Regjeringen skal ha kontroll over datasentern\u00e6ringen i Norge. Derfor har vi innf\u00f8rt det som er blant Europas mest omfattende reguleringer av n\u00e6ringen. Vi har stilt strengere krav til energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme, og vi har s\u00f8rget for at datasentre ikke lenger f\u00e5r tilgang til rimelig konsesjonskraft.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 derfor<\/strong> vi sier nei til kryptoutvinning og utreder et midlertidig forbud mot slik virksomhet i Norge. Vi skal ikke bruke knappe norske energiressurser p\u00e5 aktivitet som gir begrenset samfunnsnytte, n\u00e5r den samme kraften kan brukes til industri, arbeidsplasser og tjenester vi trenger.<\/p>\n Men datasentre<\/strong> er langt mer enn kryptoutvinning. Hver nordmann er innom om lag 40 datasentre i l\u00f8pet av en vanlig dag. N\u00e5r vi henter ut resepten v\u00e5r p\u00e5 Helsenorge, lagrer feriebildene v\u00e5re, sender inn skattemeldingen eller n\u00e5r 17-\u00e5ringen sjekker karakterene sine, er vi avhengige av datasentre. Datasentre er derfor ikke bare et konkurransefortrinn for Norge. De er blitt en del av samfunnets kritiske infrastruktur.<\/p>\n Det betyr ogs\u00e5<\/strong> at vi m\u00e5 ha kontroll over data om nordmenn \u2013 og kunne beskytte dem. Vi skal vite hvor dataene v\u00e5re lagres, hvem som har tilgang til dem og hvilke sikkerhetskrav som gjelder. Norske og europeiske regler skal v\u00e6re styrende, ogs\u00e5 n\u00e5r teknologien utvikles og eies av internasjonale selskaper.<\/p>\n Samtidig skaper <\/strong>datasentern\u00e6ringen verdier i Norge. Den bidrar til arbeidsplasser i distriktene, en voksende leverand\u00f8rindustri og skatteinntekter. Den gir ogs\u00e5 tilgang til datakraft som brukes i forskning som kan p\u00e5virke folks liv og helse.<\/p>\n Kunstig intelligens<\/strong> gj\u00f8r dette enda viktigere. N\u00e5r vi tar i bruk KI for \u00e5 fornye og forbedre offentlig sektor, \u00f8ker behovet for regnekraft. KI brukes blant annet til mer treffsikker kreftbehandling og forskning. Skal Norge kunne ta del i denne utviklingen, trenger vi ogs\u00e5 infrastrukturen som gj\u00f8r den mulig.<\/p>\n Jeg mener<\/strong> det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 stille krav til n\u00e6ringen og ha kontroll gjennom regulering. Men vi m\u00e5 samtidig se fremover. Vi m\u00e5 sikre nok lagringskapasitet og datakraft for fremtidige behov \u2013 ikke bare dekke ettersp\u00f8rselen vi har i dag.<\/p>\n \u00c5 stanse all <\/strong>utbygging av datasentre, eller innf\u00f8re en egen konsesjonsordning for datasentre, vil derfor v\u00e6re feil medisin. I Norge har vi konsesjon for produksjon av kraft, ikke p\u00e5 forbruk. Et konsesjonssystem p\u00e5 forbruk av str\u00f8m for \u00e9n del av n\u00e6ringslivet er sannsynlig E\u00d8S-stridig og ikke \u00f8nskelig, da m\u00e5 det innf\u00f8res for hele n\u00e6ringslivet.<\/p>\n Det vil kunne ramme b\u00e5de norsk n\u00e6ringsliv og offentlige tjenester i en tid hvor behovet for datakraft bare \u00f8ker.<\/p>\n Vi skal ikke<\/strong> si ja til alle datasentre, men vi skal heller ikke si nei til datasentre som n\u00e6ring. Vi skal si ja til datasentre som gir samfunnsnytte, og stille krav til dem som f\u00e5r tilgang til norsk kraft og infrastruktur.<\/p>\n Datasentre m\u00e5 f\u00e5 strengere krav <\/a>
Det er rett og slett uakseptabelt <\/a> <\/p>\n