![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84982933.webp\")
<\/p>\nI en kort pause fra vekterjobben snakker H\u00e5kon H\u00e6geland (30) i Kristiansand om hvorfor unge menn som han selv er mer bekymret enn f\u00f8r for framtida i arbeidslivet.<\/p>\n
Dette framg\u00e5r av YS’\u00a0Arbeidslivsbarometer for 2026, som n\u00e5 er klart.<\/p>\n
– De ser ikke helt hvordan de fysisk skal klare \u00e5 st\u00e5 i situasjonene. Det har blitt mange flere arbeidsoppgaver. Folk er mer krevende, for eksempel n\u00e5r de skal ha kundeservice, sier H\u00e6geland til Dagbladet.<\/p>\n
Han mener at dette skaper et press som b\u00e5de er mentalt og fysisk, p\u00e5 alle unge som kommer ut i arbeidslivet.<\/p>\n
– F\u00f8ler du selv ogs\u00e5 dette?<\/p>\n
– Ja, det gj\u00f8r jeg absolutt, sier H\u00e6geland, som i tillegg til vekterjobben har tillitsverv i YS-systemet.<\/p>\n
– Veldig mentalt trykk\t<\/p>\n
Det han forteller, illustrerer et sl\u00e5ende funn i \u00e5rets Arbeidslivsbarometer, som har blitt laget siden 2009:<\/p>\n
Unders\u00f8kelsen viser n\u00e5 at 13 prosent av menn under 45 mener de har h\u00f8y risiko for nedsatt arbeidskapasitet om fem \u00e5r, p\u00e5 grunn av helsa.<\/p>\n
Selv om dette fortsatt er litt mindre enn andre grupper, er tallet tredoblet siden 2020. Kvinner under 45 har en \u00f8kning fra 10 til 16 prosent i samme tidsrom.<\/p>\n
<\/p>\n
\n NEGATIV TREND: – S\u00e6rlig etter corona-pandemien begynte jo disse grafene \u00e5 utvikle seg negativt. Og s\u00e6rlig for unge menn, sier YS-leder Hans-Erik Skj\u00e6ggerud til Dagbladet. Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB\n <\/p>\n
– Mange unge ser veldig m\u00f8rkt p\u00e5 framtida, b\u00e5de det at de tror de ikke kommer til \u00e5 st\u00e5 s\u00e5 lenge i jobb, og det politiske rundt omkring i verden. Det skaper et veldig mentalt trykk, sier H\u00e6geland til Dagbladet p\u00e5 telefonen.<\/p>\n
– S\u00e6rlig unge menn\t<\/p>\n
If\u00f8lge Arbeidslivsbarometeret melder s\u00e6rlig unge med lav inntekt og kort utdanning om h\u00f8y risiko for at de om fem \u00e5r ikke lenger kan jobbe for fullt.<\/p>\n
Det har YS-leder Hans-Erik Skj\u00e6ggerud merket seg.<\/p>\n
– Vi har jo sett denne trenden over flere \u00e5r, og s\u00e6rlig etter corona-pandemien begynte jo disse grafene \u00e5 utvikle seg negativt. Og s\u00e6rlig for unge menn, sier han til Dagbladet.<\/p>\n
Skj\u00e6ggerud tror utdanning er et n\u00f8kkelord. Han peker p\u00e5 at blant dem som melder om d\u00e5rlig helse og er redde for \u00e5 bli uf\u00f8re, har mange kort utdanning og fysisk krevende yrker.<\/p>\n
– Det \u00e5 s\u00f8rge for at ungdommene kommer gjennom videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og aller helst f\u00e5r seg en fagutdanning, det er kanskje noe av det aller, aller viktigste.<\/p>\n
YS Arbeidslivsbarometer<\/p>\n
14 prosent\u00a0av\u00a0respondentene\u00a0i YS’ Arbeidslivsbarometer for 2026 tror\u00a0det er ganske eller sv\u00e6rt sannsynlig at de\u00a0m\u00e5 redusere egen arbeidsinnsats p\u00e5 grunn av redusert helse de\u00a0neste fem \u00e5rene.<\/p>\n
Det er en liten nedgang, fra 15 prosent i fjor, men en oppgang fra 10 prosent siden 2020.<\/p>\n
Fem\u00a0prosent mener det er sannsynlig at de er uf\u00f8retrygdet om fem \u00e5r.<\/p>\n
17 prosent av dem under 30 \u00e5r og 19 prosent av dem over 60 \u00e5r mener det er h\u00f8y risiko for at d\u00e5rlig helse vil sette ned arbeidskapasiteten. <\/p>\n
Yngre arbeidstakere, og s\u00e6rlig menn, har den kraftigste \u00f8kningen i sin vurdering av faren for \u00e5 f\u00e5 redusert arbeidskapasitet (se graf).<\/p>\n
P\u00e5 tvers av aldersgrupper, mener flest av dem med kort utdanning og lav inntekt at risikoen for nedsatt arbeidskapasitet er h\u00f8y (se graf).<\/p>\n
Arbeidsforskningsinstituttet har laget unders\u00f8kelsen p\u00e5 oppdrag fra YS.\u00a0 4 475\u00a0arbeidstakere har deltatt i \u00e5rets unders\u00f8kelse. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base p\u00e5 70 tusen personer. <\/p>\n
Kilde: YS<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
– Underbemanning\t<\/p>\n
Arbeidslivsbarometeret viser at en rekke av yrkene hvor flest f\u00f8ler risiko for nedsatt arbeidskapasitet krever fysisk innsats.\u00a0<\/p>\n
Blant disse er pleie og omsorg, serveringsbransjen, transport og samferdsel, industri, og barnehage\/skole.<\/p>\n
Dagbladet sp\u00f8r Skj\u00e6ggerud om skoler og barnehager. Der mente tre prosent i 2009-2023 at de hadde h\u00f8y risiko for \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet om fem \u00e5r. I perioden 2024-2026 hadde tallet steget til \u00e5tte prosent.<\/p>\n
Det er en sterkere \u00f8kning enn i andre yrker.<\/p>\n
– Hva er det egentlig som skjer i den bransjen?<\/p>\n
– B\u00e5de i den bransjen, og i pleie og omsorg og en del av de kommunale og fylkeskommunale tjenestene er underbemanning et element, sier YS-sjefen.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84987655.webp\")
<\/p>\n
\n \u00d8KNING: I skoler og barnehager er det en sterkere \u00f8kning i frykten for \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet enn i andre yrker. Her har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tatt med statsministeren til s\u00f8nnens barnehage under forrige valgkamp. Foto: Javad Parsa\/NTB\n <\/p>\n
– Emosjonelt stress\t<\/p>\n
Med andre ord: Det er ikke nok folk til den jobben som skal gj\u00f8res.<\/p>\n
– Her handler det nok i stor grad om emosjonelt stress. Man g\u00e5r hjem fra jobb etter \u00e5tte timer og f\u00f8ler at man har ikke f\u00e5tt gjort alt man skulle, sier Skj\u00e6ggerud.<\/p>\n
Han fastsl\u00e5r at det ikke er maskiner som rammes n\u00e5r en arbeidstaker i disse yrkene g\u00e5r hjem uten \u00e5 ha kunnet gi god nok service – men mennesker.<\/p>\n
– S\u00e5nt f\u00f8rer antakelig til h\u00f8yere emosjonelle stressniv\u00e5er. Som igjen kan sl\u00e5 ut i helseutfordringer, sier han.<\/p>\n
– Krever noe annet\t<\/p>\n
Dagbladet sp\u00f8r YS-lederen hva han tror er de viktigste truslene, som gj\u00f8r at unge melder om h\u00f8y risiko for uf\u00f8rhet og nedsatt arbeidskapasitet.<\/p>\n
– De siste 10-15 \u00e5ra tror jeg vi kan se at den yngste generasjonen krever noe annet enn det generasjonene tidligere har krevd. Kanskje krever de st\u00f8rre grad av oppf\u00f8lging og veiledning, tidligere i yrkeslivet, sier Skj\u00e6ggerud.<\/p>\n
Han mener dette m\u00e5 gj\u00f8res:<\/p>\n
– Det er kjempeviktig at arbeidsgivere har et sterkt blikk p\u00e5 hvordan de f\u00f8lger opp de yngste.<\/p>\n
– Er de unge s\u00e5 uselvstendige n\u00e5 for tida, er d\u00e9t grunnen?<\/p>\n
Til det sier YS-sjefen f\u00f8rst at \u00e5rsaken er vanskelig \u00e5 vite. S\u00e5 sier han at man likevel kan ha noen teorier – og g\u00e5r videre til \u00e5 nevne et par av de heteste.<\/p>\n
– F\u00e5r ikke brynt seg\t<\/p>\n
– Noen av de teoriene er jo at dette er en generasjon som har blitt veldig sterkt fulgt opp av foreldrene sine og kanskje i mindre grad enn tidligere generasjoner har f\u00e5tt brynt seg nok p\u00e5 utfordringer. At utfordringene i stor grad har blitt l\u00f8st for dem.<\/p>\n
YS-sjefen nevner ogs\u00e5 andre mulige \u00e5rsaker, som at opplevde forventninger er h\u00f8yere n\u00e5 enn de var f\u00f8r, og at sosiale medier kan bidra til en f\u00f8lelse av utilstrekkelighet, men understreker at det er teorier.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84987549.webp\")
<\/p>\n
\n MENER RISIKOEN \u00d8KER: Bygg og anlegg er en av bransjene hvor flere ansatte enn f\u00f8r mener \u00e5 ha h\u00f8y risiko for nedsatt arbeidskapasitet om fem \u00e5r. Her fra E18-utbyggingen ved Lysaker. Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB\n <\/p>\n
– Du nevnte i sted at de unge f\u00e5r stor beskyttelse fra foreldre. Risikerer de ikke \u00e5 g\u00e5 fra overbeskyttende foreldre til overbeskyttende arbeidsgivere?<\/p>\n
– Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Skj\u00e6ggerud og ler.\u00a0<\/p>\n
– Samtidig ser vi at hvis det er realitetene, s\u00e5 m\u00e5 vi kanskje n\u00e5 gj\u00f8re nettopp det. For vi m\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te forholde oss til at det er s\u00e5nn det er.<\/p>\n
– Kjempeviktig\t<\/p>\n
Det viktigste, mener YS-sjefen, er at arbeidslivet tar tak i det som avdekkes i \u00e5rets Arbeidslivsbarometer.<\/p>\n
– At det er nok folk p\u00e5 jobb i kommunale omsorgstjenester, det tror jeg er viktig. Og s\u00e5 tror jeg det er kjempeviktig at arbeidsgiverne f\u00f8lger opp de unge p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det man har gjort f\u00f8r, n\u00e5r de er tidlig i yrkeslivet sitt.<\/p>\n
Han har mer p\u00e5 hjertet:<\/p>\n
– Og s\u00e5 at vi fortsetter \u00e5 jobbe med \u00e5 avdekke hva det er p\u00e5 jobben som gj\u00f8r at folk blir slitne, eller opplever stress eller f\u00f8ler at de blir syke.<\/p>\n
<\/p>\n – Et vanvittig sl\u00f8seri<\/p>\n <\/a><\/p>\n – En annen virkelighet\t<\/p>\n Ogs\u00e5 vekter H\u00e5kon H\u00e6geland tror det kan v\u00e6re noe i at unge i dag kan ha blitt overbeskyttet hjemme.<\/p>\n – Blir man til en viss grad overbeskytta, og s\u00e5 kommer ut i arbeidslivet og ser en annen virkelighet, kan det v\u00e6re at man ikke takler dette s\u00e5 veldig bra. Men jeg vil ogs\u00e5 si at det er kanskje bare \u00e9n faktor av mange.<\/p>\n H\u00e6geland har, f\u00f8r jobben som vekter, ogs\u00e5 erfaring som butikkmedarbeider i en elektronikk-kjede.\u00a0Begge steder har han v\u00e6rt tillitsvalgt.\u00a0<\/p>\n N\u00e5 leder han Parat Ung, en del av YS-fagforbundet Parat.\u00a0<\/p>\n – Veldig mange mangler grunnleggende informasjon om sine egne rettigheter. Og mange st\u00e5r i arbeidssituasjoner hvor de, uten \u00e5 vite det, blir utnyttet, sier H\u00e6geland til Dagbladet p\u00e5 telefonen.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/1786302194_133_84590258.webp\")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84760427.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84987568.webp\")
<\/p>\n