\n Tor Svarva
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n
Av dette bygde vi<\/strong> industri, arbeidsplasser og et av landets viktigste konkurransefortrinn. Fossene var v\u00e5re. Kraftverkene var v\u00e5re. Str\u00f8mmen var billig fordi vi tilfeldigvis bodde i et land med fjell, regn og ganske d\u00e5rlig drenering.<\/p>\n Det var lenge en fordel.<\/p>\n S\u00e5 skjedde det noe med b\u00e5de kraften og spr\u00e5ket rundt den.<\/p>\n I dag krever det <\/strong>gjerne en \u00f8konom, to meteorologer, en kraftanalytiker i dressbukse, bl\u00e5 skjorte og Patagonia-vest for \u00e5 forklare hvorfor vannet som rant nedover i g\u00e5r, koster tre ganger s\u00e5 mye i dag.<\/p>\n Forklaringen kan v\u00e6re kulde. Eller varme. Lite regn. Sen sn\u00f8smelting. Lite vind i Tyskland. Gass i Europa. En kabel. En annen kabel. El Ni\u00f1o. I sommer ogs\u00e5 solform\u00f8rkelsen.<\/p>\n Da str\u00f8mmen fortsatt<\/strong> var dyr etter at m\u00e5nen hadde flyttet seg, viste det seg at \u00e5rsaken kunne v\u00e6re varmt v\u00e6r og lite vind.<\/p>\n Det fine med kraftmarkedet er at man sjelden g\u00e5r tom for v\u00e6r.<\/p>\n Kulde er uheldig fordi vi bruker mer str\u00f8m. Varme kan v\u00e6re uheldig fordi det kan bl\u00e5se mindre. Lite regn er d\u00e5rlig. Sn\u00f8 er bra, med mindre den smelter for sent.<\/p>\n Og s\u00e5 er det<\/strong> magasinene. Er de tomme, kan det skyldes lite regn, sen sn\u00f8smelting, kulde, t\u00f8rke eller at vannet allerede er brukt fordi det bl\u00e5ste for lite. Er de fulle, er heller ikke det n\u00f8dvendigvis ideelt.<\/p>\n Vann viser seg \u00e5 v\u00e6re langt vanskeligere \u00e5 h\u00e5ndtere enn da det bare rant nedover.<\/p>\n Det eneste vi enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt, er m\u00e5ka som lander p\u00e5 feil sted, sl\u00e5r ut en kabel over Skagerrak og sender spotprisen opp 38 \u00f8re. Men \u00e5ret er ikke slutt.<\/p>\n Det interessante er<\/strong> ikke at forklaringene n\u00f8dvendigvis er gale. Det interessante er hvor mange av dem det etter hvert finnes. Nesten enhver meteorologisk, geopolitisk eller ornitologisk hendelse kan tilsynelatende ende samme sted: p\u00e5 str\u00f8mregningen.<\/p>\n N\u00e5r prisen er lav, virker markedet.<\/p>\n N\u00e5r prisen er h\u00f8y, skyldes det v\u00e6ret, Europa, kablene, magasinene, Putin, vinden eller forhold som ingen kunne forutse f\u00f8r de ble forklart i detalj dagen etter.<\/p>\n Hva skjedde <\/strong>med ideen om at mye egen kraft skulle v\u00e6re en fordel?<\/p>\n I generasjoner bygde vi industri p\u00e5 nettopp dette fortrinnet. Kraftkrevende fabrikker ble lagt hit fordi vi hadde noe andre manglet: mye billig kraft. Geografien var et konkurransefortrinn.<\/p>\n N\u00e5 behandles den samme kraften i \u00f8kende grad som en r\u00e5vare som skal prises etter hvor mye det bl\u00e5ser utenfor Hamburg.<\/p>\n Det er en betydelig<\/strong> forflytning: fra kraft som industripolitikk til kraft som marked. Fra et varig fortrinn til en spotpris.<\/p>\n Spr\u00e5ket har fulgt etter. Prissignaler, flaskehalser, markedsintegrasjon og kraftbalanse er presise ord. De har ogs\u00e5 den fordelen at de f\u00e5r oss til \u00e5 glemme hvor enkelt utgangspunktet var:<\/p>\n Vi hadde mye billig energi. Og vi mente det skulle v\u00e6re en fordel. Vi eier fortsatt fossene, vannet og store deler av kraftsystemet.<\/p>\n Men for \u00e5 forst\u00e5 hva str\u00f8mmen koster, trenger vi n\u00e5 v\u00e6rmeldingen for Nordrhein-Westfalen.<\/p>\n Toget som g\u00e5r (rett forbi Rotvoll) <\/a>
Er drikkevann p\u00e5 flaske den nye oljen? <\/a> <\/p>\n