ARENDAL\/OSLO (Nettavisen): \u2013 Vi taper penger p\u00e5 kj\u00f8tt, sier Bunnpris-arving Christian Lykke til Nettavisen.\u00a0<\/p>\n
Den familieeide kjeden har rundt 240 butikker med en markedsandel p\u00e5 rundt 3,4 prosent i dagligvaremarkedet.\u00a0<\/p>\n
Lykke oppgir at Bunnpris betaler rundt 583 kroner kiloen for innkj\u00f8p av m\u00f8rnet indrefilet av storfe.<\/p>\n
\u2013 Vi selger den for rundt 633 kroner kiloen p\u00e5 Bunnpris og tjener omtrent 50 kroner p\u00e5 \u00e5 selge det. Det betyr en bruttofortjeneste p\u00e5 \u00e5tte prosent. Bare l\u00f8nnsutgiftene er ti prosent, forklarer han. Prisene som oppgis er uten moms.\u00a0<\/p>\n
Bunnpris omsatte for 8 milliarder kroner i 2025. En \u00e5rlig vekst p\u00e5 5,8 prosent.<\/p>\n
<\/p>\n
TAPER PENGER: Det er ingen penger \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 selge indrefilet, sier kj\u00f8pmann i Bunnpris, Christian Lykke.
\n Foto: Lena-Christin Kalle\/Nettavisen\n <\/p>\n
Kraftig prisvekst rammer norske familier<\/p>\n
Lykke sier at ogs\u00e5 resten av norsk dagligvarekjede taper penger p\u00e5 kj\u00f8tt. Kj\u00f8pmannen har tidligere fortalt \u00e5pent om hvordan enkelte varer selges med tap og andre med stor fortjeneste. <\/a><\/p>\n Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser samtidig enorme pris\u00f8kninger.\u00a0<\/p>\n Prisen p\u00e5 storfe- og kalvekj\u00f8tt har \u00f8kt med 31 prosent p\u00e5 fire \u00e5r, i perioden juli 2022 til juli 2026. Til sammenligning har matvarer og alkoholfrie drikkevarer \u00f8kt med 22 prosent.<\/p>\n \u2013 Tretti prosent prisvekst p\u00e5 fire \u00e5r merkes godt for en barnefamilie. L\u00f8sningen er \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med de tre kjedene som har over 95 prosent av markedet, uttaler R\u00f8dt-leder Marie Sneve Martinussen.<\/p>\n REAGERER: Marie Sneve Rasmussen i R\u00f8dt har lenge varslet en omregulering av det norske dagligvaremarkedet. Ingen av dagligvareakt\u00f8rene \u00f8nsker \u00e5 kommentere R\u00f8dts uttalelse.<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b><\/p>\n Globale utfordringer og mangel p\u00e5 dyr<\/p>\n Skyh\u00f8ye kj\u00f8ttpriser rammer ikke bare norske husholdninger. Storfekj\u00f8tt har hatt en global pris\u00f8kning p\u00e5 12,36 prosent siste \u00e5ret, if\u00f8lge r\u00e5vareb\u00f8rsen Trading Economics.\u00a0<\/p>\n Global mangel p\u00e5 slakteklare dyr kombinert med skyh\u00f8ye produksjonskostnader er en del av forklaringen.<\/p>\n Kiwi, landets st\u00f8rste dagligvarekjede, sier de ikke kan oppgi marginene av konkurransehensyn. Nortua sier at heller ikke de kan kommenterer prisen til kundene sine.<\/p>\n Kiwi bekrefter likevel at ogs\u00e5 de har lave marginer p\u00e5 kj\u00f8tt.<\/p>\n \u2013 Dagligvarekjedene har under tre prosent marginer, og marginene er fallende, uttaler Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Kiwi.\u00a0<\/p>\n Samtidig satt Kiwi ny omsetningsrekord med 57,5 milliarder kroner i 2025.\u00a0<\/p>\n LAVE MARGINER: Kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin p\u00e5peker at marginene er lave i dagligvarebransjen. Nortua sier til Nettavisen at de ikke kommenterer prisen til kundene sine.\u00a0<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b><\/p>\n H\u00f8ye kostnader driver butikkprisene opp<\/p>\n Fatland \u00d8len leverer kj\u00f8ttvarer til 70 prosent av dagligvaremarkedet. Slakteriet har eksklusive produksjonsavtaler med b\u00e5de Coop og Norgesgruppens kjeder.\u00a0<\/p>\n \u2013 N\u00e5r rente, l\u00f8nninger, skatt, avgifter og formuesskatt g\u00e5r opp, er det enkelt \u00e5 forklare hvorfor ting blir dyrt, sier Svein Fatland, daglig leder i slakteriet Fatland \u00d8len.<\/p>\n \u2013 Det g\u00e5r jo godt for dagligvarebransjen? Trenger dagligvarekjedene disse enorme pengeoverskuddene? <\/p>\n \u2013 Ja, de trenger det for \u00e5 v\u00e6re med i dansen. Bankene har krav til inntjening og dagligvarekjedene har formuesskatt de skal betale.\u00a0<\/p>\n Fatland viser til at svenske Ica, tyske Lidl og Rimi m\u00e5tte gi opp. Konkurransen ble for hard.<\/p>\n \u2013 Konkurransen er enorm t\u00f8ff. Det er ingen kjeder i Europa som vil etablere seg i Norge, sier han.<\/p>\n Kiwi sier at prisene i butikk p\u00e5virkes av kostnadene gjennom hele verdikjeden.<\/p>\n \u2013 De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt store kostnads\u00f8kninger p\u00e5 b\u00e5de r\u00e5varer, produksjon, energi, l\u00f8nn og distribusjon. Vi har forst\u00e5else for at \u00f8kte priser merkes godt for kundene, og jobber for \u00e5 holde prisene s\u00e5 lave som mulig, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Arvin i Kiwi.\u00a0<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b><\/p>\n Godt \u00e5r for Fatland<\/p>\n Selv kan slakter Fatland si seg forn\u00f8yd med inntjeningen.\u00a0<\/p>\n<\/p>\n
\n Foto: Terje Bendiksby\n <\/p>\n<\/p>\n
\n Foto: Kiwi\n <\/p>\n