Leserbrev<\/p>\n
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.<\/p>\n
N\u00e5r Suede g\u00e5r av scenen i Rens\u00e5sen fredag kveld kommer hele Parken til \u00e5 synge refrenget p\u00e5 Beautiful Ones, i en felles tidsreise 30 \u00e5r tilbake til 1996, da Europa fortsatt var optimistisk, ferdig med b\u00e5de varm og kald krig, p\u00e5 terskelen til en vidunderlig tid med fred, demokrati og kj\u00e6rlighet. I alle fall trodde vi det.<\/p>\n
I 1992 var jeg 15 \u00e5r, nykonfirmert, nyforelsket, og i motsetning til 2026 var det et fantastisk sommerv\u00e6r p\u00e5 Helgeland. Det var den sommeren det ble lagt asfalt i gata v\u00e5r. Tyskland var gjenforent, Sovjetunionen oppl\u00f8st, og World Wide Web gav oss den magiske muligheten til \u00e5 snakke med hele verden. Det var absolutt ingen verdens ting som kunne stoppe utvikling, demokrati og fred. Europa l\u00e5 for mine f\u00f8tter og Suede ble utropt som «The Best New Band in Britain» av musikkmagasinet Melody Maker. <\/p>\n
Jeg oppdaget Suede f\u00f8rst to \u00e5r senere, og enda et \u00e5r senere hadde jeg mitt f\u00f8rste m\u00f8te med dem LIVE. Det var Roskilde 1995, gr\u00f8nn scene, og min lydtekniker-kj\u00e6reste pekte p\u00e5 mikrofonen som sto klar. Forklarte meg hvorfor mikrofon og tilh\u00f8rende ledning var nitidig sammenkoblet med flere runder gaffateip. Frontfigur og vokalist Brett Anderson hadde nemlig for lengst funnet sin signatur: \u00c5 slenge mikrofonen rundt seg i digre, seige karuseller og etterp\u00e5 dandere ledningen s\u00e5 grasi\u00f8st rundt hele kroppen at han s\u00e5 ut som en performanceartist med bondagefetisj. <\/p>\n
Men s\u00e5 sto han der, i all sin guddommelige skj\u00f8nnhet og introversjon, og s\u00e5 ut som om David Bowie og Bryan Ferry hadde f\u00e5tt et hemmelig kj\u00e6rlighetsbarn. Et avmagret og slitent kj\u00e6rlighetsbarn, som sang intenst, s\u00e5rt, nydelig, m\u00f8rkt og dystopisk mens han hang utover publikum fra toppen av en monitor og slang nonchalant og sexy p\u00e5 det svarte h\u00e5ret i en androgyn, dyp sideskill. <\/p>\n
Det ble et \u00f8yeblikk for livslinjen, jeg var helt solgt. <\/p>\n
Neste m\u00f8te med Suede sto jeg helt fremst. Studentfestival p\u00e5 Blindern, og Suede turnerte med Coming Up, et litt lysere album enn forgjengeren Dog Man Star. Coming Up har refrenger for evigheten, innpakket i den s\u00e6regne r\u00e5e lyden av Suede. Ingen filter, ingen glatte, vakre klanger – bare sm\u00e5skitten, edgy og britisk. Albumet ble en megasuksess, og slo s\u00e6rlig godt an i Skandinavia, noe Brett Anderson kommenterte i bandets biografi fra 2003: «They went mad for it in Scandinavia, maybe because they\u00b4re all depressed sex maniacs or something.»<\/p>\n
Jeg tror Skandinavia omfavnet den optimistiske, melodi\u00f8st lette men likefullt r\u00e5e autentiske lyden. Det var perfekt tonef\u00f8lge til tids\u00e5nden, og plata st\u00e5r seg fortsatt 30 \u00e5r senere. I kjent stil leverte Suede ogs\u00e5 til denne plata noen nydelige B-sider. St\u00f8rst av alle er Europe is my playground. Hver gang jeg h\u00f8rer den er jeg tilbake p\u00e5 et tog. Med interrailbillett i lomma, og paperback-mursteinen «Thomas Cook timetable» i sekken. Jeg var 19 \u00e5r, og Europa var en lekegrind som skulle utforskes. <\/p>\n
Suede kj\u00f8rte p\u00e5, og medlemmene sleit med b\u00e5de ME og rusavhengighet mens de sto p\u00e5 toppen av suksessen. Etter platene Head Music og A New Morning annonserte de at det var slutt. Fem plater ble det. Jeg reiste til Rockefeller og tok farvel da de i november 2003 spilte det som skulle v\u00e6re deres siste konsert i Norge. I klesskapet henger fortsatt t-skjorta med teksten «See you in the next life», passende referanse til l\u00e5ten Next Life, fra f\u00f8rsteplata.<\/p>\n
Ten\u00e5ringene fra 90-tallet ble voksne. Vi fikk utdanning, jobb og unger. Og heldigvis v\u00e5knet Suede igjen, og fant ut av den musikalske blindgaten hvor de parkerte i 2003. Vi fikk et Next Life. Etter \u00e5 ha varmet opp med flere fine konserter var det ingen tvil om at gnisten var der, og i 2013 fikk vi den f\u00f8rste av til n\u00e5 fem plater etter «comebacket». Livets lydspor har f\u00e5tt p\u00e5fyll, for ogs\u00e5 medlemmene i Suede har blitt eldre. Kommet seg ut av misbruk, f\u00e5tt barn, partnere, mistet fotfestet og funnet tilbake igjen. Night Thoughts fra 2016 f\u00f8les som en foreldre- og samlivsplate, med tekster som kretser rundt det modne voksenlivet. Det fortsetter p\u00e5 Blue Hour (2018) med fanfavoritten Life is Golden som h\u00f8ydepunkt. <\/p>\n
Men etter pandemien kom et r\u00e5ere Suede, et enda r\u00f8ffere post punk-sound. B\u00e5de Autofiction (2022) og Antidepressants (2025) er plater som appelerer til oss som har en nostalgisk dragning mot britisk musikk fra 80-tallet. <\/p>\n
Da jeg f\u00f8rst h\u00f8rte andrel\u00e5ten p\u00e5 Autofiction, 15 again, hadde jeg selv en s\u00f8nn p\u00e5 15. Jeg ramlet rett tilbake til 1992, \u00e5ret da asfalten kom, Tyskland var gjenforent, og aldri mer krig. <\/p>\n
S\u00e5 kom neste plate, Antidepressants, med andrel\u00e5ten Dancing With the Europeans, Suedes hyllest til sitt europeiske publikum. Vi har mistet optimismen og lettheten fra 1996, men vi deler historien, h\u00e5pet og tilh\u00f8righeten i denne lekegrinden. <\/p>\n
N\u00e5 har Suede gitt oss like mange plater etter «pausen» som da de tok farvel. Suede 2.0 er ikke bare et fantastisk liveband du b\u00f8r oppleve for nostalgiens skyld, de har ogs\u00e5 gitt oss noen av sine fineste l\u00e5ter. Jeg reiser til Europa og opplever Suede live n\u00e5r de turnerer, og jeg er aldri alene, for Suedefans er rause, trivelige folk som har gitt meg mange flotte bekjentskaper. Folk som tenker p\u00e5 meg n\u00e5r Glimt spiller i Europa, og sender meg gratulasjoner eller medf\u00f8lende hilsener alt etter resultatet. For Europa er en lekegrind vi st\u00e5r sammen i.<\/p>\n
Hvis du skal til Rens\u00e5sen p\u00e5 fredag har du mye \u00e5 glede deg til! N\u00e5r Brett, Mat, Simon, Richard og Neil entrer scenen har de med seg l\u00e5ter i hovedsak fra de tre f\u00f8rste og de to siste platene. Det blir r\u00e5tt, autentisk drivende rock\u00b4n roll, og masse bangers \u00e5 synge til. <\/p>\n
Gi deg totalt hen n\u00e5r Brett Anderson tar sin publikumsvandring eller kj\u00f8rer karusell med mikrofonledningen. Syng med alt du har, dans med hele deg, smil til fremmede og kjenn at selv om Rens\u00e5sen bare er en park i Bod\u00f8 og Suede er fra selveste London, s\u00e5 er vi Europa alle sammen. Et annerledes Europa enn p\u00e5 90-tallet, men det er v\u00e5rt Europa, v\u00e5r lekegrind. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. N\u00e5r Suede…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":329608,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[36,37,71,221,30,28,29,1533,24261,17553,72],"class_list":["post-329607","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-art","tag-debatt","tag-entertainment","tag-musikk","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-opinion","tag-parkenfestivalen-2026","tag-suede","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117132928075086051","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/329607","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=329607"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/329607\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/329608"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=329607"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=329607"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=329607"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}