Selv har jeg ikke reist lenger enn til hytta. En nyanskaffet valp satte naturlige grenser for sommerens eventyr. Til gjengjeld har jeg ivrig delt bilder av familiens nye midtpunkt, og forh\u00e5pentligvis bidratt til at noen har smilt og kjent seg sjarmert.<\/p>\n
Via Snapchat f\u00f8les det nesten som om jeg ogs\u00e5 har v\u00e6rt i Venezia, Paris, Alicante, Gdansk og Cannes. Morgenhilsener fra ferierende venner har v\u00e6rt en herlig start p\u00e5 dagen i hele ferien.<\/p>\n
Men de siste par ukene har noe skjedd.<\/p>\n
\u00c9n etter \u00e9n<\/strong> har vennene mine vendt tilbake til jobb. Og br\u00e5tt ser Snapchat helt annerledes ut. Sol-, \u00f8l- og hjerte-emojiene er byttet ut med surfjes og regnskyer. Bildene er av kaffekopper, klokkeslett som 05.54 og kommentaren \u00abTilbake til hverdagen\u00bb.<\/p>\n Det er nesten komisk hvor synkront vi skifter hum\u00f8r.<\/p>\n For de f\u00e6rreste av oss var klare for mandag. Vi har brukt flere uker p\u00e5 \u00e5 senke skuldrene, droppe klokka og la dagene flyte litt. S\u00e5 forventer vi at b\u00e5de kropp og hode skal v\u00e6re p\u00e5 topp fra f\u00f8rste arbeidsminutt. Det er en ganske h\u00f8y bestilling.<\/p>\n Jeg er selv <\/strong>s\u00e5 heldig at jeg hadde en myk start med gjemmekontor p\u00e5 hytta, helt alene \u2013 uten valp, mann og barn \u2013 men med PC, b\u00f8ker og en hjerne som fortsatt ruslet rundt i feriemodus.<\/p>\n Jeg er 51 \u00e5r og godt i gang med overgangsalderen. Noen \u00f8yeblikk har jeg v\u00e6rt full av energi og gl\u00f8d omkring nye ideer som dukket opp i ferien \u2013 andre \u00f8yeblikk har jeg oppriktig lurt p\u00e5 om jeg er i ferd med \u00e5 glemme alt jeg kan. Med \u00f8strogen p\u00e5 armene, testosteron p\u00e5 l\u00e5rene og progesteron p\u00e5 nattbordet pr\u00f8ver jeg \u00e5 stole p\u00e5 at det ikke er hodet som har gitt opp, det trenger bare litt tid til \u00e5 skifte gir.<\/p>\n Fra eremitt til kollektivist <\/a> <\/p>\n