{"id":329325,"date":"2026-08-21T04:29:18","date_gmt":"2026-08-21T04:29:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/329325\/"},"modified":"2026-08-21T04:29:18","modified_gmt":"2026-08-21T04:29:18","slug":"kommentar-shazia-majid-om-biffprisene-indrefilet-er-luksus-glem-den","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/329325\/","title":{"rendered":"Kommentar: Shazia Majid om biffprisene: indrefilet er luksus, glem den"},"content":{"rendered":"\n

Prisene p\u00e5 prima kj\u00f8ttstykker som indrefilet, ytrefilet og entrec\u00f4te har n\u00e5dd himmelen. <\/p>\n

VG har skrevet<\/a> at en kilo (langtidsm\u00f8rnet) indrefilet koster rundt 700 kroner i enkelte matbutikker. <\/p>\n

Det er dr\u00f8ye priser<\/a>. <\/p>\n

Men l\u00f8sningen er enkel. Dropp de dyre kj\u00f8ttstykkene.<\/p>\n

Folk flest har ikke r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe indrefilet. <\/p>\n

Folk flest har vel heller ikke tidligere hatt r\u00e5d til denne typen biff, annet enn en gang iblant, som delikatesse eller luksus. <\/p>\n

Vi kan klage p\u00e5 biffprisene. Men biff er ikke som poteter eller melk eller ost. Biff er ikke en n\u00f8dvendighet. Biff er ikke hverdagskost. <\/p>\n

\u00d8nsker vi fortsatt \u00e5 spise biff, b\u00f8r vi finne oss nye og billigere kj\u00f8ttstykker \u00e5 spise, slik kj\u00f8ttb\u00f8nder anbefaler til VG<\/a>.<\/p>\n

Som h\u00f8yrygg, flatbiff og m\u00f8rbrad. Det krever mer av oss, mer tid og t\u00e5lmodighet. Snarere enn 2 minutter p\u00e5 hver side i pannen, som er tilfellet med indrefilet. <\/p>\n

Men heller det enn \u00e5 klage p\u00e5 at luksusmat er dyr. <\/p>\n

\"RASERRASER MOT BIFFPRISER: R\u00f8dt-politikeren Bj\u00f8rnar Moxnes mener \u00abdagligvare\u00adbaronene\u00bb tyner b\u00e5de folk og b\u00f8nder. Dagligvare\u00adkjedene avviser kritikken blankt. Foto: Privat, Gabriel Aas Sk\u00e5levik\/VG<\/p>\n

Jeg forst\u00e5r at det som provoserer folk mer enn biffprisen er at dagligvarekjedene kan se ut til \u00e5 tjene r\u00e5tt p\u00e5 kj\u00f8tt. <\/p>\n

Det er lett \u00e5 tro n\u00e5r kj\u00f8ttbonden bare f\u00e5r 27 prosent mer for kj\u00f8ttet sitt sammenlignet med prisene i 2019. Og slakteriet f\u00e5r 32 prosent mer.<\/p>\n

Men n\u00e5r kj\u00f8ttet n\u00e5r kj\u00f8ledisken i matbutikken, har prisen \u00f8kt med hele 74 prosent for kunden.<\/p>\n

Det er fristende \u00e5 si at resten havner hos de tre store: Rema 1000, Coop og Norgesgruppen<\/a>. <\/p>\n

Men s\u00e5 enkelt er det ikke. <\/p>\n

For mellom slakteriet og butikken kommer kostnader til partering, pakking, svinn, distribusjon og butikkdrift.<\/p>\n

Det sitter langt inne \u00e5 forsvare dagligvarekjedene.<\/p>\n

Men det er faktisk slik at kj\u00f8tt ikke er en \u00e5penbar gullgruve for matbutikkene. <\/p>\n

Det viser analyser fra Konkurransetilsynet for perioden 2020\u20132023.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Paul S. Amundsen \/ VG<\/p>\n

I samlekategorien \u00abkj\u00f8tt\u00bb, som blant annet omfatter rene kj\u00f8ttstykker, bacon, burgere og p\u00f8lser l\u00e5 matkjedenes bruttomargin samlet n\u00e6r null. <\/p>\n

Det betyr at butikkene i sum ikke tjente noe p\u00e5 \u00e5 selge oss kj\u00f8tt. <\/p>\n

Men det var i 2023. <\/p>\n

Kanskje har dagligvarekjedene siden stilt seg det \u00e5penbare sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor skal vi selge kj\u00f8tt uten \u00e5 tjene penger p\u00e5 det? <\/p>\n

Dersom de n\u00e5 har bestemt seg for \u00e5 selge kj\u00f8tt med fortjeneste, er det ikke kj\u00f8ttdeigen som blir dyrest.<\/p>\n

Bak nullmarginen Konkurransetilsynet har beregnet kan det skjule seg store forskjeller mellom biffen og p\u00f8lsen. <\/p>\n

Butikken kan ha tapt penger p\u00e5 p\u00f8lsen og tjent godt p\u00e5 indrefileten, uten at vi ser det.<\/p>\n

Pakking, distribusjon og butikkdrift koster ogs\u00e5 penger for kj\u00f8ttdeig og kj\u00f8ttp\u00e5legg. Men her har prisene \u00f8kt med 44 prosent. <\/p>\n

Det er langt mindre enn pris\u00f8kningen p\u00e5 storfekj\u00f8tt samlet.<\/p>\n

Kostnader forklarer alts\u00e5 neppe alt. Slik dagligvarekjedene selv hevder.<\/p>\n

En annen forklaring kan v\u00e6re noe mye enklere: <\/p>\n

Nemlig hva vi er villige til \u00e5 betale. <\/p>\n

S\u00e5 lenge noen fortsatt kj\u00f8per biff til 700 kroner kiloen, har butikkene liten grunn til \u00e5 sette prisen ned.<\/p>\n

Kj\u00f8ttdeig og indrefilet har to helt forskjellige liv i butikken. <\/p>\n

Kj\u00f8ttdeig er hverdagskost. Vi kj\u00f8per det ofte. Vi kjenner prisen. <\/p>\n

\u2013 Kj\u00f8ttdeig er med i VGs Matb\u00f8rs, mens indrefilet ikke er det. Folk flest spiser kj\u00f8ttdeig, ikke indrefilet. Dermed er det viktig \u00e5 ha lav pris p\u00e5 kj\u00f8ttdeigen, forteller SIFO-forsker Alexander Schj\u00f8ll.<\/p>\n

Jeg sp\u00f8r ham om det derfor kan v\u00e6re rasjonelt \u00e5 holde marginene nede p\u00e5 varer folk f\u00f8lger tett med p\u00e5, men ta mer for premiumvarer som indrefilet og entrecote: <\/p>\n

\u2013 Absolutt, svarer han. <\/p>\n

Det er forst\u00e5elig at den dyre biffen provoserer. Den er et symbol p\u00e5 at matprisene oppleves som ute av kontroll.<\/p>\n

Frustrasjonen er reell. <\/p>\n

Maten har blitt mye dyrere. <\/p>\n

Men indrefileten er fortsatt et d\u00e5rlig sted \u00e5 starte. Det er ikke et samfunnsproblem at prisen p\u00e5 indrefileten er spinnvill. <\/p>\n

Nordmenn bruker forholdsvis lite av inntekten p\u00e5 mat, sammenlignet med flere av v\u00e5re nordiske naboer, viser en fersk analyse<\/a>. <\/p>\n

Men for dem som har minst, svir matprisene mest. <\/p>\n

Det er derfor et samfunnsproblem n\u00e5r br\u00f8det, melken og osten blir for dyre.<\/p>\n

Indrefilet er luksus. <\/p>\n

Glem den. <\/p>\n

Spis pannekake. Eller h\u00f8yrygg om du m\u00e5 ha r\u00f8dt kj\u00f8tt.<\/p>\n

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Prisene p\u00e5 prima kj\u00f8ttstykker som indrefilet, ytrefilet og entrec\u00f4te har n\u00e5dd himmelen. VG har skrevet at en kilo…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":329326,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[12160,20,21,1749,4378,24,25,15,8893,22,23,1229,13,30,28,319,29,14,16,253,1394,26,27,103],"class_list":["post-329325","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-biff","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-coop","tag-dagligvarebransjen","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-kjott","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-matpriser","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norgesgruppen","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-priser","tag-rema-1000","tag-top-stories","tag-topstories","tag-vgmeninger"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117131619396181767","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/329325","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=329325"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/329325\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/329326"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=329325"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=329325"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=329325"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}