{"id":321319,"date":"2026-08-13T11:53:38","date_gmt":"2026-08-13T11:53:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/321319\/"},"modified":"2026-08-13T11:53:38","modified_gmt":"2026-08-13T11:53:38","slug":"helt-formidabel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/321319\/","title":{"rendered":"Helt formidabel"},"content":{"rendered":"

Ben Lerner:\u00a0\u00abTranskripsjon\u00bb<\/p>\n

Ben Lerners (47) roman \u00abTranskripsjon\u00bb er en oppvekker om menneskets utvikling i tekalderen.<\/p>\n

\n KRITIKERFAVORITT: Ben Lerner har gitt ut flere kritikerroste romaner, blant annet \u00abP\u00e5 vei fra Atocha stasjon\u00bb, \u00ab10:04\u00bb og \u00abTopeka-skolen\u00bb. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re forfatter er han ogs\u00e5 litteraturprofessor ved Brooklyn College i New York. Foto: Beowulf Sheehan\/Cappelen Damm\n <\/p>\n

Ben Lerner er en amerikansk forfatter, kritiker og professor,
\naktet i alle tre yrkesgrupper. Ved Brooklyn College, der han er ansatt, er han
\n\u00e6ret med en tittel forbeholdt de h\u00f8yest rangerte.<\/p>\n

I \u00abTranskripsjon\u00bb legger han menneskets plass i en verden formet
\nav den teknologiske utviklingen under lupen. Og ut av det kommer en helt
\nformidabel, monologdrevet roman om m\u00f8ter mellom mennesker med et variert
\nforhold til virkeligheten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Roman<\/p>\n

\n Forlag:<\/p>\n

Cappelen Damm<\/strong>\n <\/p>\n

\n Oversetter:<\/p>\n

Thomas Lundbo<\/strong>\n <\/p>\n

\n Utgivelses\u00e5r:<\/p>\n

2026<\/strong>\n <\/p>\n

\u00abLerner skriver med dystopisk vrede og overflod av innsikt\u00bb<\/p><\/blockquote>\n

Se alle anmeldelser<\/a><\/p>\n

Fortelleren transkriberer\t<\/p>\n

Fortellingen er plassert i munnen p\u00e5 en mann p\u00e5 45 \u00e5r p\u00e5 et
\ntog p\u00e5 vei til Rhode Island. Her studerte han, og var vitenskapelig assistent
\ntil en tysk professor ved navn Thomas. Det er ham mannen er p\u00e5 vei til, for \u00e5
\ngj\u00f8re et intervju for et tidsskrift.<\/p>\n

At intervjuet blir Thomas\u2019 siste, fins neppe i fortellerens
\ntanker da han g\u00e5r av toget. At han mister mobilen i vasken p\u00e5 hotellrommet etter
\nen tannpuss, slik at den slutter \u00e5 virke, l\u00e5 heller ikke i planene.<\/p>\n

Mannen blir tvunget til \u00e5 m\u00f8te Thomas uten mulighet til \u00e5 ta
\nopp intervjuet. Det han sender det til tidsskriftet, er det skrevet fra en
\nr\u00f8dvinsforringet hukommelse.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– M\u00e5 snakke mer om sex<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fortelleren bor p\u00e5 Hotel Providence, som er tittelen p\u00e5
\nbokas f\u00f8rste del. I intervjuet med Thomas kommenterer fortelleren navnet p\u00e5
\nhotellet, og Thomas sier at det hadde v\u00e6rt en god tittel. Blant annet dette gir
\nboka et tydelig metapreg. At \u00abTranskripsjon\u00bb er ei bok fortelleren har skrevet
\ni etterkant av intervjuet og det som kom i kj\u00f8lvannet av det, blir
\nsannsynliggjort av at nesten hele boka best\u00e5r av lange, sammenhengende
\nreplikker.<\/p>\n

S\u00e5 fortelleren gjengir langt mer enn han forteller.
\n\u00abTranskripsjon\u00bb er like mye en transkripsjon som en roman.<\/p>\n

Et deepfake-intervju<\/p>\n

I \u00ab[Hotel Villa Real]\u00bb, bokas korteste del \u2013 og derfor,
\ntilsynelatende, bare en parentes \u2013 har fortelleren holdt et innlegg om Thomas,
\nsom n\u00e5 er d\u00f8d. Innlegget ble holdt p\u00e5 et museum og fulgt av en middag i Thomas\u2019
\n\u00e5nd. Etter middagen legger museets kurator fram for fortelleren at flere har
\nreagert p\u00e5 at Thomas\u2019 siste intervju var en \u00abdeepfake\u00bb, som hun sier, en
\nforfalskning fra fortellerens hender. Thomas\u2019 s\u00f8nn Max uteble fra middagen p\u00e5
\ngrunn av det.<\/p>\n

I tredje del, \u00abH\u00f4tel Arbez\u00bb, bretter nettopp Max ut overfor
\nfortelleren om spesielt dattera Emmies spisevegring. L\u00f8sningen ble \u00e5 la henne
\nspise foran skjermen \u2013 og med det har Lerner tegnet et originalt og s\u00f8ml\u00f8st generasjonsportrett
\nmed teknologien som bakteppe.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Treffsikkert om \u00f8konomi<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I intervjuet med Thomas kommer fortelleren inn p\u00e5 et
\nteaterstykke med en scene med en overhead. Thomas ser p\u00e5 transparentene som
\navanserte hulemalerier, men fortelleren kaller apparatet en primitiv skjerm. Overheaden
\ner b\u00e5de et framskritt og et tilbakelagt trinn i utviklingen, alt etter hvem som
\nsnakker.<\/p>\n

S\u00e5 Thomas\u2019 generasjon har l\u00e6rt at teknologien er et nyttig
\nverkt\u00f8y. Fortellerens at den er en McLuhansk forlengelse av kroppen, et ekstra
\nminne i intervjusammenheng. Og fortellerens dattergenerasjon at livet er
\nulevelig uten, siden Emmie, som nevnt, f\u00f8rst spiser n\u00e5r Max og kona tillater
\nspising foran iPad-en.<\/p>\n

Teknologi tilintetgj\u00f8r<\/p>\n

Teknologien har i \u00abTranskripsjon\u00bb avansert, fra \u00e5 v\u00e6re et
\noverskuddsfenomen til \u00e5 havne p\u00e5 linje med de mest basale behovene v\u00e5re. Det er
\nogs\u00e5 her romanen viser seg fra sin mest dystopiske side.<\/p>\n

Lerners lek med og
\nblanding av sjangere er like briljant som elegant.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Har f\u00e5tt et d\u00e5rlig rykte<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Lerner lar fortelleren g\u00e5 grundig til verks i halvlange
\nutlegninger i m\u00f8te med kunsten hjemme hos Thomas. Senere tvinger han ham til \u00e5
\nh\u00f8re p\u00e5 Max\u2019 beretning om da huset han deler med kona og dattera kunne v\u00e6rt
\nWilly Wonkas andre hjem, slik godteriet hopet seg opp. Samme hva temaet er,
\nskriver Lerner med like mye dybde og teft for leserens interesse.<\/p>\n

P\u00e5 det sjuende trinnet i trappen til H\u00f4tel Arbez beveger man
\nseg over grensen fra Frankrike til Sveits. Et sted mellom hulemaleriet og overheaden
\ngikk mennesket over grensen for hva det kan tillate av teknologi uten \u00e5 bli
\nspist opp \u2013 ja, tilintetgjort \u2013 av den. For hva er neste trinn, etter at
\nteknologien har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en forlengelse av oss selv til \u00e5 gripe inn i
\nlivsfunksjonene v\u00e5re?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ben Lerner:\u00a0\u00abTranskripsjon\u00bb Ben Lerners (47) roman \u00abTranskripsjon\u00bb er en oppvekker om menneskets utvikling i tekalderen. KRITIKERFAVORITT: Ben Lerner…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":321320,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[25522,150,124,24742,71,30,28,29,72],"class_list":["post-321319","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-ben-lerner","tag-bok","tag-bokanmeldelse","tag-bokhosten-2026","tag-entertainment","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117088066980949393","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321319","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=321319"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/321319\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/321320"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=321319"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=321319"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=321319"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}