For f\u00f8rste gang planlegger ESA \u00e5 lande en rover p\u00e5 m\u00e5nen. M\u00e5let er \u00e5 finne is, men ogs\u00e5 andre mineraler.<\/p>\n
\u2013 Astronauter som lander p\u00e5 m\u00e5nen, trenger vann. I tillegg kan vann brukes som rakettdrivstoff for videre ferder i rommet, forklarer professor Svein-Erik Hamran ved Universitetet i Oslo.<\/p>\n
Om ESA MAGPIE<\/p>\n
Form\u00e5let med MAGPIE (Mission for Advanced Geophysics and Polar Ice Exploration) er \u00e5 finne is og forst\u00e5 geologien p\u00e5 m\u00e5nens s\u00f8rpol. Dette er f\u00f8rste gang m\u00e5nens s\u00f8rpol blir utforsket. Dette er ogs\u00e5 f\u00f8rste gang Europa lander med en egen rover p\u00e5 m\u00e5nen.<\/p>\n
M\u00e5nelandingen er planlagt til 2028.<\/p>\n
Universitetet i Oslo er en del av prosjektet ved Svein-Erik Hamran. Han leder arbeidet med \u00e5 lage en georadar til roveren.<\/p>\n
Prosjektet ledes av ESA og det private selskapet ispace-EUROPE leder arbeidet med \u00e5 bygge roveren. Partnere i prosjektet er Tyskland (Technical University of Munich), Storbritannia (The Open University), Polen (KP Labs), Tsjekkia (Czech Technical University) og Norge (CENSSS ved Universitetet i Oslo).<\/p>\n
Han forteller at det er dyrt \u00e5 ta med det man trenger fra jorda. Derfor er det viktig \u00e5 se etter kilder til vann og drivstoff p\u00e5 m\u00e5nen. M\u00e5nen har mindre atmosf\u00e6re og tyngdekraft, noe som gj\u00f8r det veldig mye lettere \u00e5 dra videre derfra, for eksempel mot mars.<\/p>\n
\u2013 I fremtiden kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 se etter helium-3, fortsetter Hamran.<\/p>\n
Helium-3 (3He) er en form for helium som mange forskere mener kan brukes i en fusjonsreaktor. Helium-3 er ikke radioaktivt og gir ikke farlig avfall. Derfor er det en sv\u00e6rt gunstig energikilde. Det finnes ikke helium-3 p\u00e5 jorden, men forskere tror at det er gode sjanser for \u00e5 finne mye av det p\u00e5 m\u00e5nen fordi den ikke er beskyttet av et magnetfelt.<\/p>\n
Meld deg p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev<\/a><\/p>\n \u2013 M\u00e5nen kan f\u00e5 mye heliumpartikler fra sola med solvinden, forklarer Hamran. Over tid tror vi at det kan ha hopet seg opp mye helium der.<\/p>\n F\u00f8rste gang noen lander p\u00e5 m\u00e5nens s\u00f8rpol<\/p>\n Hovedform\u00e5let med prosjektet er \u00e5 finne is, men ogs\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 mer av geologien p\u00e5 m\u00e5nens s\u00f8rpol.<\/p>\n