\n Ingvill Hus\u00f8 Johansen, administrativ r\u00e5dgiver Huset Trondheim.
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n
I Tr\u00f8ndelag d\u00f8de<\/strong> 32 mennesker av overdose av illegale rusmidler i 2025. Bak hvert tall i statistikken finnes et menneske som betydde noe for noen.<\/p>\n 31. august markeres verdens overdosedag. Selv den f\u00f8rst og fremst handler om overdoser knyttet til illegale rusmidler, \u00f8nsker vi ogs\u00e5 \u00e5 minne om at alkoholrelaterte d\u00f8dsfall. Her finner vi langt h\u00f8yere tall, og ogs\u00e5 disse d\u00f8dsfallene etterlater seg de samme tomrommene, den samme sorgen og de samme ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5lene hos dem som st\u00e5r igjen.<\/p>\n N\u00e5r vi snakker om etterlatte<\/strong>, tenker vi gjerne p\u00e5 foreldre, barn, s\u00f8sken og partnere. Men det finnes en gruppe som sjelden blir nevnt n\u00e5r sorg og oppf\u00f8lging diskuteres. Menneskene som selv lever med rusutfordringer.<\/p>\n For mange i rusmilj\u00f8et er vennene deres familie. De deler hverdagen, h\u00e5pet, tilbakefallene og kampene. De f\u00f8lger hverandre gjennom behandling, kriser og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape et bedre liv. N\u00e5r en av dem d\u00f8r, mister de ikke bare en bekjent. De mister et menneske som har st\u00e5tt dem n\u00e6r. Mange opplever ikke bare ett slikt tap. De opplever det gang p\u00e5 gang.<\/p>\n Likevel virker det <\/strong>ofte som om samfunnet forventer at mennesker i rusmilj\u00f8et skal t\u00e5le d\u00f8den bedre enn andre. Som om de er vant til den, som om sorgen blir mindre fordi den rammer ofte?<\/p>\n Vi vet at sorg kan v\u00e6re en tung belastning for mennesker som allerede lever med psykiske helseutfordringer eller rusavhengighet. For noen kan tapet bidra til at de s\u00f8ker hjelp for egne rusutfordringer. For andre kan sorgen f\u00f8re til \u00f8kt rusbruk, tilbakefall eller mer risikofylt bruk av rusmidler. N\u00e5r et menneske d\u00f8r, kan derfor konsekvensene ramme langt flere enn den ene personen vi mister.<\/p>\n Hvordan h\u00e5ndterer fellesskapet <\/strong>disse d\u00f8dsfallene? Blir kriseteamet i kommunen koblet p\u00e5 som ved andre br\u00e5 d\u00f8dsfall? Tar fastlege eller behandlere kontakt for \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r? V\u00e5re erfaringer tilsier at dette er unntaket og ikke regelen.<\/p>\n S\u00e5 hvem f\u00f8lger opp vennene som st\u00e5r igjen etter et rusrelatert d\u00f8dsfall? Hvem sp\u00f8r hvordan de har det n\u00e5r begravelsen er over? Hvem hjelper dem med \u00e5 h\u00e5ndtere sorg, skyldf\u00f8lelse og frykten for \u00e5 miste enda flere? For mange er svaret dessverre ingen.<\/p>\n
\n Terje Olden, leder Foreningen human ruspolitikk Midt-Norge.<\/p>\n Se personen bak rusen <\/a> <\/p>\n
\n Anna Elise Opheim, leder Mental helse.
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n