{"id":325368,"date":"2026-08-17T10:04:13","date_gmt":"2026-08-17T10:04:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/325368\/"},"modified":"2026-08-17T10:04:13","modified_gmt":"2026-08-17T10:04:13","slug":"en-massiv-kollisjon-for-425-milliarder-ar-siden-kan-ha-delt-manen-i-to-halvdeler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/325368\/","title":{"rendered":"En massiv kollisjon for 4,25 milliarder \u00e5r siden kan ha \u00abdelt\u00bb m\u00e5nen i to halvdeler."},"content":{"rendered":"

\"En<\/p>\n

Avsl\u00f8rer mysteriet om forskjellene p\u00e5 m\u00e5nens overflate – Foto: TECH EXPLORIST<\/p>\n

En studie publisert 15. juni i tidsskriftet Communications Earth & Environment gir ytterligere ledetr\u00e5der til et sp\u00f8rsm\u00e5l som har debattert forskere<\/a> i flere ti\u00e5r: hvorfor er de to halvdelene av m\u00e5nen s\u00e5 tydelig forskjellige?<\/p>\n

Fra jorden ser mennesker alltid nesten samme side av m\u00e5nen.<\/p>\n

Den n\u00e6re halvkule har mange m\u00f8rke basaltregioner skapt av gammel vulkansk aktivitet, ofte referert til som m\u00e5nens \u00abhav\u00bb. Den fjerne halvkule, derimot, best\u00e5r hovedsakelig av lysere plat\u00e5er, med en tykkere skorpe og f\u00e6rre basaltsletter.<\/p>\n

I flere ti\u00e5r m\u00f8tte forskere en stor hindring i \u00e5 tyde denne forskjellen fordi nesten alle m\u00e5nesteinspr\u00f8ver som noen gang er samlet inn av mennesker, kom fra m\u00e5nens n\u00e6rside.<\/p>\n

I 2024 brakte Kinas<\/a> Chang’e 6-romfart\u00f8y 1 935,3 g pr\u00f8ver fra m\u00e5nens bakside til jorden, noe som var f\u00f8rste gang i historien at et slikt resultat har blitt oppn\u00e5dd. Pr\u00f8vene ble samlet inn i Sydpolen-Aitken-bassenget, et av de st\u00f8rste og eldste nedslags-«arrene» p\u00e5 m\u00e5nen.<\/p>\n

Et forskerteam ledet av ekspertene Long Tao og Che Xiaochao fra Institute of Geology, Chinese Academy of Geosciences, sammen med kollegene sine, analyserte blyisotoper i fragmenter av materiale som hadde blitt smeltet av kollisjoner. <\/p>\n

\"En<\/p>\n

Kinas m\u00e5nesonde Chang’e 6 – Foto: BBC<\/p>\n

Teamet identifiserte to grupper av materiale som dateres tilbake til omtrent 4,245 milliarder \u00e5r og 3,876 milliarder \u00e5r. Spor av blyisotoper tyder p\u00e5 at de ikke bare er rester av den primordiale skorpen som dannet seg da den tidlige m\u00e5nens \u00abmagmahav\u00bb avkj\u00f8ltes.<\/p>\n

I stedet tyder data p\u00e5 at jordskorpen og den \u00f8vre mantelen i Antarktis-Aitken-regionen kan ha blitt smeltet p\u00e5 nytt, forstyrret og omstrukturert etter at den opprinnelige jordskorpen ble dannet.<\/p>\n

En stor \u00absynder\u00bb rett foran \u00f8ynene p\u00e5 forskerne er den massive kollisjonen som skapte Antarktis-Aitken-bassenget for omtrent 4,25 milliarder \u00e5r siden.<\/p>\n

Energien fra kollisjonen kan ha skapt en enorm mengde smeltet stein. Etter hvert som dette materialet avkj\u00f8ltes og krystalliserte, dannet det omr\u00e5der med en annen kjemisk sammensetning enn den opprinnelige m\u00e5neskorpen.<\/p>\n

De p\u00e5f\u00f8lgende kollisjonene fortsatte \u00e5 knuse steinlagene, og etterlot seg sm\u00e5 fragmenter som Chang’e 6 til slutt samlet opp milliarder av \u00e5r senere.<\/p>\n

Denne oppdagelsen forsterker muligheten for at massive tidlige kollisjoner gjorde mer enn \u00e5 skj\u00e6re ut kratere p\u00e5 overflaten. De kan ha endret materialet dypt inne, noe som fikk regioner p\u00e5 M\u00e5nen til \u00e5 \u00abutvikle seg\u00bb langs forskjellige baner. <\/p>\n

Kilde: https:\/\/tuoitre.vn\/cu-va-cham-khong-lo-425-ti-nam-truoc-co-the-chia-tach-hai-nua-mat-trang-100260817132942093.htm<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Avsl\u00f8rer mysteriet om forskjellene p\u00e5 m\u00e5nens overflate – Foto: TECH EXPLORIST En studie publisert 15. juni i tidsskriftet…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":325369,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[57],"tags":[1004,25668,18938,30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":["post-325368","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-vitenskap-og-teknologi","tag-astronomi","tag-change-6-skip","tag-mane","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-science","tag-science-and-technology","tag-scienceandtechnology","tag-technology","tag-teknologi","tag-vitenskap","tag-vitenskap-og-teknologi","tag-vitenskapteknologi"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117110287398997562","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/325368","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=325368"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/325368\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/325369"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=325368"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=325368"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=325368"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}