Isfjorden<\/a> er avstandene korte og b\u00e5ndene tette. Alle kjenner alle, enten gjennom skole, fotball, arbeidsplass eller familie. <\/p>\nOg her, med fjellene tett p\u00e5 og \u00c5ndalsnes en kort kj\u00f8retur unna, vokste Aron opp. <\/p>\n
Moren May Sissel og tanten Silje Runa Hoel (36) beskriver en gutt med sterke meninger, mye humor og stor omsorg for menneskene rundt seg. <\/p>\n
\u2013 Han var egentlig alt, sier May Sissel.<\/p>\n
For lillebror Brage Heggem Pedersen (14) var Aron ikke bare storebroren, men ogs\u00e5 en han kunne se opp til og st\u00f8tte seg p\u00e5.<\/p>\n
Det var ofte Aron som skapte liv i en gruppe. Han tullet og tok plass, men s\u00f8rget ogs\u00e5 for at andre ble dratt med. <\/p>\n
Hvis noen sto litt utenfor, kunne Aron v\u00e6re den som gikk bort og tok dem med, forteller familien. <\/p>\n
\u2013 Han var en gledesspreder, sier Silje Runa. <\/p>\n
Fotball hadde lenge v\u00e6rt en viktig del av livet. Senere tok trening p\u00e5 treningssenter over. Det kunne han gjerne gj\u00f8re to ganger om dagen.<\/p>\n
Aron hadde ogs\u00e5 begynt \u00e5 engasjere seg politisk i FpU, og stilte opp p\u00e5 stand flere ganger. I tillegg var det \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel en stor del av hverdagen. <\/p>\n
Etter konfirmasjonen begynte Aron p\u00e5 veien mot f\u00f8rerkortet.<\/p>\n
I vennegjengen var lett motorsykkel vanlig. Nesten alle hadde en motorsykkel eller planer om \u00e5 skaffe seg en. <\/p>\n
Motorsyklene ble brukt for \u00e5 komme seg til skole, trening og venner, men ogs\u00e5 for \u00e5 kj\u00f8re sammen. <\/p>\n
Etter en liten stund begynte ulykkene, if\u00f8lge familien. Flere av Arons venner krasjet i l\u00f8pet av kort tid. May Sissel ble stadig mer urolig. <\/p>\n
\u2013 Jeg var faktisk redd for at det skulle skje noe med Aron. Jeg var redd for at han skulle bli den det gikk verst med, sier hun. <\/p>\n
Den 17. juni 2025 snakket May Sissel med s\u00f8nnen p\u00e5 FaceTime. Aron var sammen med venner, og han var i godt hum\u00f8r. <\/p>\n
F\u00f8r de la p\u00e5, s\u00e5 han inn i kameraet.<\/p>\n
\u00abMamma, i elske d\u00bb sa han.<\/p>\n
May Sissel svarte at hun elsket ham ogs\u00e5.<\/p>\n
Det ble den siste samtalen hun hadde med s\u00f8nnen. <\/p>\n
En halvtime senere fikk hun en telefon fra Arons far. Han fortalte at det hadde v\u00e6rt en ulykke. <\/p>\n
Aron var d\u00f8d. <\/p>\n
\u2013 Jeg hylte og falt sammen p\u00e5 gulvet, minnes May Sissel. <\/p>\n
Hun var alene i Trondheim og slet med \u00e5 \u00e5 ta inn det hun hadde f\u00e5tt h\u00f8re. En venninne kom til henne og kriseteam ble varslet. <\/p>\n
May Sissel gikk frem og tilbake i leiligheten, ute av stand til \u00e5 forst\u00e5 at s\u00f8nnen hun nettopp hadde snakket med, var borte. <\/p>\n
Senere samme natt ble hun kj\u00f8rt de fire timene hjem til Isfjorden.<\/p>\n
If\u00f8lge politiet kj\u00f8rte Aron lettmotorsykkel og var den eneste som var involvert i ulykken.<\/p>\n
Arons far er informert om at VG omtaler saken. <\/p>\n
P\u00e5 armen har May Sissel tatovert Arons navn, slik han selv skrev det. Under st\u00e5r ulykkesdatoen og de siste ordene han sa til henne. <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/ea98887c-d3f2-3b89-b1d8-62cc9863975f.jpeg\")
<\/p>\n
Ogs\u00e5 for Silje Runa ble natten uvirkelig. Hun var h\u00f8ygravid og l\u00e5 hjemme og sov. <\/p>\n
Samboeren hennes jobber i ambulansetjenesten og var blant de f\u00f8rste som kom fram til ulykkesstedet.<\/p>\n
Han begynte med livreddende behandling uten \u00e5 forst\u00e5 hvem den unge gutten var.<\/p>\n
S\u00e5 kjente han igjen gutten som l\u00e5 der. Det var jo Aron. <\/p>\n
Ogs\u00e5 flere av de andre som rykket ut, kjente familien. En av ambulanse\u00adarbeiderne hadde barn som var venn med Aron. En av brann\u00adfolkene hadde v\u00e6rt treneren hans, if\u00f8lge familien. <\/p>\n
\u2013 Alle kjenner alle. Det var helt absurd, sier Silje Runa.<\/p>\n
Hun hadde selv st\u00e5tt Aron n\u00e6r hele livet. Bare noen \u00e5r tidligere var hun med p\u00e5 \u00e5 feire konfirmasjonen hans.<\/p>\n
Blant de 16 motorsyklistene mellom 16 og 24 \u00e5r som ble drept mellom 2021 og 2025, var 14 gutter eller unge menn, viser tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5. <\/p>\n
I Isfjorden er lett motorsykkel en naturlig del av ungdomsmilj\u00f8et. For May Sissel er det vanskelig \u00e5 skille motorsykkelen som ga Aron frihet og fellesskap, fra risikoen som fulgte med.<\/p>\n
Silje Runa mener 16-\u00e5ringer ikke alltid er modne nok til \u00e5 h\u00e5ndtere en sykkel som kan holde h\u00f8y fart.<\/p>\n
\u2013 De tenker ikke alltid konsekvenser. Det skal v\u00e6re t\u00f8ft, det skal v\u00e6re fart og lyd, og de tester grenser.<\/p>\n
Hun \u00f8nsker bedre oppl\u00e6ring og mener aldersgrensen b\u00f8r diskuteres. Samtidig vet hun at motorsyklene fyller en viktig funksjon for ungdom p\u00e5 mindre steder.<\/p>\n
\u2013 Men kanskje man ikke trenger motorsykkel n\u00e5r man er 16. Det kan vente til senere.<\/p>\n
Den f\u00f8rste tiden etter ulykken gikk May Sissel inn over\u00adlevelses\u00admodus.<\/p>\n
Telefonen ringte. Politiet skulle ha svar. Begravelsen m\u00e5tte planlegges. Vennene trengte st\u00f8tte, og lillebroren m\u00e5tte tas vare p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Plutselig sitter du der og skal planlegge begravelsen til barnet ditt. Det er helt uvirkelig.<\/p>\n
Hun tok p\u00e5 seg mange av de praktiske oppgavene. Det ga henne noe konkret \u00e5 holde fast i. Kort tid etter d\u00f8dsfallet fikk hun ogs\u00e5 se Aron.<\/p>\n
\u2013 Han s\u00e5 ut som han sov. Jeg ville bare at han skulle v\u00e5kne, sier May Sissel. <\/p>\n
Hun ba ham flere ganger om \u00e5 \u00e5pne \u00f8ynene.<\/p>\n
\u2013 Man skal ikke overleve barna sine. <\/strong><\/p>\nDa Aron d\u00f8de, var Silje Runa h\u00f8ygravid. Tre uker senere f\u00f8dte hun s\u00f8nnen Herman, fem uker f\u00f8r termin. Det var bare halvannen uke siden begravelsen.<\/p>\n
Familien hadde v\u00e6rt samlet til grilling noen timer tidligere. Da vannet gikk, var Silje Runa hjemme. Resten av familien var ved Arons grav da de fikk beskjeden. <\/p>\n
Plutselig ble sorgen blandet med et nytt liv.<\/p>\n
\u2013 Det var veldig spesielt. Glede og sorg p\u00e5 samme tid, sier Silje Runa. <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/4b9da383-2bdd-3da7-83a7-4c90455c4fba.jpeg\")
<\/p>\n
May Sissel husker at det var vanskelig \u00e5 holde den nyf\u00f8dte f\u00f8rste gang. Hun var glad for \u00e5 bli tante, men klarte ikke \u00e5 ta det innover seg. <\/p>\n
Etter ulykken f\u00f8lte hun seg tom og f\u00f8lelsesl\u00f8s.<\/p>\n
\u2013 Jeg hadde nesten ingen f\u00f8lelser igjen, forteller hun. <\/p>\n
S\u00f8strene sier de har f\u00e5tt et tettere forhold etter ulykken. <\/p>\n
\u2013 Det endrer jo en familiedynamikk. Selv om det er en klisj\u00e9 setter man mer pris p\u00e5 livet n\u00e5r man ser hvor fort det kan snu, sier Silje Runa. <\/p>\n
For May Sissel er det fortsatt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at s\u00f8nnen ikke kommer tilbake.<\/p>\n
Aron satt sjelden hjemme. Han var p\u00e5 trening, med venner, p\u00e5 fest eller ute med motorsykkelen.<\/p>\n
Derfor kan frav\u00e6ret fortsatt kjennes midlertidig.<\/p>\n
\u2013 Jeg f\u00f8ler at han fortsatt er her. At han bare er ute et sted.<\/p>\n
En gutt med samme kl\u00e6r, en bevegelse i en folkemengde eller lukten av parfymen han brukte kan f\u00e5 henne til \u00e5 skvette til. <\/p>\n
\u2013 Da kan det f\u00f8les som om han er her igjen.<\/p>\n
Ved ulykkesstedet har vennene satt opp et bilde av Aron. Der st\u00e5r det nesten alltid lys og blomster.<\/p>\n
Den f\u00f8rste tiden kunne May Sissel passere stedet uten \u00e5 registrere hvor hun var.<\/p>\n
\u2013 Jeg glemte at det var der. Det var som om kroppen beskyttet meg.<\/p>\n
N\u00e5 ser hun p\u00e5 bildet hver gang. Det samme gj\u00f8r Silje Runa. Hver gang hun kj\u00f8rer forbi gir hun tommel opp, som et lite tegn til nev\u00f8en. <\/p>\n
Familien har opplevd at noen trekker seg unna etter d\u00f8dsfallet.<\/p>\n
De vet ikke hva de skal si. De er redde for \u00e5 gj\u00f8re sorgen verre eller stille feil sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
May Sissel skulle \u00f8nske flere bare kom bort. Hun trenger ikke at folk sier noe. Det kan holde med en klem. For henne er det ikke farlig \u00e5 h\u00f8re navnet til Aron.<\/p>\n
\u2013 Det verste har jo allerede skjedd. Det blir ikke verre av at folk snakker om Aron.<\/p>\n
Hun opplever tvert imot at stillheten kan v\u00e6re tyngre.<\/p>\n
\u2013 Jeg snakker om ham som om han fortsatt er en del av oss. Det kommer han alltid til \u00e5 v\u00e6re, sier May Sissel.<\/p>\n
Familien har ogs\u00e5 beholdt humoren. De kan sitte sammen, h\u00f8re p\u00e5 musikken hans og le av ting han pleide \u00e5 si.<\/p>\n
\u2013 Det var s\u00e5nn Aron var. Han ville ikke at alt bare skulle v\u00e6re trist, sier Silje Runa.<\/p>\n
Aron fikk bare en sesong p\u00e5 lett motorsykkel. P\u00e5 ett\u00e5rsdagen for ulykken arrangerte Silje Runa en minnemarkering.<\/p>\n
Venner og familie samlet seg for \u00e5 se bilder og videoer, h\u00f8re taler og fortelle historier.<\/p>\n
P\u00e5 skjermen var Aron slik de husket ham: blid, morsom og inkluderende. <\/p>\n
For May Sissel er minnene ogs\u00e5 blitt en m\u00e5te \u00e5 finne retning p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r jeg skal gj\u00f8re noe, tenker jeg ofte: Hva ville Aron ha likt? sier May Sissel. <\/p>\n
Svaret hjelper henne videre.<\/p>\n
\u2013 Jeg h\u00f8rer ham nesten si: \u00abJeg har det bra. Bare lev livet ditt, mamma\u00bb<\/strong><\/p>\nMC-D\u00d8DEN P\u00c5 NORSKE VEIER<\/p>\n
Sofie Runhovde Br\u00e6ndsh\u00f8i<\/p>\n
Journalist<\/p>\n
![\"Sofie](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/1786730476_2_38983f37-f5c6-3cc2-9985-34aaa46ae715.jpeg\")
Kontakt Sofie Runhovde Br\u00e6ndsh\u00f8i <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u00c9n kj\u00f8rte inn i en bil, en annen ble p\u00e5kj\u00f8rt, mens en tredje fl\u00f8y over styret. Alle Aron…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":322826,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,10893,22,23,2875,3349,13,30,28,29,14,16,26,27,785],"class_list":["post-322825","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-isfjorden","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-mamma","tag-mc-ulykker","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-vghubben"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117095176199986620","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/322825","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=322825"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/322825\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/322826"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=322825"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=322825"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=322825"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}