rt til ulike grener av skjult virksomhet.<\/p>\n

De utvalgte var gjerne observert i m\u00e5nedsvis, eller \u00e5r, og ble hentet til Tor\u00e5s fra forskjellige deler av landet. Det var sjelden mer enn tre deltakere p\u00e5 Tor\u00e5s om gangen, forklarer Bergland.<\/p>\n

Prinsippet som ligger til grunn er en s\u00e5kalt\u00a0\u00abcelle\u00bb-logikk. Blir\u00a0\u00e9n tatt eller avsl\u00f8rt, skal det ikke kunne lede til andre.<\/p>\n

Men hva l\u00e6rer man s\u00e5 p\u00e5 en topphemmelig agentbase?<\/p>\n

Kartlesing, etterretning, kontraetterretning, skyting, sprenging og sabotasje er blant kodeordene.<\/p>\n

Sporene finnes fortsatt p\u00e5 Tor\u00e5s.<\/p>\n

Inne i skogen, skjult mellom fjellknausene i landskapet viser Bergland et stort krater.<\/p>\n

– Jeg t\u00f8r s\u00e5 vidt \u00e5 g\u00e5 her. Man vet jo ikke hvor dypt det egentlig g\u00e5r, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DYPT: Krateret etter sprengingen er flere meter dypt. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Her har Stay Behind-agentene trolig \u00f8vd p\u00e5 sprenging. If\u00f8lge\u00a0\u00abNorges hemmelige h\u00e6r\u00bb med det hyperpotente, norskproduserte sprengstoffet HMX<\/a>.<\/p>\n

Litt lenger borte i skogen ligger deler av gamle jernbanespor midt i skogen.<\/p>\n

– Du kan jo bare tenke hva de har \u00f8vd p\u00e5 her, sier Bergland og smiler.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BUNKER: Fra denne lille bunkeren kunne man avfyre eksplosivene i all trygghet. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Spionsjokolade\t<\/p>\n

Men det er ikke bare sambandsutstyr som har blitt funnet p\u00e5 Tor\u00e5s.<\/p>\n

– Da han ene som eier deler av eiendommen her skulle rydde i noe kratt fant han dette PVC-r\u00f8ret, forteller Bergland og smiler n\u00e5r han drar fram den tomme sylinderen.<\/p>\n

– Gjett hva som var inni?<\/p>\n

\u00d8ynene hans glir ned mot glassmonteret ved siden av. Freia melkesjokolade, Toro rett i koppen, Snurring.<\/p>\n

– Ingen av disse har datomerking. Dette er en ukesrasjon eller mer for en Stay Behind-agent, alt ettersom \u00e5rstiden, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SNURRING: F\u00f8r klima-b\u00f8lgen tok over for fullt pakket man produktet Snurring i hermetikk. Da holdt det lenge. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Mangel p\u00e5 datomerking til tross. Pakningene p\u00e5 maten vitner om at dette er mat fra enten seint 80-tall eller tidlig 90-tall.<\/p>\n

– S\u00e5 det betyr at det kan v\u00e6re Stay Behind-agenter som er i yrkesaktiv alder n\u00e5?<\/p>\n

– Ja, sier Bergland og legger til:<\/p>\n

– Jeg har vist dette fram til folk fra forsvaret og spurt om de har bestilt fra produsenter men bedt om \u00e5 fjerne datostemplingen.<\/p>\n

– Hva fikk du til svar?<\/p>\n

– Bare et stille smil.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"TJ\u00d8ME (Dagbladet): – Det vi er inne i n\u00e5, m\u00e5 v\u00e6re et av de mest hemmelige rommene i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":316904,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,4687,25304,24,25,15,2539,22,23,13,30,28,29,14,16,18572,26,27],"class_list":["post-316903","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-etterretning","tag-etterretningstjenesten","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-innenriks","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-spioner","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117064155518791284","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/316903","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=316903"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/316903\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/316904"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=316903"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=316903"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=316903"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}