![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/HemnesJazz-2026-Saturday-CorinaTenNapel-51.jpg\")
<\/p>\nDet er 30 \u00e5r siden festivalen ble startet, og det var sannelig p\u00e5 tide med et bes\u00f8k. En ting er at Helgelandskysten alltid er s\u00e5 vanvittig nydelig. Men s\u00e5 er det alt det andre. Det vennlige lynnet. Rausheten. Det kan man kanskje si om de fleste steder n\u00e5r man kommer p\u00e5 bes\u00f8k, men det er noe eget med Helgeland. Fjellene som reiser seg som milde, gamle og kloke voktere over \u00f8yriket \u2013 for \u00e5 bli litt poetisk, og det m\u00e5 v\u00e6re lov n\u00e5r man skal beskrive Hemnesberget. Stoltheten av hvor man kommer fra. Dialekten. Det er noe dypt sjarmerende med folk derfra som ikke leter etter n\u00f8kler, men \u00abn\u00f8kL\u00e6\u00bb. Og som ikke byr p\u00e5 p\u00f8lse, men \u00abp\u00f8LLs\u00e6\u00bb. <\/p>\n
S\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 Hemnesjazz; kokte grillp\u00f8lser \u2013 det tr\u00f8ndersk-nordnorske fenomenet s\u00f8ringer aldri vil forst\u00e5. Jeg synes det er koselig. Det minner om da man som sv\u00e6rt ung deltok i skikarusell, som dessverre ikke har noe med karuseller \u00e5 gj\u00f8re, og alle fikk en p\u00f8lse i br\u00f8d hver i premie. Det var aldri annet enn kokte grillp\u00f8lser. Hadde man tettsittende skidress og gikk raskest, kunne man ogs\u00e5 vinne et flott askebeger. Kokt grillp\u00f8lse smaker fortreffelig som premie etter skirenn, og ogs\u00e5 som noe lettvint mellom konserter. Man kan til og med f\u00e5 to, for p\u00f8lse har de nok av p\u00e5 Hemnesjazz, og om de g\u00e5r tom ligger butikken rett rundt hj\u00f8rn\u00e6.<\/p>\n
Publikum var en god blanding av entusiaster, musikere og musikkinteresserte, frivillige, innf\u00f8dte, kortreiste og langveisfarende. Og det som forbauset meg mest, var at de aller fleste var der for \u00e5 f\u00e5 med seg alt. Flere jeg snakket med ville ha med seg enhver konsert, uansett om det var kjent eller ukjent, innenfor smak og behag eller langt utp\u00e5 musikalske vidder. \u00abDet handler om hele opplevelsen, og klart vi vil ha alt\u00bb, sa en kar fra Toten i bobil. Og alt fikk vi \u2013 ogs\u00e5 tabl\u00e5messig med seilende m\u00e5ker i oppholdsv\u00e6r og pent, regn og godt innev\u00e6r, solnedgang og lett bris. Fiskeb\u00e5ten Remi Ketil l\u00e5 ved kai og speilet seg lavm\u00e6lt kry i vannet og kastet ekstra glans over det hele, sammen med en godt bedugget m\u00e5ne.<\/p>\n
Fruktbare samarbeid er det over alt n\u00e5r det er festival, s\u00e5 ogs\u00e5 her. Godt samspill b\u00e5de med Smeltedigelen og Hemnes Pride, og sterk st\u00f8tte og varm h\u00e5nd p\u00e5 ryggen fra b\u00e5de lokale bedrifter, Nordnorsk Jazzsenter, Sparebank1 og Frifond. Og som vanlig \u2013 ingen festival uten frivillige. En himmelsk h\u00e6rskare av blide folk i samme T-skjorte, som skannet billetter, sto vakt, \u00f8nsket velkommen, ryddet bord, bar stoler, sjauet og serverte. <\/p>\n
Mange har kulturell dugnad som en del av sommerferien, akkurat som frivillige i musikkfestuka og p\u00e5 spel og feiringer og arrangement over hele landet. Det er noe av det som f\u00e5r Norge til \u00e5 g\u00e5 rundt, og noe av det beste med nordmenn. Folk i n\u00e6r alle aldre som gir av sin tid, knytter kontakter, har det moro, f\u00e5r samarbeid og tillit i ryggmargen, gir og f\u00e5r omsorg, f\u00f8ler mening, mestring, verdiskaping og samhold \u2013 og knytter vennskap for livet. Enten det er sosialt j\u00e5ss under kaffekoking eller man st\u00e5r ensom vakt i regnet og lurer p\u00e5 om man er avglemt. Slikt kan skje i frivilligheten, men jeg tror ikke det ville skjedd p\u00e5 Hemnesjazz, for der er det meste samlet.<\/p>\n
Konsertscenen Jernvaren er den gamle jernvareavdelingen p\u00e5 Samvirkelaget. Bakken er en utend\u00f8rs konsertarena i Samvirkelagsbakken. Utescenen Lapphella ligger to hundre meter bortenfor Samvirkelaget. Og Industrikaiet (ja, intetkj\u00f8nn) er kaia nedenfor Samvirkelaget. Som for \u00f8vrig heter Prix i dag, men det er det lite \u00e5 gj\u00f8re med. Historien sitter i veggene og i folks bevissthet uansett. <\/p>\n
Jernvaren byr p\u00e5 en sjelden n\u00e6rhet mellom musikere og publikum. Lite og intimt, lavt under taket og d\u00e5rlig luft om det var smekkfullt, og det var det p\u00e5 hver konsert \u2013 men du verden s\u00e5 sjarmerende. Og frisk luft fikk man straks d\u00f8rene \u00e5pnet, s\u00e5 det var absolutt overkommelig. Toalettene het trad.dazz og polsk fridazz, og jeg lurer p\u00e5 om et ogs\u00e5 het storband-dazz. Svart sceneteppe med standardlys, og for anledningen p\u00e5sydde hekleduker. Ja, hekleduker. <\/p>\n
Med farger og m\u00f8nster; duker som hadde avtjent sin verneplikt p\u00e5 telefonbord, respatex og stueseksjoner og ligget under konfirmasjonsbilder, blomstervaser og fat med p\u00e5smurt. N\u00e5 fikk de avslutte karrieren med tidenes reise. Hundrevis av \u00f8yne som s\u00e5 dem, og omgitt av musikalsk begeistring og lekent samspill. Det er noe av det fineste av scenedekor jeg har sett noensinne. Helt genialt. Det var bokstavelig talt duket for konsert.<\/p>\n
Den eneste antydningen til reservert evaluering, var det en eldre herre som kom med. Jeg sto utenfor d\u00f8ra til Jernvaren da folk kom ut av siste konsert en kveld, og publikum hadde f\u00e5tt i seg en solid dose med h\u00f8yst eksperimentell og temmelig vill jazzrock. Mannen sto og tok p\u00e5 seg jakka, fikk arma gjennom ermet og mumlet stille for seg selv: \u00abNei, det e forskjellig\u00bb. Snakk om \u00e5 treffe blink med h\u00f8yverdig, sm\u00e5l\u00e5ten poesi. Og visst hadde han rett.<\/p>\n
<\/p>\n
80-tallsheltene fra Bod\u00f8-bandet Glass inviterte inn i en musikalsk tidsmaskin s\u00e5 man kunne kjenne smak av Toy og duft av Timotei.
\n Foto: Corina Ten Napel\n <\/p>\n
Er det noen som sjelden f\u00e5r velfortjent ros, er det de som st\u00e5r for god lyd. Prima lydteknikere hadde tatt turen. Uten \u00e5 nevne navn p\u00e5 verken dem eller artistene, for hvis man begynner \u00e5 ramse opp, er man f\u00f8kk\u00e6. S\u00e5 ingen nevnt, ingen glemt. Programmet bestod av blant annet lyrikk og jazz eller poesi og blues alt etter som, ungdomsstorband som spilte fletta av et smekkfullt telt med begeistrede tilh\u00f8rere som heiet frem morgendagens musikere. Jeg kjente der og da p\u00e5 noe det er lenge siden jeg har f\u00f8lt; en oppriktig tro p\u00e5 fremtiden. Det var videre eksplosive blandinger av soul, rock og rhythm & blues. Bejublede tonekunstnere. Helter fra 80-tallet inviterte inn i en musikalsk tidsmaskin s\u00e5 man kunne kjenne smak av Toy og duft av Timotei. Kurs i folkedans ved midnatt, og fullt dansegulv \u2013 er det mulig? Ja, p\u00e5 Hemnesjazz g\u00e5r det an. <\/p>\n
Pols og pils. Med puls, uten pels. Og om det var regn ute, var det godv\u00e6r i teltet. Solfylt lokal vestkystrock med sjelfull bl\u00e5s. Himmel og hav. Apropos; v\u00e6rvarselet var ikke all verdens for utekonserter, s\u00e5nn er det bare. N\u00e5r det klaffer er det vidunderlig, og om ikke gj\u00f8r man det beste ut av det. En hyllest til hundre\u00e5ringen Erik Bye ble dermed ikke under \u00e5pen himmel, men med kirkerommets himmelhvelving. Historier og musikk, latter og finurligheter, og rikelig med fukt i \u00f8ynene under V\u00e5r beste dag. Et eget festivalkor p\u00e5 elleve personer sang Hildringstimen s\u00e5 man kjente smaken av kaffekjeft og stomp med serrup p\u00e5. <\/p>\n
Jeg overh\u00f8rte forresten en frivillig som var litt uheldig med antall skjeer, og sa til en annen: \u00abKaffen ble kanskje litt tynn\u00bb. Han fikk det blide svaret: \u00abSl\u00e5 han ut. Vi serv\u00e9r ikke skvip\u00bb. Nei, nemlig. P\u00e5 Hemnesjazz gj\u00f8r man ikke det. Kvalitet i alle ledd, og om ikke alt var helt p\u00e5 stell var l\u00f8sningen like rundt hj\u00f8rnet. Som bandet som ankom tomhendte fra Kastrup mens instrumentene sto igjen p\u00e5 Gardermoen. Hemnesjazz fikk l\u00e5nt gitarer til dem fortere enn man l\u00e6rer en danske \u00e5 si kamkak\u00e6.<\/p>\n
Hemnesjazz h\u00f8res nifst ut om man ikke liker jazz. Jeg kan knapt komme p\u00e5 noe \u00e5 v\u00e6re mindre redd for. Konsertene beveget seg s\u00f8ml\u00f8st mellom sjangre, og det er nettopp essensen. Musikalsk b\u00e5s betyr ingenting. Opplevelsen betyr alt. Utvidelse av horisonten. F\u00f8de for sjelen. Og apropos: fiskesuppe sto p\u00e5 menyen. Gode Gud. Jeg kan ikke kalle meg religi\u00f8s, men n\u00e5 var det n\u00e6re p\u00e5. Den fortjente lovprisning, og m\u00e5 v\u00e6re den beste jeg har spist noen sinne. \u00abFesken e feska rett uttf\u00f8r\u00bb, sa hun. Klart den var. <\/p>\n
Da jeg var ferdig, tok jeg i smug det rause og dype suppebegeret til munnen s\u00e5 ikke en dr\u00e5pe gikk til spille, men jeg hadde ikke trengt \u00e5 gj\u00f8re det i skjul. Det var slik det m\u00e5tte gj\u00f8res, og slik alle gjorde det. Slik Gud ville det. Ops, jeg har visst blitt litt religi\u00f8s allikevel. S\u00e5nt kan skje n\u00e5r man drar p\u00e5 Hemnesjazz. Nei, det e forskjellig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er 30 \u00e5r siden festivalen ble startet, og det var sannelig p\u00e5 tide med et bes\u00f8k. En…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":323833,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[36,71,25620,221,30,28,29,1533,8750,72],"class_list":["post-323832","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-art","tag-entertainment","tag-hemnesjazz","tag-musikk","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-opinion","tag-spaltist","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117101152819628224","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=323832"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323832\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/323833"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=323832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=323832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=323832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}