Vi er to gode kompiser <\/b>som gjennom mange \u00e5r har hatt gleden av \u00e5 kalle Espen Wulff v\u00e5r venn. L\u00f8rdag 8. august fikk vi den triste og uvirkelige beskjeden om at Espen var g\u00e5tt bort. Selv om Espen hadde v\u00e6rt gjennom mye de siste \u00e5rene, kom d\u00f8dsfallet plutselig og som et stort sjokk for oss.<\/p>\n
Trond traff Espen<\/b> allerede i Bilet barnehage da de var rundt fire \u00e5r. Kjell-Arne ble kjent med Espen noen \u00e5r senere, p\u00e5 ungdomsskolen. Der startet et vennskap som skulle vare livet ut.<\/p>\n
Espen begynte med<\/b> h\u00e5ndball tidlig p\u00e5 70-tallet og ble raskt en viktig del av h\u00e5ndballmilj\u00f8et. Sammen med mange andre ble dette starten p\u00e5 vennskap som skulle f\u00f8lge ham gjennom hele livet.<\/p>\n
Espen var en atlet<\/b> og et naturtalent innen idrett. Han var god i det meste han pr\u00f8vde seg p\u00e5, og n\u00e5dde helt opp p\u00e5 landslaget i stuping. Han var full av energi, h\u00f8yt og lavt, uredd og eventyrlysten. Han satset hardt, v\u00e5get mer enn de fleste av oss andre og s\u00f8kte gjerne fart og spenning.<\/p>\n
Vi gikk sammen <\/b>p\u00e5 videreg\u00e5ende og var russ i 1981. Det var en fantastisk periode med mye moro, latter og gode minner. Espen var popul\u00e6r, et naturlig midtpunkt og en person som alle likte. Han var rett og slett en stor sjarm\u00f8r.<\/p>\n
I 1982 var Espen i Libanon. <\/b>Ogs\u00e5 her s\u00f8kte han opplevelser og spenning, slik han alltid hadde gjort.<\/p>\n
S\u00e5 kom sommeren 1986 og stupeulykken.<\/b><\/p>\n
P\u00e5 et \u00f8yeblikk ble livet forandret. <\/b>Det ble mange \u00e5r med behandling og opptrening p\u00e5 Sunn\u00e5s og flere sykehus f\u00f8r Espen etter hvert kunne flytte hjem til Holmestrand og Barlinveien.<\/p>\n
Det var kanskje da<\/b> vi virkelig fikk se hvem Espen var.<\/p>\n
Han var utrolig sta, <\/b>hadde en vilje av st\u00e5l og et p\u00e5gangsmot som det skal mye til \u00e5 finne maken til. N\u00e5r vi ser tilbake p\u00e5 alt han har v\u00e6rt gjennom, er det vanskelig \u00e5 ikke v\u00e6re dypt imponert.<\/p>\n
Espen ville leve. <\/b>Han ville ut. Han ville oppleve.<\/p>\n
Han lot aldri ulykken <\/b>f\u00e5 definere hvem han var eller hva livet skulle inneholde. Han hadde f\u00e5tt helt andre rammer enn oss andre, men innenfor disse rammene skulle livet leves. Og det gjorde han.<\/p>\n
Espen hadde en egen evne<\/b> til \u00e5 se muligheter der andre kanskje s\u00e5 begrensninger. Han fortalte historier fra livet i rullestol med b\u00e5de humor og glimt i \u00f8yet. Han s\u00e5 alltid fremover. Neste dag kunne bli bedre. Nye planer og nye dr\u00f8mmer ventet.<\/p>\n
Vi etablerte etter hvert<\/b> Gutteklubben 7-meter\u2019n, en gjeng med tidligere h\u00e5ndballspillere fra HIF. Det ble mange turer og opplevelser sammen, b\u00e5de i Norge og i utlandet. Espen fikk blant annet oppleve USA og Tour de France. Det var viktig for ham \u00e5 v\u00e6re med \u2013 \u00e5 oppleve, delta og v\u00e6re en del av livet.<\/p>\n
Det ble nesten 40 \u00e5r i rullestol <\/b>og med behov for hjelp i hverdagen. Men det ble ogs\u00e5 n\u00e6rmere 40 \u00e5r med opplevelser, vennskap, latter og gode samtaler.<\/p>\n
Espen hadde en egen evne <\/b>til \u00e5 bry seg om andre. Vi hadde mange gode og lange samtaler gjennom \u00e5rene. Han var ogs\u00e5 en viktig ressurs p\u00e5 Sunnaas sykehus, der han kunne dele sine erfaringer med andre som hadde f\u00e5tt lignende skader. Han viste dem at livet ikke var over \u2013 at det fortsatt fantes muligheter, opplevelser og et liv \u00e5 leve.<\/p>\n
Det er kanskje noe av det sterkeste<\/b> vi tar med oss etter Espen: Han ga aldri opp.<\/p>\n
Vi er utrolig glade for<\/b> at Espen var v\u00e5r venn. Vi er takknemlige for alle \u00e5rene, alle opplevelsene, latteren og de gode samtalene vi fikk sammen.<\/p>\n
Espen var et lyspunkt<\/b> og en inspirasjon \u2013 ikke bare for oss, men for mange rundt seg.<\/p>\n
N\u00e5 er det blitt <\/b>et stort tomrom i hverdagen.<\/p>\n
Vi kommer til \u00e5 savne deg, Espen.<\/b><\/p>\n
Tusen takk for alle de gode minnene.<\/b><\/p>\n
Hvil i fred.<\/b><\/p>\n
Med hilsen Trond og Kjell-Arne<\/b>\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Vi er to gode kompiser som gjennom mange \u00e5r har hatt gleden av \u00e5 kalle Espen Wulff v\u00e5r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":342924,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[59],"tags":[36,89,1440,692,30,28,29,1533,83,82],"class_list":["post-342923","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-sport","tag-art","tag-folk","tag-holmestrand","tag-minneord","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-opinion","tag-sport","tag-sports"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117207737805979074","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/342923","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=342923"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/342923\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/342924"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=342923"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=342923"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=342923"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}