![\"\"\/](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84981897.webp\")
<\/p>\nKort fortalt<\/p>\n
Smaksforsterkeren MSG har v\u00e6rt omdiskutert siden slutten av 60-tallet.\u00a0<\/p>\n
Skepsisen er i all hovedsak anektotisk og ikke vitenskapelig bevist.<\/p>\n
MSG kalles gjerne kokkenes hemmelige v\u00e5pen, og brukes mye b\u00e5de p\u00e5 restauranter og i industrimat.\u00a0<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 en viktig ingrediens i de popul\u00e6re krydderblandingene Aromat og Gastromat.\u00a0<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
– Jeg elsker MSG! sier Alex Ryan, kokk og en av gr\u00fcnderne av Oslo Restaurant Group, til DinSide.\u00a0<\/p>\n
Oslo Restaurant Group st\u00e5r bak restauranter som Hot Temper og Render Burger, kjent for sine gode og tydelige smaker. Det skyldes ikke bare, men ogs\u00e5, MSG.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
Vi bruker MSG for \u00e5 balansere og runde av smaken p\u00e5 mange av rettene v\u00e5re.
\n Vi bruker MSG for \u00e5 balansere og runde av smaken p\u00e5 mange av
\n rettene v\u00e5re.<\/p>\n
Vi bruker MSG for \u00e5 balansere og runde av smaken p\u00e5 mange av rettene v\u00e5re.
\n Alex Ryan, kj\u00f8kkensjef<\/p>\n
Foto: Elisabeth Dalseg<\/p>\n
– Vi har MSG i retter p\u00e5 alle menyene i alle restaurantene v\u00e5re.\u00a0<\/p>\n
\u00c5rsaken er enkel: Det er en lett tilgjengelig og god smaksforsterker, som ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 gi maten balanse, og runder av smaken, forteller Ryan.\u00a0<\/p>\n
MSG, et natriumsalt av glutaminsyre, er kanskje en av de mest utskjelte tilsetningsstoffene vi har. Det har tidvis f\u00e5tt s\u00e5 mye negativ oppmerksomhet at for eksempel Orkla fjernet det fra blant annet alle Toro-posesuppene i 2012.\u00a0<\/p>\n
Det er ikke fordi det er farlig, forteller Kristoffer Vikebak, kommunikasjonssjef i Orkla Foods.<\/p>\n
– Vi fjernet MSG fra de aller fleste produktene v\u00e5re for mange \u00e5r siden etter \u00f8nske fra forbrukerne, ikke fordi det ble vurdert som farlig av myndighetene, sier Vikebak til DinSide.\u00a0<\/p>\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84363372.webp\")
<\/p>\n
Kristoffer Vikebak
\n Kristoffer
\n Vikebak<\/p>\n
Kristoffer Vikebak
\n Kommunikasjonssjef, Orkla Foods<\/p>\n
Foto: Orkla<\/p>\n
– I dag bruker vi MSG i noen f\u00e5 produkter som selges i dagligvare, tre hermetikkprodukter og tre krydderblandinger.<\/p>\n
Piffi-krydder er blant disse.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84990961.webp\")
<\/p>\n
\n FOLKEFAVORITTER: Mange er skeptisk til MSG, men det er en av hovedingrediensene i flere popul\u00e6re krydderblandinger, blant annet Toro Piffikrydder, Aromat og Gastromat.\n <\/p>\n
Forbrukerskepsis er ogs\u00e5 grunnen til at Maarud\u00a0ikke ville lage chips med Gastromat-smak<\/a>, if\u00f8lge avisa Gl\u00e5mdalen.\u00a0<\/p>\n Senere skulle denne dr\u00f8mmen bli virkelighet, men chipsen med Gastromat ble senere satt i produksjon av Den lille Chipsfabrikken.\u00a0<\/p>\n – Gastromat er Norges mest solgte krydderboks, og den selger som aldri f\u00f8r, sier Rune H\u00f8ydahl i Gastromat til DinSide.<\/p>\n – Vi selger Gastromat om aldri f\u00f8r, og f\u00e5r minimalt med henvendelser ang\u00e5ende MSG i v\u00e5rt produkt.\u00a0<\/p>\n MSG-frykten i 2012 gikk ikke vesentlig ut over salgstallene deres.\u00a0<\/p>\n Her kan du se hva testpanelet syntes om Gastrogull da vi testet det<\/a>\u00a0et par \u00e5r tilbake.\u00a0<\/p>\n Ingen grense for deg\t<\/p>\n Marius Kallerud Beck, ved seksjon kjemisk mattrygghet i\u00a0Mattilsynet, sier til DinSide at MSG er en godkjent smaksforsterker, regulert i forskriften om\u00a0tilsetningsstoffer til n\u00e6ringsmidler<\/a>, som bygger p\u00e5 risikovurderinger av EUs mattrygghetsorgan EFSA (European Food Safety Authority).\u00a0<\/p>\n Disse risikovurderingene brukes for \u00e5 fastsette grenseverdier, alts\u00e5 hvor mye, og i hvilke produkter, man kan bruke et tilsetningsstoff.\u00a0<\/p>\n Det finnes i dag\u00a0ingen fastsatt grense<\/a>\u00a0for hvor mye man kan bruke av MSG hjemme p\u00e5 sitt eget kj\u00f8kken, ingen grenser for hvor mye som kan tilsettes i krydderblandinger, men i ferdige produkter kan man ikke overskride 10 gram MSG per kilo mat.\u00a0<\/p>\n Det hender at EFSA revurderer retningslinjene, og if\u00f8lge Beck jobber EFSA for tiden med en ny risikovurdering av blant annet MSG. Dette er en del av programmet for reevaluering av tilsetningsstoffer, der tryggheten til alle tilsetningsstoffer som ble godkjent f\u00f8r 2009 skal vurderes p\u00e5 nytt.<\/p>\n Fakta om MSG:<\/p>\n MSG st\u00e5r for mononatriumglutamat, et natriumsalt av glutaminsyre.<\/p>\n<\/li>\n Det forsterker umamismaken og gir maten en fyldigere smak.<\/p>\n<\/li>\n Det st\u00e5r gjerne oppf\u00f8rt som E621 i ingredienslistene.<\/p>\n<\/li>\n MSG brukes blant annet i snacks, nudler, supper, sauser og krydderblandinger.<\/p>\n<\/li>\n Tilsetningsstoffet er omstridt, men MSG regnes som trygt i \u00abnormale\u00bb mengder.<\/p>\n<\/li>\n Det er ikke satt noen grense for inntak.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Vis mer Fryktet og elsket\t<\/p>\n F\u00f8rst og fremst: MSG, mononatriumglutamat, er ikke noe som forekommer naturlig, men det er et tilsetningsstoff som er framstilt av natriumsalt og glutaminsyre.\u00a0<\/p>\n Smaksforsterkeren som knyttes til kinesisk mat er faktisk en japansk oppfinnelse som er mer enn 100 \u00e5r gammel. I 1908 isolerte den japanske biokjemikeren Kikunae Ikeda glutaminsyre fra dashi, og patenterte det hvite pulveret i 1909 under navnet Aji-no-moto.\u00a0<\/p>\n Ikeda definerte smaken av glutaminsyren som en femte smak – etter salt, surt, bittert og s\u00f8tt – som han kalte umami.\u00a0<\/p>\n Om du ikke kjenner det p\u00e5 tunga n\u00e5r du h\u00f8rer navnet: Umami beskrives gjerne som avrundet salt, litt kj\u00f8ttaktig. Tenk soyasaus, fyldig brun saus eller parmesan.\u00a0<\/p>\n \n ORIGINALEN: Mange vanlige krydderblandinger inneholder MSG, men du kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe det i ren form, som her, p\u00e5 den asiatiske butikken p\u00e5 Vinslottet i Oslo. Foto: Elisabeth Dalesg\n <\/p>\n Produksjonen av MSG i ulike varianter spredte seg i Asia i mellomkrigstiden, og kineserne laget sin egen, hvetebaserte versjon de kalte Ve-Tsin.\u00a0<\/p>\n Under andre verdenskrig fikk amerikanske soldater smaken p\u00e5 japanske krigsrasjoner. Senere tok det amerikanske milit\u00e6ret MSG i bruk i sin mat, og de neste ti\u00e5rene ble smaksforsterkeren stadig vanligere i amerikansk ferdigmat og snacks.\u00a0<\/p>\n Smaksforsterkeren ble ogs\u00e5 raskt plukket opp av restauranter, ikke minst kinarestauranter.\u00a0<\/p>\n \n DEN FARLIGE KINAMATEN: MSG er mye brukt i kinesisk mat, og fikk skylden for en hel rekke tilfeldige symptomer p\u00e5 slutten av 60-tallet. Om disse suppedumplingsene i Shanghai inneholder MSG vites ikke. Foto: Elisabeth Dalseg\n <\/p>\n S\u00e5 skjedde det katastrofale: I 1968 stilte Robert Ho Man Kwok f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l i New England Journal of Medicine: Hvorfor blir jeg s\u00e5 d\u00e5rlig n\u00e5 jeg spiser p\u00e5 restauranter som serverer nordkinesisk mat?\u00a0<\/p>\n Dette if\u00f8lge\u00a0Science History Institute.<\/a>\u00a0<\/p>\n Kwok listet tre mulige syndere: Salt, matvin eller kanskje MSG? Bladet tabloidiserte innlegget, og ga fenomenet navnet\u00a0\u00abChinese restaurant syndrom\u00bb.<\/p>\n Kjemikalieskepsis\t<\/p>\n I kombinasjon med en \u00f8kende skepsis for \u00abkjemikalier\u00bb p\u00e5 60-tallet var dette begynnelsen p\u00e5 en lang og anekdotisk basert serie tilbakemeldinger fra andre leger i bladet. Kinesisk mat fikk skylden for alt fra hodepiner og svimmelhet, nummen kjeve og r\u00f8dmende hud. For ordens skyld: Ingen av symptomene var like.\u00a0<\/p>\n Forklaringene p\u00e5 problemet var ogs\u00e5 meget sprikende, noen mente det var sausen, andre frosne gr\u00f8nnsaker, eller kanskje det hadde sneket seg inn noe gift fra en kulefisk? Stresset ved \u00e5 bruke spisepinner ble ogs\u00e5 listet som en mulig synder.\u00a0<\/p>\n – Vet du hva som er \u00e5rsaken til \u00abChinese Restaurant Syndrome\u00bb? Rasisme. – Vet du hva som er \u00e5rsaken til \u00abChinese Restaurant Syndrome\u00bb? Rasisme. Foto: Evan Agostini \/ NTB<\/p>\n Noen omr\u00e5der ble ogs\u00e5 antatt som spesielt risikofylte \u00e5 spise kinesisk mat i, for eksempel var New York og s\u00f8rlige California spesielt risikofylt, mens London og Hawaii var regnet som trygt.\u00a0<\/p>\n Det ble ikke MSG. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort: En rekke mer eller mindre vitenskapelige fors\u00f8k i \u00e5rene som fulgte konkluderte med at MSG var synderen.\u00a0<\/p>\n Senere har den store MSG-frykten blitt tilkjent like doser kjemikalie- og fremmedfrykt, blant annet i\u00a0Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics<\/a>.\u00a0<\/p>\n Vraket av forbrukerne, elsket av kokkene\t<\/p>\n Selv om det fortsatt ikke er vitenskapelig bevist, har MSG aldri helt blitt kvitt det negative stempelet, og det blusser opp med jevne mellomrom.\u00a0<\/p>\n Akkurat n\u00e5 knyttes gjerne ingrediensen til ultraprosessert mat, der blant annet ingredienser som er industrielt framstilt, som vi ikke vet hvordan ser ut, er satt i skammekroken.<\/p>\n <\/p>\n Sl\u00e5r alarm<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det er det motsatte av ren mat – og clean eating-trenden. Kokker over hele verden, derimot, f\u00e5r ikke nok av produktet.\u00a0<\/p>\n For eksempel var den amerikanske kokken og programlederen Anthony Bourdain en tilhenger av MSG, og han la ikke fingrene imellom da han snakket med den franske kokken Eric Ripert om smakstilsetningens d\u00e5rlige rykte i\u00a0Szechuan-episoden<\/a>\u00a0i TV-programmet sitt Parts Unknown:\u00a0<\/p>\n – Vet du hva som er \u00e5rsaken til \u00abChinese Restaurant Syndrome\u00bb? Rasisme.\u00a0<\/p>\n Hvor absurd frykten for MSG ble kanskje aller best synliggjort av den amerikanske kokken Dave Chang, mannen bak Momofuku-restaurantene og senere en hel rekke matprogram p\u00e5 Netflix.<\/p>\n I ett av programmene i Ugly Delicious-serien han laget for Netflix, snakket han med en gruppe forbrukere som hevdet de ble d\u00e5rlige av MSG, samtidig som de stappet i seg snacks, proppfulle av smaksforsterkeren. Se klippet her<\/a>.\u00a0<\/p>\n Det skal sies at ikke alle er like begeistert. Eyvind Hellstr\u00f8m er blant dem som\u00a0har g\u00e5tt hardt ut mot pulvermat<\/a>, alts\u00e5 ultraprosessert mat.\u00a0<\/p>\n Kjernen i italiensk mat\t<\/p>\n Glutamat, stoffet som blandes med salter for \u00e5 framstille MSG, forekommer ogs\u00e5 naturlig, ikke bare i soyasaus og dashi, men ogs\u00e5 i tomater og mange oster, spesielt parmesan.\u00a0<\/p>\n Som en bonus frigj\u00f8res glutamat n\u00e5r ost smelter.\u00a0<\/p>\n – Det er en grunn til at mange er s\u00e5 glad i italiensk mat, sier Ryan.\u00a0<\/p>\n\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84990816.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84991011.webp\")
<\/p>\n![\"\"\/](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84991071.webp\")
<\/p>\n
\n – Vet du hva som er \u00e5rsaken til \u00abChinese Restaurant Syndrome\u00bb?
\n Rasisme.<\/p>\n
\n Anthony Bourdain, kokk og programleder<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84992260.webp\")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84908844.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84991113.webp\")
<\/p>\n