Seniorforsker NIBR-OsloMet<\/p>\n
Partiet NSR har erkl\u00e6rt seier i sametingsvalget. Rivalen Nordkalottfolket gjorde brakvalg, men ikke nok til \u00e5 ta igjen NSR, som ogs\u00e5 gikk frem.<\/p>\n
I et sametingsvalg med to tydelige politiske motpoler har velgerne flokket seg rundt disse. <\/p>\n
Men blir det riktig \u00e5 si at Sametinget er \u00abpolarisert\u00bb? Kanskje det bare har blitt et mer normalt parlament?<\/p>\n
En gang i tiden m\u00e5tte velgerne omtrent lete med lupe for \u00e5 finne politiske forskjeller mellom de fleste sametingspartiene.<\/strong><\/p>\n Men etter at Nordkalottfolket ble nest st\u00f8rst i 2021, har samenes parlament f\u00e5tt sv\u00e6rt tydelige motsetninger.<\/p>\n NSR vs. Nordkalottfolket handler om naturvern og reindrift versus kraft og industri; om Sametinget skal ha en st\u00f8rre eller mindre politisk rolle; og om satsing p\u00e5 samisk spr\u00e5k i by og land versus framsnakking av fastboende samer p\u00e5 den fornorskede Finnmarkskysten \u2013 blant annet.<\/p>\n Slik sett har sametingspolitikken blitt mer polarisert.<\/strong><\/p>\n Men ordet \u00abpolarisering\u00bb er likevel vanskelig \u00e5 bruke, fordi det gjerne forbindes med skarp radikalisering og uforsonlig fiendebildebygging.<\/p>\n Det vi ser i sametingsvalget, er derimot bare at de store partiene n\u00e5 har blitt ulike nok til at velgernes stemmer faktisk p\u00e5virker politiske kursvalg.<\/p>\n Sametinget er ikke mer \u00abpolarisert\u00bb enn Stortinget.<\/p>\n En annen grunn til at det er vanskelig \u00e5 kalle Sametinget \u00abmer polarisert\u00bb i 2025, er at tonen mellom rivalene tross alt fremst\u00e5r som noe mer forsonlig enn tidligere.<\/p>\n I 2021 var det heftig munnhuggeri p\u00e5 TV mellom presidentkandidatene Silje K. Muotka (NSR) og Toril Bakken K\u00e5ven (Nordkalottfolket).<\/p>\n I 2025 avsluttes valget med at Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket gratulerer Muotka med nok en seier.<\/p>\n Det gir n\u00e6rmest en f\u00f8lelse av nostalgi til amerikanske presidentvalg \u2013 f\u00f8r de fikk en president som ikke gj\u00f8r slikt.<\/strong><\/p>\n \u00c5rets sametingsvalg har ogs\u00e5 andre trekk som kan minne om amerikansk politikk: Det har nemlig gitt oss noe som ligner p\u00e5 et topartisystem.<\/p>\n F\u00e5 andre enn NSR og Nordkalottfolket er igjen p\u00e5 tinget.<\/p>\n Arbeiderpartiet gjorde et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bli det nye sentrum i sametingspolitikken, et mellomparti som kan forhandle begge veier.<\/p>\n I stedet har de blitt s\u00e5 svekket at de ikke engang er p\u00e5 vippen.<\/strong><\/p>\n Slik tallene st\u00e5r n\u00e5, har NSR flertall med to representanter fra reindriftspartiet Flyttsamelista og det Oslo-tunge Samefolkets Parti.<\/p>\n Kanskje velger NSR \u00e5 alliere seg med Ap i stedet, men med sine fire representanter kunne ikke Ap gitt Nordkalottfolket noe flertall \u2013 om de s\u00e5 hadde hatt lyst.<\/p>\n Andre partier finnes ikke lenger p\u00e5 Sametinget. Senterpartiet har v\u00e6rt en st\u00f8ttespiller for NSR, men sprakk internt i l\u00f8pet av valgkampen og ble utradert.<\/p>\n Fremskrittspartiet forsvant ogs\u00e5.<\/p>\n De har g\u00e5tt til valg p\u00e5 \u00e5 legge ned Sametinget, men har kanskje f\u00f8rst og fremst tiltrukket seg velgere som bare \u00f8nsket \u00e5 begrense Sametingets innflytelse \u2013 og det er jo Nordkalottfolkets politikk.<\/p>\n H\u00f8yre hadde gode sjanser til \u00e5 f\u00e5 inn en representant, men det ser ut til ikke \u00e5 ha holdt \u2013 p\u00e5 h\u00e5ret.<\/p>\n En gang i tiden var det mange sm\u00e5partier p\u00e5 Sametinget, og en presidentkandidat kunne m\u00e5tte snakke med flere for \u00e5 samle et flertall.<\/p>\n N\u00e5 er vi p\u00e5 vei mot den motsatte ytterligheten.<\/p>\n De to partiene som n\u00e5 dominerer Sametinget, har allerede tunge maktposisjoner i det samiske samfunnet: NSR er b\u00e5de kulturorganisasjon, medeier i viktige samiske institusjoner og politisk parti.<\/p>\n Nordkalottfolket er b\u00e5de nest st\u00f8rste parti p\u00e5 Sametinget og st\u00f8rste parti i den borgerlige blokken som styrer Finnmark fylke.<\/p>\n S\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let om noen av de sm\u00e5 gj\u00f8r comeback ved neste valg, og om Sametingets kor dermed blir mer flerstemt.<\/p>\n Men ett sp\u00f8rsm\u00e5l er i hvert fall avklart: Etter 2021 lurte man p\u00e5 om det bare var et blaff at Nordkalottfolket tok Arbeiderpartiets plass som en av de to store.<\/p>\nSAMETINGSPRESIDENT: Silje Karine Muotka (NSR). NSR har erkl\u00e6rt valgseier i sametingsvalget med 18 av i alt 39 mandater. Men partiet er avhengig av st\u00f8tte fra andre partier for \u00e5 beholde makten. Foto: Hallgeir V\u00e5genes \/ VG<\/p>\n
AREALKONFLIKTER: Reinsdyr vandrer rundt vindm\u00f8llene p\u00e5 Storheia vindpark, som er den st\u00f8rste av vindparkene i portef\u00f8ljen til Fosen Vind, og den andre av vindparkene som ble bygget. Da den ble overf\u00f8rt til ordin\u00e6r drift i februar 2020 var den Norges st\u00f8rste med 80 turbiner og en installert effekt p\u00e5 288 MW. Sp\u00f8rsm\u00e5l om retten til land og vann har v\u00e6rt blant det som har blitt diskutert i \u00e5rets Sametingsvalg. Foto: Heiko Junge \/ NTB<\/p>\n
SAMETINGET: I Sametingsvalget kjemper partiene om 39 plasser. Stemmene til sametingsvalget har tatt mye lengre tid \u00e5 telle enn stortingsvalgets, og f\u00f8rst torsdag ettermiddag kunne NSR erkl\u00e6re at de har vunnet valget. Foto: Jaro Hollan<\/p>\n