![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/aa448bfb-22f8-3164-b839-ccb4ed44ce1f.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n
For mens hjertet n\u00e5 var levedyktig \u2013 han beskrev det selv som et hjerte av goretex \u2013 etter flere operasjoner, var det lungene som sviktet. Han fikk lungefibrose, sykdommen som er blitt folkekunnskap etter at kronprinsesse Mette-Marit sto frem med diagnosen. Den kan ogs\u00e5 komme utenfra \u2013 og akutt. <\/p>\n
\u2013 Han hadde f\u00e5tt en inflammasjon som gjorde at lungene ikke klarte \u00e5 kvitte seg med avfallsstoffene. De ble rett og slett stive. Og ja, som folk vet n\u00e5: Du f\u00e5r ikke nye lunger p\u00e5 dagen, og han hadde alderen mot seg og var dessuten altfor svekket.<\/p>\n
Det ble fort veldig kritisk, men ikke p\u00e5 noe tidspunkt tenkte Anneliese at Roy ikke skulle overleve.<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 da legene en dag sa at de ikke lenger kunne holde ham i live, ble jeg bare en tilskuer og tenkte at det ikke kunne v\u00e6re sant. Vi s\u00e5 det ikke komme, sier Anneliese og ser ned.<\/p>\n
\u2013 Det var en fryktelig opplevelse, og de dagene gikk jeg rundt som i transe.<\/p>\n
Hun har tenkt mye p\u00e5 hva det var han pr\u00f8vde \u00e5 si p\u00e5 slutten.<\/strong><\/p>\n \u2013 Han kunne jo ikke snakke, og jeg har lurt veldig p\u00e5 hva han ville si. Kanskje han sa: \u00abPass p\u00e5 ungene. Kos deg i huset, i hagen din. La alt v\u00e6re s\u00e5nn som det er.\u00bb<\/p>\n \u2013 Kanskje han sa: \u00abIkke selg noe, bli boende i Slottet.\u00bb Det var det ungene kalte huset v\u00e5rt, sier hun og fortsetter:<\/p>\n \u2013 Eller kanskje han sa: \u00abManuset ligger p\u00e5 maskinen …\u00bb<\/p>\n Og da Anneliese etter mannens bortgang gikk inn p\u00e5 datamaskinen hans, fant hun manuset til boken \u00abDelirium\u00bb som kommer ut 27. august. Jacobsen hadde overrasket dem alle med hvor ferdig det var. <\/p>\n \u2013 Det var en stor tr\u00f8st. Det \u00e5 lese denne boken etter hans d\u00f8d, og likevel h\u00f8re stemmen som tydeligere enn noensinne var hans. Det var hans setninger, s\u00e5nne lange setninger som likevel finner sin slutt.<\/p>\n \u2013 Det ble nesten som \u00e5 m\u00f8te ham igjen? <\/p>\n \u2013 Jaja, det var som \u00e5 h\u00f8re og se ham, og jeg tenkte: Hvordan har han greid dette? Han var jo ikke 100 prosent den gamle Roy da han skrev. Han var svekket etter hjerteoperasjonene og slet med hukommelsen.<\/p>\n Dette med hukommelsen har f\u00e5tt en plass i romanen som skulle bli hans siste.<\/strong><\/p>\n Det handler om alderdom, om vennskap, ensomhet, livet og d\u00f8den \u2013 og hvordan livet og d\u00f8den s\u00e5 ub\u00f8nnh\u00f8rlig h\u00f8rer sammen.<\/p>\n Og om tilstanden mellom liv og d\u00f8d. Jacobsen opplevde selv delirium i forbindelse med den f\u00f8rste akutte hjerteinnleggelsen senh\u00f8sten 2023. <\/p>\n \u2013 Det er en tilstand som det m\u00e5 v\u00e6re helt fryktelig \u00e5 v\u00e6re i. Selv sa han at det var som \u00e5 bli angrepet av skygger som lignet p\u00e5 store flaggermus \u2013 som det ikke var mulig \u00e5 forsvare seg mot. Etterp\u00e5 mente han at det satt igjen, at hjernen ikke ble helt den samme igjen, forteller Anneliese.<\/p>\n Rundt om i huset ligger sm\u00e5, svarte eller gr\u00f8nne Moleskin-notatb\u00f8ker. I en hylle st\u00e5r en mange kilo tung, stor og r\u00f8d keramikkfisk, som Roy absolutt skulle ha med hjem fra ferien de hadde p\u00e5 Sicilia p\u00e5 ny\u00e5ret i fjor. <\/p>\n P\u00e5 Sicilia hadde han umiddelbart installert seg p\u00e5 det minste rommet med Mac-en og notatb\u00f8kene sine \u2013 og Anneliese skj\u00f8nte da at han var godt i gang med en ny roman: Det som n\u00e5 er blitt \u00abDelirium\u00bb.<\/p>\n \u2013 Han fikk det jeg kaller forfatterblikket. Der jeg skj\u00f8nner at han ikke har h\u00f8rt en ting av det jeg har sagt, der jeg ser at blikket g\u00e5r et annet sted, der han plutselig bare m\u00e5 notere noe \u2013 eller bare forsvinne for \u00e5 skrive.<\/p>\n \u2013 Han var en forfatter som skrev gjennom manusene sine mange ganger, f\u00f8r han lot meg lese. Han ville det skulle v\u00e6re ferdig. Han snakket heller ikke om det han holdt p\u00e5 med underveis i prosessen. <\/p>\n Men av og til kunne han komme ned fra skriveloftet sitt og konstatere: Det blir ikke roman!<\/p>\n \u2013 Men s\u00e5 skiftet det igjen, og et par uker senere kunne han si: Det blir roman! Han kunne g\u00e5 opp for \u00e5 skrive i 09-tiden, komme ned en kjapp tur for \u00e5 ta seg en skive st\u00e5ende p\u00e5 kj\u00f8kkenet, f\u00f8r han avsluttet i 18-tiden. Men egentlig diktet og noterte han jo hele tiden, forteller Anneliese. <\/p>\n Hun viser oss opp de kronglete trappene til dikterlegendens skrivestue p\u00e5 loftet. Her stavret han seg opp og ned \u2013 helt til den siste innleggelsen. <\/p>\n Stolen er altfor tom. Klisj\u00e9aktig tom, synes hun. <\/p>\n Her satt Roy Jacobsen og skrev med utsikt over Bunnefjorden. Han holdt det alltid ryddig rundt seg, sier Anneliese, og plukker opp litt sm\u00e5rot som er hennes. <\/p>\n Da hun i januar i \u00e5r fant manuset til den nye boken p\u00e5 Roys datamaskin, trengte hun bare \u00e5 lese to sider f\u00f8r hun kunne si som sin mann:<\/p>\n \u2013 Det blir roman! <\/p>\n \u2013 Og jeg visste at det blir en god roman. Jeg leste den helt igjennom s\u00e5 \u00e5 si i ett, og jeg leste og gr\u00e5t.<\/p>\n \u2013 Han hadde etterlatt seg noe. Det var vidunderlig, det var s\u00e5 ham.<\/strong><\/p>\n \u2013 Man kan lese inn en kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til deg i den boken \u2013 og flere nikk til familie og venner? <\/p>\n \u2013 Det er jo ikke en selvbiografi, men det er mange fine ting og steder jeg kjenner igjen \u2013 og et sted f\u00f8ler jeg han skriver en slags oppskrift p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re om jeg blir alene.<\/p>\n \u2013 Men jeg leser det ikke som et farvel. Han visste ikke at han skulle d\u00f8 da han skrev boken. Jeg leser det mer som at han har avfunnet seg med den situasjonen han var i. At han hadde forsonet seg med tanken p\u00e5 at s\u00e5nn skal det g\u00e5, og det med hukommelsen og alt som svikter. <\/p>\n Og s\u00e5 siterer hun siste setning i boken \u2013 og smiler.<\/p>\n \u2013 Den er jo helt nydelig, der ser jeg ham. <\/strong><\/p>\n Vi skal ikke r\u00f8pe den her, og heller ikke bokens tvist og annerledeshet. Det er umiskjennelig Roy Jacobsen, samtidig ikke helt. <\/p>\n \u2013 Leseren m\u00e5 v\u00e6re ganske oppmerksom her, det kan jeg si, sier Anneliese.<\/p>\n Selv uttalte Roy Jacobsen i et VG-intervju: <\/p>\n \u2013 \u00c5 eldes med verdighet er ingen enkel sak. <\/p>\n Dette skriver han om i \u00abDelirium\u00bb. <\/p>\n \u2013 Det er egentlig ganske tungt \u00e5 bli gammel. Kroppen g\u00e5r jo ikke akkurat i oppl\u00f8sning, selv om det kan f\u00f8les s\u00e5nn, men den blir i hvert fall mindre \u00e5 se p\u00e5. <\/p>\n \u2013 Ble han preget av at hukommelsen sviktet? <\/p>\n \u2013 Ja, det forstyrret ham veldig. Han kunne ikke sjonglere med alt han hadde lest tidligere, men han trente p\u00e5 \u00e5 huske. Hvis du skal huske, m\u00e5 du pugge, sa han.<\/p>\n Og s\u00e5 er det denne lyden av et knips som forfulgte forfatteren – etter at faren hans p\u00e5 d\u00f8dsleiet holdt h\u00e5nden opp og knipset for \u00e5 vise hvor fort livet hadde g\u00e5tt. <\/p>\n Episoden diktet han inn i den siste boken der han skriver: \u00abS\u00e5 fort det gikk, livet.\u00bb<\/strong><\/p>\n Anneliese nikker bekreftende. <\/p>\n \u2013 Ja, den historien har v\u00e6rt med ham lenge, sier hun og tenker seg om f\u00f8r hun m\u00e5 le litt.<\/p>\n \u2013 Og jeg er jo helt enig. Dette gikk veldig fort. Men jeg kommer ikke til \u00e5 knipse, det er helt sikkert.<\/strong><\/p>\n Det var en lang rekke tilfeldigheter som skulle til for at 20-\u00e5rige Roy Jacobsen m\u00f8tte belgiske Anneliese Pitz (24) p\u00e5 ei brygge i Lofoten i 1975. Hun hadde v\u00e6rt litt rundt omkring i Norge, begynt \u00e5 studere i Troms\u00f8 – men plutselig f\u00e5tt det for seg at hun ville bli fisker. <\/p>\n \u2013 S\u00e5 hadde jeg h\u00f8rt om en fiskerfagskole i Lofoten og dro dit. Det f\u00f8rste mennesket jeg st\u00f8ter p\u00e5, det er Roy. <\/p>\n \u2013 Og han skilte seg jo ut med langt h\u00e5r og frynsete, rutete skjorte. Han s\u00e5 ut som om han visste hva han skulle. Han skulle p\u00e5 ekte bli fisker og ta jobb p\u00e5 en b\u00e5t. Men han ble imponert over mine spr\u00e5kkunnskaper og min kunnskap om litteratur. Han kunne ikke h\u00f8re nok om det.<\/p>\n S\u00e5 var det gjort. Anneliese flyttet inn til Roy p\u00e5 dagen \u2013 og siden har de fulgt hverandre p\u00e5 livets vei via D\u00f8nna, Troms\u00f8 og Trondheim f\u00f8r Roy \u00abkom hjem\u00bb til Oslo. Studier, forfatterdebut og p\u00e5f\u00f8lgende suksess, to barn, syv barnebarn, over 25 b\u00f8ker … <\/p>\n I fjor sommer var det 50 \u00e5r siden de m\u00f8ttes<\/strong>. <\/p>\n \u2013 Det var virkelig tilfeldig at en belgier var p\u00e5 rett tidspunkt p\u00e5 den brygga i Lofoten, sier hun.<\/p>\n Da vi sp\u00f8r om hva det var med denne Roy, sp\u00f8r hun tilbake: <\/p>\n \u2013 Har dere m\u00f8tt noen som virkelig interesserer seg for alt? Som er umettelig. Som sp\u00f8r og sp\u00f8r, som alltid vil l\u00e6re mer \u2013 og som alltid h\u00f8rer etter. Som f\u00e5r venner overalt? <\/p>\n S\u00e5nn var Roy Jacobsen. <\/p>\n Men lappen tok han aldri, forteller hun. Anneliese, eller Anse som Roy kalte henne, var familiens sj\u00e5f\u00f8r. <\/p>\n \u2013 Da vi endelig hadde penger nok til at en av oss kunne ta lappen, ble det av praktiske \u00e5rsaker bestemt at jeg skulle ta den. For jeg jobbet p\u00e5 Dragvoll i Trondheim, og vi hadde to barn med barnehageplass like ved, og han kunne jo ikke kj\u00f8re oss til og fra jobb og barnehage hver dag. <\/p>\n S\u00e5 da ble det s\u00e5nn, og ordningen varte livet ut.<\/p>\n \u2013 Jeg var veldig forn\u00f8yd med at det da var jeg som kunne bestemme n\u00e5r vi skulle dra hjem fra hytta og slike ting. Han leste alltid h\u00f8yt for meg i bilen, eller leste kart. Det var en bra ordning. <\/p>\n Ganske sent i livet ga de ogs\u00e5 ut bok sammen. \u00abMannen som elsket Sibir\u00bb kom ut i 2019.<\/strong><\/p>\n \u2013 Under arbeidet med den ble jeg enda mer imponert over ham som forfatter. For det han greide \u00e5 gj\u00f8re ut av en setning, s\u00e5nn at den blir et mesterverk, det er ikke mulig, sier Anneliese, som selv har en doktorgrad i lingvistikk, snakker flere spr\u00e5k og holder p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg ukrainsk. Hun har undervist i nesten tre ti\u00e5r ved Universitetet i Oslo \u2013 der hun ogs\u00e5 forsket p\u00e5 grammatikk. <\/p>\n \u2013 Jeg har h\u00f8rt det gikk ganske hett for seg mellom lingvisten og dikteren under arbeidet med boken? <\/p>\n \u2013 Hehe, ja, jeg ville jo gjerne holde meg til fakta, og hadde ikke sansen for ting han diktet inn, og som han absolutt mente m\u00e5tte v\u00e6re med, ler hun. <\/p>\n I november i fjor dro hele familien til Jacobsens elskede D\u00f8nna \u2013 der Roy ble gravlagt p\u00e5 Nordvik kirkeg\u00e5rd \u2013 rett ved tanten Ingrids enslige grav.<\/p>\n Han gikk i graven med et eksemplar av \u00abSeierherrene\u00bb og sine gamle slagst\u00f8vler.<\/strong> <\/p>\n Rett etterp\u00e5 fl\u00f8y en \u00f8rn forbi, f\u00f8r den vakreste solnedgang \u00e5penbarte seg.<\/p>\n Som om ikke det var nok: Da m\u00f8rket kom, steg den fulleste m\u00e5nen opp p\u00e5 himmelen. <\/p>\n \u2013 Da sp\u00f8kte vi: <\/strong>\u00abN\u00e5 er det nok, Roy<\/strong>\u00bb, sier Annelise og forklarer at \u00f8rnen var emojien Roy brukte mest. Det var hans symbol. <\/strong><\/p>\n Familien ferierte ogs\u00e5 i sommer p\u00e5 hytta Roy selv bygde p\u00e5 D\u00f8nna, \u00f8ya moren hans vokste opp p\u00e5. De var 13 personer p\u00e5 det meste.<\/p>\n \u2013 Vi hadde gruet oss til \u00e5 komme opp. Hvordan vil det v\u00e6re uten Roy? Det er jo hans sted, alt roper p\u00e5 ham. Vi savnet ham hele tiden, men det hjalp \u00e5 v\u00e6re sammen, \u00e5 v\u00e6re mange, \u00e5 m\u00f8te venner.<\/p>\n Hytta var et av Roy Jacobsens mange prosjekter.<\/p>\n \u2013 Han jobbet s\u00e5 mye p\u00e5 den hytta. Den var hans dr\u00f8m, og den sto vel ferdig sommeren 1986. Senere har den ogs\u00e5 f\u00e5tt selskap av et anneks som nesten er st\u00f8rre enn hytta, forteller Anneliese \u2013 og viser oss bilder av hytta og solnedgangen den dagen Roy ble gravlagt.<\/p>\n \u2013 Se, det er den utsikten Roy har n\u00e5. <\/strong><\/p>\n Hele familien har v\u00e6rt involvert i prosessen med romanen som kommer i disse dager. Da hun m\u00f8ter VG rett f\u00f8r sommerferien, er de i innspurten.<\/p>\n \u2013 Vi har sittet sammen og g\u00e5tt gjennom den en gang til. Vi hadde nesten ikke lyst til \u00e5 bli ferdige. Vi hadde nesten bare lyst til \u00e5 ha den for oss selv. Men den m\u00e5 jo ut! <\/p>\n Hun t\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hvordan vinteren hadde forl\u00f8pt seg uten denne teksten Roy etterlot seg.<\/p>\n \u2013 Det har v\u00e6rt en stor hjelp for meg.<\/strong><\/p>\n \u2013 Det som er s\u00e5 fint med boken, er at man ikke helt vet hva som er liv eller hva som bare er bok. Jeg kan ikke si at dette er hans liv, men denne boken er litt n\u00e6rere ham enn tidligere b\u00f8ker.<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/123a84ac-d84e-392d-b210-b2578c8c9bfe.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/48489922-99a1-3b21-9737-9c4ef25df0b7.jpeg\")
Foto: Line M\u00f8ller \/ VG<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/1e0a5f1c-da7b-3dc9-be05-84e2a11ef279.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/e1b23f70-ed5f-321c-9405-68b8aa337ac9.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/e2193e5c-5b3d-3f7b-b646-b519516a0b63.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/25b0e2cd-4006-3a2e-abb3-bc29022a61a3.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n![\"Jacobsen](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/7ca04fa0-05a1-3270-84b8-8fa455eab53e.jpeg\")
Jacobsen i bisettelsen til sin gode venn Ingvar Ambj\u00f8rnsen noen m\u00e5neder f\u00f8r han selv gikk bort. Foto: Naina Hel\u00e9n J\u00e5ma \/ VG<\/p>\n![\"Roy](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/4c97e58b-51be-31a2-87cc-669602e2cef9.jpeg\")
Roy Jacobsens var som eneste person \u00e6resmedlem i Fritt Ukraina, hans store hjertesak. Her er han sammen med Anneliese og varaordf\u00f8reren i Lviv, Serhiy Kiral, i Ukraina med utstyr til de milit\u00e6re styrkene. Foto: Fritt Ukraina<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/5c637f72-1114-3a7a-a932-253875ee2380.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/92c57e5b-bce2-3239-86d3-6f3761de5af0.jpeg\")
Foto: Hans Olav Forsang \/ VG<\/p>\n![\"Et](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/5b509ab8-0f6a-39e9-afb3-411c8c7ea4bc.jpeg\")
Et tidlig familieportrett med barna Maria og Daniel som n\u00e5 er voksne og har f\u00e5tt egne barn. Foto: Dag Thorenfeldt, med tillatelse fra Anneliese Pitz.<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/ad908ace-cf69-3766-9b5b-3cf9fc2c3840.jpeg\")
Foto: Kyrre Lien \/ VG<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/7d4bfc6f-7eb9-313b-b3bf-b0c8c18740ce.jpeg\")
Foto: Privat<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/479ad3e5-89c9-3989-aedf-a227e74a928f.jpeg\")
Foto: Privat<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/d6e4c43d-db57-3e55-86b7-e2922057af99.jpeg\")
Foto: Privat<\/p>\n![\"Vennen](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/9884cd11-3360-3fc4-9222-b149591d954d.jpeg\")
Vennen Lars Saabye Christensen i Roy Jacobsens bisettelse. Foto: Stian Lysberg Solum \/ NTB<\/p>\n
![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/95b64076-4d69-31bf-8b7e-d32eaa1d2e13.jpeg\")
Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n