\n Illustrasjon: Kong H\u00e5kon den Gode greide \u00e5 samle store deler av folket allerede p\u00e5 900-tallet. N\u00f8kkelen til kongetroskapen i Norge kan du spore allerede s\u00e5 tidlig i historien.
\n (Illustrasjon: Christian Krohg, Snorre)\n <\/p>\n
KRONIKK: Hvorfor st\u00e5r konged\u00f8mmet enn\u00e5 s\u00e5 sterkt i Norge? Svaret p\u00e5 dette ligger delvis over tusen \u00e5r tilbake i tid.<\/p>\n
\n Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 delta i debatten, kan du lese hvordan her<\/a>.\n<\/p>\n Jeg tror vi gj\u00f8r lurt i \u00e5 starte med et utsagn fra stattholder Gyldenl\u00f8ve<\/a>. Han regjerte i Norge p\u00e5 vegne av danskekongen, og sa dette s\u00e5 tidlig som i 1693:<\/p>\n \u00abKvar finn ein maken til nordmennene som skatter etter ytterste evne og g\u00e5r enda sj\u00f8lve som soldat?\u00bb<\/p>\n Nordmennene var stort sett trofaste mot kongen, betalte sin skatt og stilte opp til milit\u00e6rtjeneste. Hvorfor?<\/p>\n Jeg tror noe av svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let har \u00e5 gj\u00f8re med noe som er typisk norsk: Kongetroskap, og samtidig troskap til loven.<\/p>\n Kongen lot b\u00f8ndene beholde odelsretten<\/p>\n Hvorfor s\u00e5 denne troskapen? Det har flere grunner. Om vi hopper frem et dr\u00f8yt \u00e5rhundre i tid, til 1811, fikk norske b\u00f8nder beholde odelsretten<\/a> tross stor motstand fra myndighetene. I 1814 ble denne retten etablert i grunnloven.<\/p>\n Dermed beholdt b\u00f8ndene ogs\u00e5 friheten fra kongen. Men odelsretten var etablert i Norge mye f\u00f8r det.<\/p>\n Odelsretten er ideen om at eiendommen skal forbli i samme slekt. Denne retten hadde dansk-norske myndigheter fors\u00f8kt \u00e5 fjerne, men den var viktig i Norge der odelsretten alts\u00e5 har eldgamle r\u00f8tter.<\/p>\n Folk flest i Norge, forteller idehistorikerne, oppfattet allerede under H\u00e5kon den godes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kristne Norge f\u00f8r tusen\u00e5rsskiftet, at de fikk odelen, og dermed friheten sin fra H\u00e5kon.<\/p>\n H\u00e5kons valgl\u00f8fte p\u00e5 Tinget hvor han m\u00f8tte b\u00f8ndene direkte, var nettopp \u00e5 gi odelen tilbake til dem. Som for \u00f8vrig hans far og Norges f\u00f8rste konge Harald H\u00e5rfagre, skal ha tatt fra dem.<\/p>\n Kongen m\u00e5 opptre rett og rimelig<\/p>\n Og er det noe som det norske folk trekker frem og feirer som symbolsk mark\u00f8r for norsk identitet, ja s\u00e5 er det friheten og selvstendigheten sin.<\/p>\n Allerede i Eddadiktet Rigstula<\/a> beskrives den fullfrie selveiende bonden juridisk som selve normalindividet.<\/p>\n I Kongespeilet<\/a>, en bok om h\u00f8visk oppf\u00f8rsel fra 1200 tallet, kan vi lese om det ordnede norske samfunnet styrt av kongen p\u00e5 Guds vegne. Kongen f\u00e5r tillatelse til \u00e5 styre landet s\u00e5 lenge han opptrer \u2018rettferdig\u2019 og \u2018rimelig\u2019, har \u00e6tt til det og gj\u00f8r det i samsvar med landets lover.<\/p>\n De norske h\u00f8ymiddelalderske konged\u00f8mmene bygde alts\u00e5 i stor grad p\u00e5 folkelig oppslutning om en rimelig og rettferdig konge som f\u00f8rte en bondevennlig politikk, i\u00a0 Kongespeilet er uttrykt ved at en konge som skal styre Norge skal styre til beste for unders\u00e5ttene og ivareta deres interesser.<\/p>\n Mange i Norge er av den oppfatning at ja, s\u00e5nn er kongen v\u00e5r.<\/p>\n Hvordan overlevde troskapen unionstida?<\/p>\n Men hvorfor forsvant ikke denne kongetroskapen mens Norge var underlagt Danmark og Sverige?<\/p>\n Historikerne forteller oss at nordmenn flest ikke oppfattet unionskongen i K\u00f8benhavn som en fremmed usurpator som hadde underlagt seg Norge urettmessig. Snarere ble han sett p\u00e5 som en legitim arvtaker etter de gamle norske kongene.<\/p>\n Og han respekterte den norske odelsretten.<\/p>\n I Norge forble dermed den norske odelsbonden en adelsmann i miniatyr, slik Holberg senere beskrev det, tilh\u00f8rende samme stand som adel og presteskap. Ikke livegne, som i Danmark.<\/p>\n F\u00f8rst da kong Fredrik 6<\/a>. overdro det norske riket til Sverige ved fredsavslutningen i 1814 ble den norske kongetroskapen satt p\u00e5 en hard pr\u00f8ve. Men det ordnet seg alts\u00e5.<\/p>\n Kongehuset hindret nye eliter i \u00e5 sl\u00e5 seg opp<\/p>\n I moderne tid er kongetroskapen fremdeles sterk. Noe av forklaringen ligger i navnet p\u00e5 boka som tidligere statsminister Torbj\u00f8rn Jagland i sin tid skrev, \u00abDet norske hus\u00bb, med de fire s\u00f8ylene, gulvet, taket og veggene.<\/p>\n Greia er at Norge etter min oppfatning langt p\u00e5 vei er hva vi kan kalle for et hus-samfunn hvor hver funksjon har sitt hus.<\/p>\n Bedehusets funksjon er vel \u00e5 samle folk til b\u00f8nn. Ungdomshusets funksjon er \u00e5 samle ungdommene til et eller annet. Samfunnshuset likes\u00e5. Fj\u00f8set er et hus hvor bonden oppbevarer dyrene sine gjennom en lang vinter.<\/p>\n Kongehusets funksjon i Norge, vel \u00e5 merke etter at en bestemt slekt skaffet seg arverett p\u00e5 kongemakten p\u00e5 1000-tallet, kan kanskje illustreres slik:<\/p>\n Etter 500 \u00e5r med norske konger \u00f8ker avstanden mellom kongen og unders\u00e5ttene under unionskonged\u00f8mmene i senmiddelalderen. Tradisjonen med \u00e5 forholde seg direkte til folket p\u00e5 Tinget endrer seg utover 1200 tallet.<\/p>\n Men likevel videref\u00f8res tradisjonen med at kongehuset hindrer at nye eliter sl\u00e5r seg opp som mellomledd mellom b\u00f8ndene og kongen, som for eksempel godseiere som trenger livegne. Odelsbonden f\u00e5r fortsette med \u00e5 eie seg selv.<\/p>\n De om lag 30 prosent av verdiene som odelsbondens hus genererer, men som andre har krav p\u00e5, tilfaller ikke godseieren, men kongen (og kirken).<\/p>\n Ja, og s\u00e5 melder odelsbonden seg til kongens milit\u00e6re tjeneste selvsagt ogs\u00e5.<\/p>\n Odelsretten og friheten f\u00f8rst<\/p>\n Et par sm\u00e5ting til slutt.<\/p>\n Det ene er at odelsbegrepet ogs\u00e5 kan brukes p\u00e5 konger. B\u00e5de kongens og odelsbondens eldste s\u00f8nn (historisk sett) har hatt odelsrett i betydningen arverett, vel \u00e5 merke hvis de skikket seg bra og opptr\u00e5dde rettferdig og rimelig.<\/p>\n Det andre er at fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 avskaffe odelsretten i Norge s\u00e5 langt har vist seg umulig. Hverken den fremmede makten under dobbeltmonarkiet eller senere liberalistiske ytringer om at odelsretten er til hinder for den private eiendomsretten har maktet dette. I Norge kommer friheten f\u00f8rst!<\/p>\n Det er den vi alle feirer p\u00e5 17. mai. Det er friheten fargene i flagget v\u00e5rt symboliserer.<\/p>\n Det skulle bare mangle at vi ikke bryr oss om kongen v\u00e5r som har gitt oss friheten i gave, til tross for at gjenytelsen er \u00e5 skatte etter ytterste evne (over evne mener noen) og endatil melde seg som soldat.<\/p>\n (Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 gemini.no<\/a>)<\/p>\n Vi vil gjerne h\u00f8re fra deg!<\/p>\n