{"id":319668,"date":"2026-08-11T23:10:35","date_gmt":"2026-08-11T23:10:35","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/319668\/"},"modified":"2026-08-11T23:10:35","modified_gmt":"2026-08-11T23:10:35","slug":"arendalsuka-samisk-sprak-nar-uit-snakker-om-samiske-sporsmal-hvem-skal-da-fa-snakke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/319668\/","title":{"rendered":"Arendalsuka, Samisk spr\u00e5k | N\u00e5r UiT snakker om samiske sp\u00f8rsm\u00e5l, hvem skal da f\u00e5 snakke?"},"content":{"rendered":"

Debattinnlegg<\/p>\n

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.<\/p>\n

Arendalsuka er Norges demokratifestival<\/a> <\/strong>og en av de viktigste arenaer for \u00e5 sette dagsorden i samfunnsdebatten. Hvem som inviteres til scenen, er derfor ikke en uviktig detalj. Det handler om hvem som f\u00e5r definere problemstillingene, formidle kunnskap og sette premissene for den offentlige samtalen.<\/p>\n

S\u00e1mi Siida UiTas<\/a> ser med undring<\/strong> p\u00e5 hvordan UiT har valgt \u00e5 presentere samiske sp\u00f8rsm\u00e5l under \u00e5rets Arendalsuke. UiTs ledelse er sterkt representert<\/a> p\u00e5 en rekke arrangementer om samiske temaer. Samtidig er samiske fagmilj\u00f8er ved UiT i liten grad synlige.<\/p>\n

Det reiser et enkelt, men grunnleggende<\/strong> sp\u00f8rsm\u00e5l: N\u00e5r UiT snakker om samiske sp\u00f8rsm\u00e5l, hvem mener man skal f\u00e5 snakke?<\/p>\n

UiT er ikke et hvilket som helst universitet<\/strong>. Det er Norges arktiske universitet \u2013 med det nasjonale ansvar for samisk forskning og formidling. Dette ansvaret er tydeliggjort i strategien fram mot 2030. Strategien heter Eallju<\/a> som er et nordsamisk ord for energi, virkekraft og p\u00e5gangsmot. Her sl\u00e5r UiT fast at universitetet skal styrke kompetansen \u00abom og for samiske og kvenske forhold\u00bb og v\u00e6re ledende p\u00e5 kunnskap om samisk spr\u00e5k, kultur, kunst og samfunnsliv.<\/p>\n

Strategien framhever ogs\u00e5 medvirkning<\/strong>, samskaping og mangfold i kompetanse, representasjon og perspektiver. Dette er gode m\u00e5l. Men verdien av en strategi viser seg ikke i ordene den bruker. Den viser seg i de valgene institusjonen foretar \u2013 og en samisk forskningsstrategi er fortsatt frav\u00e6rende ved UiT.<\/p>\n

N\u00e5r UiT setter det samiske p\u00e5 dagsordenen<\/strong> p\u00e5 en nasjonal arena, b\u00f8r samisk kompetanse og samiske perspektiver st\u00e5 sentralt. Dersom ledelsen blir universitetets fremste stemme, mens samiske fagmilj\u00f8er utelates i planlegging og deltakelse, oppst\u00e5r det et uheldig gap mellom strategi og praksis.<\/p>\n

Det har stor verdi at rektor og andre<\/strong> ledere deltar i debatter om samiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Ledelsen har b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 gj\u00f8re rede for universitetets virksomhet. Men det er forskjell p\u00e5 \u00e5 representere UiT som institusjon og \u00e5 formidle samisk kunnskap, erfaringer og perspektiver p\u00e5 rettighetssp\u00f8rsm\u00e5l. En lederstilling gir ikke i seg selv faglig eller erfaringsbasert kompetanse \u2013 og heller ikke mandat til \u00e5 tale p\u00e5 vegne av samiske milj\u00f8er.<\/p>\n

S\u00e1mi Siida UiTas er en forening<\/strong> med medlemmer som gjenspeiler det samiske sivilsamfunnet ved UiT og omfatter som s\u00e5dan et betydelig antall samiske forskere og formidlere. Vi sp\u00f8r derfor ikke bare hvem som f\u00e5r en invitasjon, men hvem som f\u00e5r delta n\u00e5r temaene fastsettes og deltakerne velges. Medvirkning begynner f\u00f8r programmet er satt. Dette ber\u00f8rer et sentralt prinsipp i urfolksretten: Samiske perspektiver skal ikke reduseres til et innhold andre kan formidle p\u00e5 samenes vegne. Samer skal ha reell mulighet til \u00e5 delta, p\u00e5virke og representere egne interesser og kunnskapssystemer.<\/p>\n

Grunnloven \u00a7 108 p\u00e5legger statens myndigheter<\/strong> \u2013 herunder universitetene – \u00e5 legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt spr\u00e5k, sin kultur og sitt samfunnsliv. Prinsippene konkretiseres i sameloven. Selv om programvalget til UiT p\u00e5 Arendalsuka ikke n\u00f8dvendigvis utl\u00f8ser en konsultasjonsplikt, m\u00e5 prinsippene om involvering og reell deltakelse v\u00e6re en sentral m\u00e5lestokk for et universitet som har et s\u00e6rlig ansvar for samiske forhold.<\/p>\n

Samer har opp gjennom historien<\/strong> blitt forsket p\u00e5 og omtalt av ikke-samer uten selv \u00e5 kunne delta. I dag er brukermedvirkning en selvf\u00f8lge, noe som ogs\u00e5 forventes n\u00e5r det gjelder samisk forskning. Ogs\u00e5 denne historiske skyggen tilsier viktigheten av \u00e5 involvere samiske fagmilj\u00f8er n\u00e5r samiske temaer presenteres i offentlighet.<\/p>\n

Et universitet skal ikke f\u00f8rst og fremst<\/strong> formidle ledelsens stemme. Dets styrke ligger i faglig kunnskap, kritikk, uenighet og brytning mellom perspektiver. Samiske forskere er selvstendige kunnskapsprodusenter og b\u00f8r ha en sentral plass n\u00e5r UiT formidler samisk forskning og kunnskap p\u00e5 en arena som Arendalsuka.<\/p>\n

Vi ber ikke om forrang, men om at UiT<\/strong> praktiserer prinsippene universitetet selv har vedtatt: medvirkning, samskaping og mangfold i representasjon og perspektiver. Samiske fagmilj\u00f8er m\u00e5 involveres f\u00f8r beslutningene er tatt, ikke f\u00f8rst etter at tema, roller og deltakelse er fordelt.<\/p>\n

UiT b\u00f8r derfor sp\u00f8rre om <\/strong>hvem skal avgj\u00f8re hvilke stemmer som skal representere samisk forskning? Hvordan sikres det at medvirkningen f\u00e5r betydning for resultatet? Og hvordan kan UiT v\u00e6re ledende p\u00e5 samisk kunnskap dersom de som utvikler denne kunnskapen, ikke f\u00e5r en sentral plass n\u00e5r den skal formidles?<\/p>\n

Om Eallju skal v\u00e6re mer enn m\u00e5lsetningsprosa,<\/strong> m\u00e5 strategien vektlegges i universitetets egne arbeidsformer. Samiske sp\u00f8rsm\u00e5l kan ikke bare st\u00e5 p\u00e5 programmet. Samiske stemmer m\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utforme programmet \u2013 og \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen.<\/p>\n

P\u00e5 vegne av styret i S\u00e1mi siida UiTas:<\/p>\n

Professor G\u00f8rill Nilsen, UiT<\/p>\n

professor Ketil Lenert Hansen, UiT<\/p>\n

professor Lars Ailo Bongo, UiT<\/p>\n

professor Aina Westrheim Ravna, UiT<\/p>\n

f\u00f8rsteamanuensis Bror R Olsen, UiT<\/p>\n

professor \u00d8yvind Ravna, UiT (leder) <\/p>\n

professor Britt Kramvig, UiT (vara) <\/p>\n

Anette Lang\u00e5s Larsen, UiT (vara, studentmedlem) <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Arendalsuka er…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":319669,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[1171,36,20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,1533,16,3437,3441,26,27],"class_list":["post-319668","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-arendalsuka","tag-art","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-opinion","tag-overskrifter","tag-samisk","tag-samisk-sprak","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117079411667299951","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/319668","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=319668"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/319668\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/319669"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=319668"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=319668"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=319668"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}