![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/85033057.webp\")
<\/p>\n
Marie Lovise husker \u00f8yeblikket hun bestemte seg: \u00abN\u00e5 g\u00e5r det ikke mer. Jeg m\u00e5 ut\u00bb<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
En rastl\u00f8s sjel\t<\/p>\n
Som liten jente var hun sv\u00e6rt n\u00e6r faren rent fysisk. Han var en hun klatret p\u00e5 og lekesl\u00e5ss med, forteller hun og beskriver kompleksiteten mange vil kjenne igjen i egen foreldre-relasjon:<\/p>\n
– Det var s\u00e5 tosidig, for det var den lille redselen for ham, samtidig som det var s\u00e5 veldig tett og n\u00e6rt.<\/p>\n
– Han var en rastl\u00f8s sjel med veldig mye uro og en del m\u00f8rke. Men han var ogs\u00e5 barnslig, humoristisk og veldig leken. Som liten syntes jeg han var litt skummel. Antakelig p\u00e5 grunn av dette m\u00f8rket.<\/p>\n
– Et m\u00f8rke som i depresjoner?<\/p>\n
– Det var mer en br\u00e5het eller skifte i hum\u00f8r. Han hadde et stort temperament, som gjorde at han kunne v\u00e6re litt skremmende for meg som liten.<\/p>\n
Trine-Lises s\u00f8ster har godkjent teksten.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/85044629.webp\")
<\/p>\n
\n DISTANSE: Da Trine-Lise ble ten\u00e5ring, vokste avstanden mellom henne og faren. Foto: Privat\n <\/p>\n
Ble utrygt og \u00e5pent\t<\/p>\n
N\u00e5r sluttet de egentlig \u00e5 v\u00e6re n\u00e6re? Det skjedde et skifte i ten\u00e5rene. Av naturlige grunner mistet de den fysiske n\u00e6rheten en far kan ha til en liten datter, men ikke til en gryende kvinne.<\/p>\n
Hun har tenkt at faren kanskje ikke helt visste hvordan han skulle v\u00e6re far n\u00e5r han ikke lenger kunne lekesloss med henne.<\/p>\n
Da moren, familiens klippe, d\u00f8de av kreft bare 49 \u00e5r gammel, s\u00f8kte b\u00e5de Trine-Lise og faren seg utover i verden.<\/p>\n
Faren gikk noks\u00e5 raskt videre med ny kj\u00e6reste mens Trine-Lise beskriver seg selv som \u00abveldig nitten \u00e5r gammel\u00bb, som en selvsentrert jente som ikke helt klarte \u00e5 forholde seg til d\u00f8den, men heller brukte tiden p\u00e5 gutter og fester.<\/p>\n
– Jeg tror jeg fortsatt var s\u00e5 selvopptatt og levde livet der ute. Jeg kan tenke p\u00e5 det n\u00e5, p\u00e5 tingene som sto igjen. Mammas parykker som fremdeles hang p\u00e5 knaggen, og alle tingene hennes p\u00e5 badet.<\/p>\n
Det blinker blankt i de gr\u00e5gr\u00f8nne \u00f8ynene mens hun fortsetter med samme rolige, lavm\u00e6lte stemme.<\/p>\n
– Det er f\u00f8rst p\u00e5 lang sikt man skj\u00f8nner hva det \u00e5 leve uten en mor gj\u00f8r med en. Som da jeg ble gravid for f\u00f8rste gang eller da jeg giftet meg. Det er som \u00e5 miste en vegg. Det er noe som blir utrygt og \u00e5pent.<\/p>\n
<\/p>\n \u00abDer ligger den vakre jenta v\u00e5r. Lakenet ligger pent over henne\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n Sluttet \u00e5 fortelle\t<\/p>\n Avstanden bare vokste da hun ble voksen datter. Hun som ellers var s\u00e5 full av oppdrift, som tok flysertifikatet og fant sin fremtidige ektemann under utdannelsen, ble tilbaketrukket og taus sammen med faren.<\/p>\n – Hva skjedde n\u00e5r dere to m\u00f8ttes?<\/p>\n – Da fokuserte jeg alt p\u00e5 alle andre som var til stede, eller p\u00e5 ham. Det handlet aldri om meg. Jeg klarte ikke \u00e5 dele noe s\u00e6rlig.<\/p>\n Et raskt lite smil f\u00f8r hun fortsetter.<\/p>\n – N\u00e5 skal det ogs\u00e5 sies at pappa var veldig rastl\u00f8s og ikke s\u00e5 god til \u00e5 lytte.<\/p>\n – Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i at det kan v\u00e6re s\u00e5 komplekst, at det b\u00e5de er mye fint, men ogs\u00e5 mye vanskelig i foreldre-relasjonene, og kanskje ogs\u00e5 en sorg over at det som burde ha v\u00e6rt s\u00e5 n\u00e6rt er s\u00e5 fjernt?<\/p>\n – Ja, vi hadde v\u00e6rt veldig fysisk, hadde lekt mye og gjort mye sammen, men plutselig var det lite igjen av det, f\u00f8lte jeg. S\u00e5 jeg sluttet \u00e5 fortelle noe s\u00e6rlig om meg.<\/p>\n \n FLYGER OG FORFATTER: Egentlig hadde Trine-Lise en plan om \u00e5 ta flysertifikater og bli trafikkflyger, men under utdanningen traff hun mannen som skulle bli hennes ektemann – sammen ble de enige om at det holdt med en pilot i familien. Etter \u00e5 ha tatt en bachelor i litteraturformidling, debuterte hun med romanen \u00abHundedager\u00bb i 2020. Foto: Agnete Brun\n <\/p>\n Kunne ikke vise hvem hun var\t<\/p>\n Hvert m\u00f8te gikk i det samme gamle sporet, med faren som ofte stakk innom, satte seg i den faste stolen mens Trine-Lise serverte kaffe og h\u00f8rte p\u00e5 det han hadde \u00e5 fortelle, ofte fra de siste turene han hadde v\u00e6rt p\u00e5, f\u00f8r han sa han m\u00e5tte komme seg videre.<\/p>\n – Hva kjente du p\u00e5 n\u00e5r han dro?<\/p>\n – Det var lettelse ofte, dessverre. Jeg kunne jo ikke slappe av og v\u00e6re meg selv. Jeg gjorde det veldig komplisert for meg selv, men s\u00e5nn bare ble det i veldig mange \u00e5r.<\/p>\n – Det var mye usagt mellom dere?<\/p>\n – Jeg kunne ikke v\u00e6re meg selv og si det som falt meg inn. Hvis jeg gjorde det, ville jeg eksponert meg selv. Og faktisk vist hvem jeg var, og det var skummelt.<\/p>\n – Hva ville ha skjedd da? Var du redd for avvisning?<\/p>\n – Jeg tror mer det handlet om at n\u00e5r man snakker og forteller om seg selv, s\u00e5 blir man tydeligere. Kanskje b\u00e5de for en selv og for den som lytter. Det var en frykt der som hindret meg i \u00e5 bare snakke i vei. Noe dypere som jeg kanskje strever litt med \u00e5 f\u00e5 tak i selv.<\/p>\n Hun stopper litt opp f\u00f8r hun fortsetter.<\/p>\n – Det hadde vokst fram denne avstanden som gjorde at det ble vanskelig for meg \u00e5 fortelle om meg og mitt liv. Hadde jeg gjort det, hadde jo jeg blitt tydeligere for ham.<\/p>\n – Angrer du p\u00e5 at du ikke gjorde det? At du ikke tok motet til deg, og viste mer av hvem du var?<\/p>\n – Nei, jeg gj\u00f8r ikke det, for det var som det var.<\/p>\n <\/p>\n – Du kan se i \u00f8ynene at noe er borte<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abSett meg ute i skogen og la meg d\u00f8\u00bb\t<\/p>\n Alt dette skulle forandre seg da faren br\u00e5tt ble alvorlig syk og trengte hennes hjelp i mye st\u00f8rre grad enn f\u00f8r.<\/p>\n – Det er s\u00e5 mange forskjellige f\u00f8lelser som dukker opp i en s\u00e5nn situasjon. Man blir jo engstelig og redd og lei seg. S\u00e5 blir man ogs\u00e5 sliten, sint og irritert – ikke p\u00e5 ham, men situasjonen. Det skjedde mer enn \u00e9n gang at jeg br\u00f8lte i bilen p\u00e5 vei hjem.<\/p>\n \u00c5 passe p\u00e5 en syk pappa i tillegg til egen familie og full jobb ved siden av, gjorde henne utslitt. Uvissheten om hvorvidt han ble frisk igjen, gnagde ogs\u00e5 i henne. Ikke minst var det sorgfullt \u00e5 se faren m\u00e5tte sitte stille, han som alltid hadde v\u00e6rt i aktivitet, i skogen, p\u00e5 fjellet eller p\u00e5 sykkel.<\/p>\n – \u00c5 st\u00e5 i en situasjon over tid hvor du ikke kan l\u00f8se det problemet for ham \u2026 det er bare s\u00e5 t\u00f8ft. Jeg ville s\u00e5 gjerne hjelpe ham ut av situasjonen. Han uttrykte ogs\u00e5 veldig stor sorg og frustrasjon over det selv.<\/p>\n -\u00abSett meg ute i skogen og la meg d\u00f8\u00bb, sa han p\u00e5 et tidspunkt. \u00abDet er bedre enn dette her.\u00bb Han mistet n\u00e6rmest hele identiteten sin.<\/p>\n \n Trine-Lise og faren hennes p\u00e5 b\u00e5ttur i 2023, et halvt \u00e5r f\u00f8r han ble syk. Foto: Privat\n <\/p>\n Alt ble enklere\t<\/p>\n Samtidig: De to som hadde kjentes s\u00e5 perifere for hverandre kom n\u00e6rmere igjen. Ikke siden tolv\u00e5rsalderen hadde hun v\u00e6rt tett fysisk p\u00e5 faren sin. Som liten hadde hun klatret p\u00e5 ham og tegnet p\u00e5 ham med tusj p\u00e5 den bare issen.\u00a0<\/p>\n N\u00e5 klippet hun b\u00e5de h\u00e5r, \u00f8yebryn og t\u00e5negler, og smurte hodebunnen med salve.<\/p>\n – Plutselig skulle jeg ta p\u00e5 kroppen hans veldig mye. Som jo var s\u00e5 kjent, ikke sant. Jeg kjente den kroppen s\u00e5 veldig godt.<\/p>\n Alt som f\u00f8r hadde v\u00e6rt s\u00e5 vanskelig, ble n\u00e5 mye enklere.<\/p>\n – Vi trengte ikke lenger \u00e5 sitte og se p\u00e5 hverandre og drikke kaffe. Vi kunne g\u00e5 tilbake til det \u00e5 gj\u00f8re ting sammen. Som \u00e5 ta han med han til legen eller kj\u00f8re en tur for \u00e5 lufte han. Jeg hadde helt konkrete ting \u00e5 fylle rollen min med.<\/p>\n D\u00f8den snakket de bare om \u00e9n gang.<\/p>\n – Han satt i stolen han alltid pleide \u00e5 sitte i hjemme hos meg, og s\u00e5 sa han det.\u00abJeg har maks et halvt \u00e5r igjen \u00e5 leve.\u00bb Det visste jeg p\u00e5 en m\u00e5te, for jeg hadde snakket med legene. Men s\u00e5 snakket vi ikke mer om det.<\/p>\n – Var det igjen denne tausheten som kom mellom dere?<\/p>\n – Ja, men hadde han villet snakke om det, s\u00e5 hadde ikke jeg hatt problem med det. Jeg syntes det var opp til han.<\/p>\n \u00c9n uke f\u00f8r han d\u00f8de, satt vi sammen i sykehussengen hans, alle tre, helt tett. Kroppene v\u00e5re ber\u00f8rte hverandre. S\u00f8steren min og jeg kjente lukten av ham, og varmen. Det var midt p\u00e5 dagen, solen skinte inn gjennom vinduene, og vi satt der, helt tett, og da legen kom, snakket han til oss som om vi var ett, som om vi var \u00e9n og samme person. Legen hadde ingen gode nyheter den dagen. Men akkurat da var det som omdet han sa, ikke betydde noe.<\/p>\n (Utdrag fra boka.)<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84818051.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/85007569.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/81985212.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/85044614.webp\")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/1787438181_306_84888529.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/85007568.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84954889.webp\")
<\/p>\n