<\/p>\n
\n Les ogs\u00e5<\/p>\n
Valgene man gj\u00f8r i livet, betyr noe\n <\/p>\n
<\/a><\/p>\n
P\u00e5 norsk<\/b> finnes ordet fornorskning. F\u00f8rste gang jeg h\u00f8rte det var p\u00e5 festivalen Riddu Ri\u0111\u0111u, og jeg forstod straks hvor n\u00e6rt det var. P\u00e5 ukrainsk har vi et lignende ord \u2013 \u00abrussifisering\u00bb. Essensen er den samme: fortrengning og assimilering. Russifisering har p\u00e5g\u00e5tt i Ukraina i \u00e5rhundrer, men v\u00e5r kultur har alltid reist seg igjen, blitt bevart i familier, i landsbyer, i spr\u00e5ket og i menneskers sjeler.<\/p>\n
Ukraina er langt fra det eneste landet som har opplevd dette. P\u00e5 den samme festivalen m\u00f8tte jeg representanter fra folk i Jakutia, Tsjukotka og Burjatia, som pr\u00f8ver \u00e5 gjenreise sine s\u00f8nderrevne kulturer. Mange av dem husker ikke lenger sitt spr\u00e5k eller sine tradisjoner \u2013 fordi deres kulturelle r\u00f8tter ble revet opp med vilje.<\/p>\n
Russisk kultur<\/b> opptrer som en invasiv plante: den sprer seg, fortrenger andre arter og \u00f8delegger det kulturelle mangfoldet til de s\u00e5kalte \u00absm\u00e5 folkene\u00bb. En hovedeksampel p\u00e5 detter er Ukrainas «Henrettet renessanse» \u2013 en hel generasjon talentfulle unge kunstnere som ble drept bare fordi de utgjorde en trussel mot russifiseringen. De fikk aldri muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt av verden.<\/p>\n
N\u00e5r man fremmer russisk kultur, gir man den bare mer rom. Man roser den invasive planten i stedet for \u00e5 legge merke til det unike mangfoldet den har \u00f8delagt. Ukraina gjennomg\u00e5r i dag en utrolig sterk prosess med \u00e5 gjenreise sin kultur og frigj\u00f8re seg fra russisk kulturelt hegemoni. Og vi har mye \u00e5 vise verden.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/IMG_7227.jpg\")
<\/p>\n