{"id":330182,"date":"2026-08-21T21:43:44","date_gmt":"2026-08-21T21:43:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/330182\/"},"modified":"2026-08-21T21:43:44","modified_gmt":"2026-08-21T21:43:44","slug":"birgit-valla-mistet-datteren-astrid-i-brannen-pa-hamar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/330182\/","title":{"rendered":"Birgit Valla mistet datteren Astrid i brannen p\u00e5 Hamar"},"content":{"rendered":"

Mellom gravst\u00f8ttene p\u00e5 kirkeg\u00e5rden p\u00e5 Hamar er gresset kort og stelt. En ung mann med arbeidsbukser g\u00e5r rundt med kantklipper og klipper de f\u00e5 stedene hvor gresset har f\u00e5tt vokse h\u00f8yere. Kirkeklokkene ringer.<\/p>\n

P\u00e5 en av gravst\u00f8ttene st\u00e5r teksten \u00abAlltid i v\u00e5re hjerter\u00bb. Datoen er den samme som p\u00e5 tre andre gravst\u00f8tter p\u00e5 kirkeg\u00e5rden – 8. september 2025.<\/p>\n

Foran gravst\u00f8tten sitter Birgit Valla (49) p\u00e5 huk. Hun l\u00f8fter forsiktig p\u00e5 en glasskuppel, t\u00f8rker bort kondensen med et t\u00f8rkle og setter den tilbake over figuren av en jente med str\u00e5hatt.<\/p>\n

– Jeg hadde aldri bes\u00f8kt denne kirkeg\u00e5rden f\u00f8r Astrid d\u00f8de. Det er litt rart \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5 n\u00e5r jeg tilbringer s\u00e5 mye tid her, sier hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FARGERIKT: Noen av blomstene p\u00e5 graven har Birgit plukket fra sin egen hage. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Siden september har hun v\u00e6rt her minst en gang hver dag. Ofte sitter hun ved datteren Astrids (18) grav i stillhet.<\/p>\n

– Det har blitt et ritual. Jeg setter meg ofte her ved graven, fordi da f\u00f8ler jeg at jeg f\u00e5r ro.<\/p>\n

– Visste hva hun ville\t<\/p>\n

Birgit beskriver Astrid som modig, omsorgsfull og vennekj\u00e6r. P\u00e5 grunn av hennes bestemte v\u00e6rem\u00e5te og det uregjerlige kr\u00f8llete h\u00e5ret, kalte hun ofte datteren for Ronja R\u00f8verdatter.<\/p>\n

– Jeg opplever at hun var f\u00f8dt s\u00e5nn. Hun hadde den kraften eller det bestemte i seg fra hun ble f\u00f8dt, forteller hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I STORBYEN: Under et bes\u00f8k i Oslo fikk Astrid ta turen til Botanisk hage. Foto: Privat\n <\/p>\n

– Astrid visste hva hun ville f\u00f8r hun kunne prate. Da hun skulle l\u00e6re seg \u00e5 g\u00e5, s\u00e5 reiste hun seg opp og datt ned p\u00e5 rumpa. Hvis vi pr\u00f8vde \u00e5 hjelpe henne, da bare satte hun seg ned, og s\u00e5 venta hun til vi hadde rygget unna f\u00f8r hun fortsatte.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KLEM: Birgit Valla og datteren Astrid p\u00e5 ferietur med familien. Foto: Privat\n <\/p>\n

Hun var \u00abei som skulle gj\u00f8re det p\u00e5 sin m\u00e5te\u00bb, og ikke likte \u00e5 bli fortalt hva hun skulle gj\u00f8re, forteller Birgit.<\/p>\n

– Hun var aldri redd for \u00e5 gj\u00f8re feil. Hun skj\u00f8nte ikke det konseptet, rett og slett. Astrid tenkte at hvis du hele tida skal pr\u00f8ve mye nytt, s\u00e5 gj\u00f8r du naturlig nok litt feil.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FAMILIEFERIE: Familien til Astrid St\u00f8e Valla p\u00e5 ferie til Frankrike. Foto: Privat\n <\/p>\n

Minnene om datteren, og alt som skjedde den morgenen og i tida etter brannen, har Birgit n\u00e5 samlet i en bok, \u00abAstrid, min Astrid\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VENNINNETUR: Rundt et \u00e5r f\u00f8r brannen reiste Astrid St\u00f8e Valla p\u00e5 venninnetur. Foto: Privat\n <\/p>\n

Den siste klemmen\t<\/p>\n

Det er en helt vanlig s\u00f8ndagskveld i september. Birgit og mannen har v\u00e6rt bortreist p\u00e5 en konferanse den uka, og kommer hjem s\u00f8ndag ettermiddag. Astrid og s\u00f8steren p\u00e5 16 \u00e5r har v\u00e6rt hjemme alene. <\/p>\n

– Jentene syntes det var deilig n\u00e5r vi var borte, og vi hadde veldig tillit til at de kunne v\u00e6re aleine hjemme. De likte det. Da kunne de bare ordne og styre her s\u00e5nn som de ville.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SA HA DET: Birgit Valla forteller \u00e5pent om det siste m\u00f8tet med datteren sin Astrid. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Astrid er p\u00e5 jobb denne s\u00f8ndagen, f\u00f8r hun drar videre p\u00e5 volleyballtrening seinere p\u00e5 dagen. <\/p>\n

– Etter trening fikk jeg stoppet henne og gitt henne en klem. Det er jeg veldig glad for n\u00e5.<\/p>\n

Rundt klokka 22 drar Astrid p\u00e5 bes\u00f8k hos Ida, som bor i nabohuset. <\/p>\n

– Hun var s\u00e5 lykkelig den dagen. S\u00e5 sa vi ha det og s\u00e5 gikk hun bare ut d\u00f8ra, fortsetter Birgit.<\/p>\n

Det er siste gang hun ser datteren i live. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n N\u00c6RMESTE NABO: En hekk er det eneste som skiller Birgit Valla og familiens hus fra huset der det brant. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n

V\u00e5knet av et smell\t<\/p>\n

Tidlig mandag morgen v\u00e5kner Birgit br\u00e5tt av et smell utenfor. Hun h\u00f8rer en slags knitring, og tror f\u00f8rst at det kan v\u00e6re regn.<\/p>\n

En d\u00e5rlig magef\u00f8lelse f\u00e5r henne til \u00e5 st\u00e5 opp og g\u00e5 ut p\u00e5 badet for \u00e5 se ut vinduet. Gjennom gardinene ser hun en vegg av oransje. Hun l\u00f8per videre til neste rom, en gang med ei d\u00f8r ut til hagen.<\/p>\n

– Det var helt ubeskrivelig hvordan det s\u00e5 ut. Det
\ner s\u00e5nn man aldri tror man skal se, sier Birgit.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n S\u00c5 VEGG AV FLAMMER: Birgit Valla v\u00e5knet av et smell morgenen 8. september i fjor. Utenfor vinduet s\u00e5 hun en vegg av flammer. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Flammene st\u00e5r h\u00f8yt mot himmelen. Birgit ser ikke noe annet enn flammer bak hekken som deler de to eiendommene fra hverandre. Flammene b\u00f8yer seg mot andre etasjen p\u00e5 familiens eget hus. <\/p>\n

– Det eneste jeg tenkte, var at vi m\u00e5tte hindre
\nspredning s\u00e5 ikke huset v\u00e5rt begynte \u00e5 brenne. Og at jeg m\u00e5tte f\u00e5 ned de som l\u00e5 oppe
\ni andre etasje og sov.<\/p>\n

\"Video:<\/p>\n

I andre etasje sover Astrids lilles\u00f8ster (16) og s\u00f8nnen til Birgits mann.<\/p>\n

Birgit tror ogs\u00e5 at Astrid ligger der oppe.<\/p>\n

– Jeg l\u00f8p opp trappa og ropte at de m\u00e5tte komme
\nseg ned, fordi det brenner. Kom dere ut!<\/p>\n

Hun h\u00f8rer at noen v\u00e5kner, og l\u00f8per ned trappa igjen.<\/p>\n

– Mamma, Astrid er der\t<\/p>\n

Birgit l\u00f8per ut i hagen i morgenk\u00e5pa og tar hageslangen, men den lille vannstr\u00e5len gj\u00f8r lite mot veggen av flammer foran henne. Familien fors\u00f8ker \u00e5 holde hekken og husveggen deres v\u00e5t, slik at brannen ikke skal spre seg. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VILLE BERGE EGET HUS: Birgit Valla tok i bruk vannslangen i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre spredning da hun oppdaget at nabohuset sto i full fyr. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Birgits mann og s\u00f8nnen hans fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 ta seg inn i nabohuset, uten hell. Det er for varmt. Kort tid etter ankommer de f\u00f8rste brannbilene. <\/p>\n

– Da kom Astrids lilles\u00f8ster bort til
\nmeg og sa, \u00abMamma, Astrid er der. Astrid er der\u00bb.<\/p>\n

F\u00f8rst da forst\u00e5r Birgit at datteren ikke sover i andre etasje. Astrid pleide alltid \u00e5 komme hjem, men denne kvelden m\u00e5 hun ha bestemt seg for \u00e5 sove over hos venninnen.<\/p>\n

– Selv da sa jeg, \u00abDet g\u00e5r bra. N\u00e5 vil brannvesenet
\nhente dem ut\u00bb. For du ser jo s\u00e5nn p\u00e5 film. Der f\u00e5r man alltid henta ut folkene.
\nIngen friske, unge mennesker d\u00f8r, sier hun.<\/p>\n

SLIK S\u00c5 DET UT: Denne videoen er fra mandag 8. september, og viser timene etter at d\u00f8dsbrannen br\u00f8t ut. Video: Jostein Sletten \/ Dagbladet TV<\/p>\n

Brannvesenet arbeider iherdig med slukningsarbeidet. Det kommer sv\u00e6rt mye r\u00f8yk ut fra vinduene. <\/p>\n

– Da spurte jeg mannen min om det gikk an \u00e5
\noverleve inne i huset. Han er lege. Han sa \u00abnei\u00bb med en gang. Han trengte
\nikke \u00e5 tenke seg om. For han var det opplagt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRODDE HUN VAR HJEMME: Det var ikke f\u00f8r Astrids lilles\u00f8ster fortalte at Astrid hadde overnattet hos naboen, at Birgit Valla forstod at datteren var i det brennende huset. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Hun forst\u00e5r at det er for seint. <\/p>\n

– Og at jentene antageligvis var d\u00f8de da jeg
\nv\u00e5kna den morgenen.<\/p>\n

Seinere f\u00e5r hun vite at datteren ble funnet i gangen i f\u00f8rste etasje, trolig i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme seg ut.<\/p>\n

Astrid og venninnene\u00a0Ariane Haga (18), Ida B\u00e6k Nordland (19) og Ester Moe Lj\u00f8dal (19)<\/a>\u00a0d\u00f8de i brannen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En del av problemet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– \u00d8nsket at tida sto stille\t<\/p>\n

Etter brannen opplevde Birgit at livet ble satt p\u00e5 pause, og at det var vanskelig \u00e5 se for seg at tida skulle g\u00e5 videre uten datteren.<\/p>\n

– Da hun d\u00f8de, var det bare noen timer siden siste gang vi s\u00e5 henne. Da levde hun jo, og alt var normalt. Bare noen timer etterp\u00e5 s\u00e5 er alt helt annerledes.\u00a0<\/p>\n

– Du vil egentlig bare st\u00e5 stille, s\u00e5 det ikke er s\u00e5 lenge siden du s\u00e5 henne. Du vil ikke g\u00e5 framover, for da blir det lenger og lenger siden vi var sammen, fortsetter hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PAUSE: Birgit Valla forteller at alt sto stille i tida etter brannen. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Hun kjente det p\u00e5 kroppen, det var som om alt gikk saktere.<\/p>\n

– Jeg kunne ikke g\u00e5 fort, for det satt s\u00e5 i kroppen. Alt gikk treigt. Kroppen min ville ikke. \u00c5 gj\u00f8re enkle praktiske ting virket uoverkommelig. <\/p>\n

Problemene som hadde virket s\u00e5 store, var n\u00e5 sm\u00e5 og ubetydelige til sammenligning.<\/p>\n

– Livet f\u00f8r brannen, jeg kan jo ikke si det var problemfritt, man har jo bekymringer, men det var jo ikke noe viktig. Da var jeg s\u00e5 full av de tingene, og s\u00e5 skjedde brannen og Astrid d\u00f8r. Alt ble bare satt p\u00e5 pause.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BES\u00d8KER ASTRID OFTE: Birgit Valla har tilbrakt mye tid p\u00e5 gravplassen etter at datteren Astrid St\u00f8e Valla d\u00f8de i en brann p\u00e5 Hamar i september 2025. Siden da har hun bes\u00f8kt graven minst en gang hver dag. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Astrid, min Astrid\t<\/p>\n

I tida etter begynte Birgit \u00e5 skrive i ei notatbok. Hun startet med \u00e5 skrive ned hva som hadde skjedd den morgenen Astrid d\u00f8de.<\/p>\n

– For at den morgenen ikke skulle bli et traume og noe jeg ville pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5, s\u00e5 ble det viktig for meg \u00e5 bearbeide den morgenen. <\/p>\n

– Det er de verste timene i mitt liv. Jeg har jo to barn til, men jeg kan ikke skj\u00f8nne at noe kan bli s\u00e5 ille noen gang igjen. Det er det verste jeg har opplevd.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FULLT AV MINNER: P\u00e5 veggen i trappeoppgangen til andre etasje i huset til Birgit Valla henger det b\u00e5de nye og gamle bilder av familien og deres n\u00e6rmeste. Det er ogs\u00e5 flere bilder av Astrid St\u00f8e Valla. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Etter to uker visste Birgit at hun m\u00e5tte skrive en bok, og hun begynte \u00e5 skrive hver morgen.\u00a0<\/p>\n

For henne var det naturlig \u00e5 sette seg oppe i andre etasje. Hun ville v\u00e6re n\u00e6r Astrids soverom n\u00e5r hun skrev. Det ble til boka \u00abAstrid, min Astrid\u00bb.<\/p>\n

– Det har v\u00e6rt s\u00e5 godt, fordi jeg f\u00f8ler at jeg og Astrid har gjort noe sammen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Frustrasjonen \u00f8ker<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Aldri \u00f8nsket \u00e5 flytte\t<\/p>\n

Familien bor fortsatt i huset. Selv om Birgit forst\u00e5r at noen kan synes det er merkelig \u00e5 bli boende etter en slik tragedie, har det aldri v\u00e6rt et alternativ \u00e5 flytte.<\/p>\n

– Det er jo dette som er Astrids hjem. Det er her hun var den siste dagen hun levde.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SER MOT BRANNTOMTA: Huset til Birgit Valla og familien har utsikt ned mot branntomta hvor Astrid St\u00f8e Valla d\u00f8de, likevel har de aldri vurdert \u00e5 flytte, forteller Birgit. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Ut fra vinduet i andre etasje s\u00e5 hun krimteknikere i hvite drakter komme og g\u00e5. \u00c5rsaken til brannen er fortsatt ikke kjent.<\/p>\n

– Allerede den mandagen s\u00e5 tenkte jeg, \u00abJeg driter i hvordan den brannen startet\u00bb. De er jo d\u00f8de. Uansett hva som skjedde, s\u00e5 vil jo ikke det endre noe.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LETTE ETTER SPOR: Kriminalteknikere s\u00f8kte gjennom hele branntomta i etterforskningen, men fant ikke \u00e5rsaken til brannen. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Hun er ogs\u00e5 opptatt av at ingen skal sitte med en skyldf\u00f8lelse.<\/p>\n

– Dette var en ulykke – og det h\u00f8res kanskje rart ut at jeg sier det – men det skjer jo her i verden. Det tror jeg at vi bare m\u00e5 godta.<\/p>\n

Politiet har ikke funnet noe som tyder p\u00e5 at det har skjedd noe straffbart, eller at noen av dem som var til stede 8. september, hadde noe med brannen \u00e5 gj\u00f8re. Onsdag opplyste politiet at\u00a0etterforskningen av d\u00f8dsbrannen er avsluttet, og at saken er henlagt<\/a>. <\/p>\n

I dag st\u00e5r branntomta tom. Birgit h\u00e5per at det vil bli bygget et nytt hus der, og at det kan bli hjem for en ny familie.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Ingen visste hvordan det kom til \u00e5 g\u00e5<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Vil gi Astrids liv ny betydning\t<\/p>\n

Under arbeidet med boka pratet Birgit med flere av Astrids venner og klassekamerater. Hun \u00f8nsket \u00e5 bli kjent med datteren sin p\u00e5 nytt.<\/p>\n

– Astrid har alltid hatt mange venner, og hun var veldig opptatt av vennene sine. Men hvor godt likt hun var, det ante jeg ikke.<\/p>\n

– P\u00e5 minnesamv\u00e6ret var det mange som skrev, \u00abDet var s\u00e5 lett \u00e5 v\u00e6re meg selv rundt deg\u00bb, og \u00abDet var trygt \u00e5 v\u00e6re sammen med deg\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FORFATTER: Historien til Astrid St\u00f8e Valla har blitt boka \u00abAstrid, min Astrid\u00bb, skrevet av hennes mor Birgit Valla. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Birgit er utdannet psykolog og har de siste 20 \u00e5ra st\u00e5tt p\u00e5 barrikadene for en mer menneskevennlig psykiatri. Astrid hadde valgt \u00e5 ta seg et fri\u00e5r, f\u00f8r hun selv planla \u00e5 starte p\u00e5 psykologistudiet.<\/p>\n

– Hun var s\u00e5 lykkelig den sommeren, og hun hadde s\u00e5 mye foran seg. Og s\u00e5 bare d\u00f8r hun. Hun fikk aldri begynt p\u00e5 alle de tingene hun hadde planlagt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PORTRETT I STUA: Kort tid etter at Astrid St\u00f8e Valla d\u00f8de, fikk familien laget et portrettmaleri av henne. Det er malt av Elin Eriksen og henger i stua. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Hun s\u00e5 fram til \u00e5 jobbe, v\u00e6re med venner og ha frihet til \u00e5 reise og oppleve ting p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n

– S\u00e5 jeg har tenkt at jeg vil at boka skal f\u00e5 en betydning framover. At jeg kan bringe henne med inn i framtida, s\u00e5nn at det korte livet hennes kan f\u00e5 en ny betydning, sier Birgit.<\/p>\n

– Ikke p\u00e5 grunn av alt hun skulle gjort da hun ble voksen, men bare p\u00e5 grunn av hvem hun var.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Mellom gravst\u00f8ttene p\u00e5 kirkeg\u00e5rden p\u00e5 Hamar er gresset kort og stelt. En ung mann med arbeidsbukser g\u00e5r rundt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":330183,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[150,367,20,21,7222,24,25,1552,15,19,2539,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":["post-330182","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-bok","tag-brann","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-dodsbrann","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-hamar","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-innenriks","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117135686033528873","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/330182","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=330182"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/330182\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/330183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=330182"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=330182"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=330182"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}