Det har v\u00e6rt seks lange \u00e5r siden Hollow Knight: Silksong ble annonsert for f\u00f8rste gang. Det mest \u00f8nskelistede spillet p\u00e5 Steam n\u00e6rmet seg legende-status p\u00e5 h\u00f8yde med Half-Life 3. I motsetning til sistnevnte, er ikke Silksong lenger en myte.<\/p>\n
Og det er bare \u00e5 konstatere at Silksong treffer som en knyttneve. Team Cherrys nyeste eventyr er vakkert, stilig og blodig brutalt.<\/p>\n
N\u00e5de!<\/p>\n
En notabene f\u00f8r vi g\u00e5r videre: jeg hadde en ambisjon om \u00e5 i hvert fall spille gjennom spillets f\u00f8rste akt f\u00f8r jeg gjorde en vurdering. Det var jeg simpelthen ikke kar nok til. B\u00e5de selvtillit og ego har f\u00e5tt seg en solid tr\u00f8kk. H\u00e5ndkontrollen ogs\u00e5, der den har gjort mangfoldige saltomortaler p\u00e5 sofaputene. <\/p>\n
Silksong starter med at v\u00e5r heltinne, Hornet, er tatt til fange og bragt til et fremmed land. Hun klarer imidlertid \u00e5 bryte seg fri fra buret, og eventyret starter. I starten er det bare fryd og gammen, man klatrer opp noen avsatser, og banker noen nusselige fiender, s\u00e5 s\u00f8te at det stikker litt i hjertet \u00e5 knerte dem. Det tar bare noen minutter f\u00f8r man st\u00e5r ansikt til ansikt med spillets f\u00f8rste sjefsskurk. Den vil nok de fleste bekjempe relativt enkelt, men herfra g\u00e5r vanskelighetsgraden raskt i v\u00e6ret.<\/p>\n
Allerede etter noen timer er det fiender som kan ta b\u00e5de to og tre av dine fem helsepoeng i ett jafs. Selv helt vanlige sm\u00e5fiender kan gi deg en p\u00e5 tygga om du er uforsiktig. Det er heller aldri langt mellom de store kampene. Enten det er en ekstra brautende portvokter, en arenakamp med mange sm\u00e5 fiender p\u00e5 rekke og rad eller en fullverdig sjefskamp. Men litt for ofte er det for langt mellom sjekkpunktene og kampen hvor man m\u00f8tte sin overherre eller -kvinne. <\/p>\n
Jeg kan love at det blir mange l\u00f8peturer tilbake til \u00e5stedet for din bortgang.<\/p>\n
\n Plattformhopping og skurkebanking.\n <\/p>\n
Stort sett litt bedre<\/p>\n
Oppskriften fra originalspillet er n\u00e6rmest ur\u00f8rt. Her er det deprimerte insekter, samt sm\u00e5 og store fiender som lurer overalt. Den sv\u00e6rt stiliserte signaturgrafikken er beholdt, men Team Cherry har kostet p\u00e5 seg litt fargebruk utover nyanser av gr\u00e5tt. Generelt f\u00f8les det som om produksjonskvaliteten er skrudd opp noen hakk. Mellomsekvensene er litt mer forseggjort, og jevnt over er animasjoner og alt annet akkurat et knepp \u00absmoothere\u00bb. Musikken er fantastisk og setter stemningen utrolig effektivt, enten man vandrer gjennom frodige skogsomr\u00e5der eller barker i hop med en av de mange mektige fiendene.<\/p>\n
En liten, men fantastisk endring fra originalspillet, er at Hornet kan ta tak i kanter og klatre opp. I tillegg har utviklerne lagt til en egen skjerm p\u00e5 menyen med oversikt over hoved- og sideoppdrag, s\u00e5 det er lettere \u00e5 holde oversikt.<\/p>\n
De f\u00f8rste timene tenkte jeg flere ganger \u00abhar de brukt sju \u00e5r p\u00e5 \u00e5 lage dette?\u00bb. Det er ikke ment s\u00e5 negativt som det kanskje h\u00f8res ut som. Silksong er ingen revolusjon, men en videreutvikling av et h\u00f8yt hyllet spill.<\/p>\n
Det skorter imidlertid litt p\u00e5 kontrollmekanismene, s\u00e6rlig i plattform\u00f8yemed. Det tok meg lang tid \u00e5 bli noenlunde fortrolig med hoppefysikken. Det f\u00f8les som man b\u00e5de har lav og h\u00f8y gravitasjon samtidig. Det er ogs\u00e5 et bittelite \u00f8yeblikk fra man begynner \u00e5 sprinte til man kan hoppe. Det legger noen klare begrensninger p\u00e5 bevegelsesfriheten og mulighetene jeg skulle \u00f8nske jeg hadde.<\/p>\n
\n Om ikke annet, s\u00e5 er spillet veldig, veldig vakkert.\n <\/p>\n
En d\u00f8delig dans<\/p>\n
Silksong var f\u00f8rst tiltenkt som en nedlastbar utvidelse av det f\u00f8rste Hollow Knight. Det b\u00e6rer spillet ogs\u00e5 preg av. Med den brutale vanskelighetsgraden, kjennes det litt som at dette spillet er laget for veteraner av serien.<\/p>\n
Det er flust av godt designede sjefskamper i Silksong. Jeg liker \u00e5 l\u00e6re meg angrepsm\u00f8nstrene, dukke unna, og f\u00e5 inn et slag eller to n\u00e5r det er en \u00e5pning for det. Kampene krever presisjon og timing, og blir man overmodig og pr\u00f8ver \u00e5 snike inn et ekstra slag blir man raskt straffet. Hardt. <\/p>\n
De fleste angrepene til de store sjefene krever som sagt to helsepoeng. I starten har man bare fem. Hver lille feil gj\u00f8r ekstremt vondt, og f\u00e5r panikken f\u00f8rst fotfeste, begynner sn\u00f8ballen fort \u00e5 rulle. \u00c9n feil f\u00f8rer til \u00e9n til, og f\u00f8r du vet ordet av det er det \u00abgame over\u00bb, og du transporteres til den forrige benken du mellomlagret ved. Feiltrinn straffes knallhardt.<\/p>\n
Fra frustrasjon til eufori<\/p>\n
I mine timer med Hollow Knight: Silksong har jeg v\u00e6rt p\u00e5 en emosjonell berg-og-dalbane. Jeg har f\u00f8lt meg som kongen av hele verden der jeg dukker unna angrep etter angrep, og beseirer en skurk som er mange ganger s\u00e5 stor som meg selv. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 andre enden av skalaen. Hvor jeg feiler for n-te gang, og fortvilelsen og frustrasjonen blir s\u00e5 stor at jeg fl\u00f8rter med tanken om \u00e5 permanent slutte \u00e5 spille spill.<\/p>\n
Allerede \u00e5tte timer inn var jeg for f\u00f8rste gang n\u00e6r \u00e5 gi opp hele spillet. Da hadde jeg f\u00e5tt gjentatt deng av en sjef i s\u00f8r\u00f8st. Et arenarom i nord\u00f8st fikk meg n\u00e6rmest til \u00e5 rive ut h\u00e5ret. I vest var det nok en sjefsamp som ga meg skikkelig hodepine.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha kjempet og kjempet i halvannen time og titalls fors\u00f8k, vant jeg omsider. Endelig kunne jeg l\u00f8fte hendene og kontrollen i v\u00e6ret i triumf, mens den sv\u00e6re fienden faller til bakken i sakte film. Et \u00f8yeblikks eufori. En miks av glede og lettelse. Lykkelig uvitende om hva neste kamp m\u00e5tte bringe.<\/p>\n
Noen timer senere m\u00f8tte jeg dog mitt overinnsekt. F\u00f8rste akts siste sjefskamp ble for mye for meg. Det g\u00e5r ikke. Jeg blir for overveldet. Jeg har pr\u00f8vd og pr\u00f8vd. Sett guider p\u00e5 Youtube og lest tips p\u00e5 Reddit. Skulle jeg f\u00e5 ut denne omtalen i rimelig tid var jeg pent n\u00f8dt til \u00e5 sette strek. Du som leser er velkommen til \u00e5 skrive \u00abskill issue\u00bb i kommentarfeltet.<\/p>\n
Konklusjon<\/p>\n
Den som venter p\u00e5 noe godt, venter sjelden forgjeves.<\/p>\n
Er Silksong en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve, eller en IQ-test? Viser jeg disiplin og l\u00e6ringsvilje ved \u00e5 pr\u00f8ve og feile den samme kampen om og om igjen? Eller sitter jeg bare og bekrefter Albert Einsteins definisjon av galskap? <\/p>\n
\u00c5 spille Hollow Knight: Silksong har v\u00e6rt en sjelsettende opplevelse. I l\u00f8pet av timene med spillet har jeg f\u00f8lt meg b\u00e5de mektig og verdil\u00f8s. Jeg har v\u00e6rt fylt av vrede og stolthet. Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 full av adrenalin etter \u00e5 ha beseiret en av de st\u00f8rre sjefskampene, at jeg m\u00e5tte sette spillet p\u00e5 pause i et kvarter for \u00e5 roe meg ned. Og jeg har ikke engang fullf\u00f8rt f\u00f8rste akt! Noe sier meg at det ligger flere og sterkere f\u00f8lelser og venter i fortsettelsen.<\/p>\n
Hollow Knight: Silksong er et veldig sterkt metroidvania, men henger litt bak som plattformspill. Jeg virkelig elsker presis plattformhopping i spill, men det fordrer et kontroll- og fysikksystem som er tilsvarende presist for at det skal bli g\u00f8y, og ikke knotete. <\/p>\n
Det sagt, er det ingen grunn til at fans av det f\u00f8rste Hollow Knight-spillet skal aktivt mislike Silksong. Det er helt dustete vanskelig, og at noen synes utfordringen er i st\u00f8rste laget har jeg full forst\u00e5else for. Dette er et spill jeg sent vil glemme.<\/p>\n
Hollow Knight: Silksong er tilgjengelig p\u00e5 Windows, Xbox One, Xbox Series X\/S (inkludert i Game Pass) (testet), Playstation 4\/5, Nintendo Switch og Switch 2.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det har v\u00e6rt seks lange \u00e5r siden Hollow Knight: Silksong ble annonsert for f\u00f8rste gang. Det mest \u00f8nskelistede…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":33144,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-33143","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/33143","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=33143"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/33143\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/33144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=33143"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=33143"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=33143"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}