Ny rekord\t<\/p>\n
Han levde med transplantasjonen i 271 dager, som er den lengste perioden noen har levd etter transplantert nyre fra svin til menneske.<\/p>\n
<\/p>\n Mulig streik: Rema kan f\u00e5 tomme hyller<\/p>\n sol.no<\/p>\n <\/a><\/p>\n Andrews sa at transplantasjonen ga ham \u00abh\u00e5p\u00bb og sparte ham for m\u00e5neder med \u00e5 m\u00e5tte dra til sykehus for \u00e5 f\u00e5 blodet filtrert av en dialysemaskin, skriver BBC.<\/a> <\/p>\n Til slutt sviktet griseorganet og Andrews trengte en kort dialyseperiode p\u00e5 82 dager, f\u00f8r en menneskelig donor ble funnet. <\/p>\n \n TRANSPLANTASJON: F\u00f8rste gang et menneske fikk en grisenyre. Foto: AFP \/ NTB\n <\/p>\n Leger og forskere utforsker n\u00e5 s\u00e5kalte \u00abXenotransplantasjoner\u00bb, alts\u00e5 bruk av organer fra andre arter, p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 organer for transplantasjoner. <\/p>\n I USA venter over 100 000 mennesker p\u00e5 en ny nyre, det kan ta opptil sju \u00e5r \u00e5 komme til topps p\u00e5 listen, men folk lever i gjennomsnitt bare fem \u00e5r p\u00e5 dialyse. <\/p>\n I Norge venter over 600 personer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ett nytt organ, if\u00f8lge statistikk<\/a>\u00a0fra\u00a0Stiftelsen Organdonasjon.\u00a0<\/p>\n Risiko for smitte\t<\/p>\n For \u00e5 kunne bruke et griseorgan som donor til et menneske, m\u00e5 det f\u00f8rst gjennom 69 genmodifikasjoner. Disse fjerner noen funksjoner i griseceller som immunforsvaret v\u00e5rt oppdager og angriper, skriver BBC.\u00a0<\/p>\n Griser blir sett p\u00e5 som det ideelle dyret for \u00abXenotransplantasjon\u00bb. Organene deres har omtrent riktig st\u00f8rrelse.<\/p>\n Overlege P\u00e5l Dag Line har tidligere uttalt til NRK<\/a>\u00a0at det finnes en del hinder bak \u00e5 f\u00e5 nok grisenyrer.\u00a0<\/p>\n – Dyrene m\u00e5 leve i helt unaturlige milj\u00f8er, for at det skal v\u00e6re mulig, har overlege P\u00e5l Dag Line tidligere uttalt til NRK.\u00a0<\/a><\/p>\n Den gang p\u00e5pekte han at det finnes en del hinder for \u00e5 f\u00e5 nok grisenyrer.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Lanserer arkadespill: \u2013 Gj\u00f8r meg kvalm<\/p>\n sol.no<\/p>\n <\/a><\/p>\n Samtidig finnes det en risiko for smitte av sykdommer og virus som mennesker ikke har.\u00a0<\/p>\n Overlegen hadde likevel den gang tro p\u00e5 at nordmenn kan g\u00e5 rundt med grisenyre i kroppen en gang i fremtiden, som er det tryggeste og enkleste organet \u00e5 forske p\u00e5.\u00a0<\/p>\n Flere fors\u00f8k\t<\/p>\n Dette er ikke f\u00f8rste gang et menneske har f\u00e5tt transplantert en grisenyre.\u00a0<\/p>\n I 2024 skrev flere medier om Rick Slayman (62) som ble den f\u00f8rste levende til \u00e5 f\u00e5 behandlingen, som da var et enormt gjennombrudd.\u00a0<\/p>\n Bare noen m\u00e5neder etter d\u00f8de Slayman, men\u00a0ingenting tyder p\u00e5 at hans d\u00f8d var et resultat av transplantasjonen, if\u00f8lge CNN.<\/a><\/p>\n Lisa Pisano (54) fikk ogs\u00e5 operert inn grisenyre, da hun var for syk til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ventelisten, skrev VG.<\/a><\/p>\n \n F\u00d8RSTE KVINNE: Lisa Pisano etter nyretransplantasjonen. Foto: AP \/ NTB\n <\/p>\n Pisano er den f\u00f8rste kvinnen som f\u00e5r transplantert inn en grisenyre. <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/85108321.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/85109055.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/85108671.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/85109013.webp\")
<\/p>\n