Rothstein argumenterer for at de ideologiske skylappene utgj\u00f8r en trussel mot den akademiske friheten i form av selvsensur og ber\u00f8ringsangst i Sverige, og at dette m\u00e5 belyses. Denne uken har han v\u00e6rt i Oslo for \u00e5 diskutere dette p\u00e5 konferansen Vitenskap og demokratiet \u2014 under press?<\/a> arrangert av Universitetet i Oslo.<\/p>\n Etterlyser mer selvrefleksjon<\/p>\n Rothstein etterlyser mer selvrefleksjon innad i akademia, spesielt i lys av alle debattene rundt akademisk frihet i kj\u00f8lvannet av hendelsene i USA, Ungarn og Tyrkia.\u00a0<\/p>\n \u2014 Trusselen mot akademia som kommer innenfra, forblir ubelyst og udiskutert, mener han til Khrono.<\/p>\n Rothstein er en anerkjent forsker i Sverige. Han er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, har tidligere mottatt ERC-stipend og har blant annet mottatt Sveriges Universitetsl\u00e4rarf\u00f6rbunds pris for nettopp \u00e5 forsvare den akademiske friheten.<\/p>\n \u2014 Det er en manglende selvkritikk og selvrefleksjon innad blant svenske forskere. Det skyldes kanskje at vi aldri har hatt en Harald Eia i Sverige. Vi kunne trengt en s\u00e5nn person. En som kan si: Neimen, keiseren har jo ingen kl\u00e6r p\u00e5 seg!<\/p>\n Rothstein viser til Eias serie Hjernevask fra 2010 som satte forskere opp mot hverandre for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som egentlig skyldes arv og milj\u00f8. Serien skapte mye rabalder<\/a>, og spesielt kj\u00f8nnsforskere f\u00f8lte seg feil fremstilt. Serien fikk blant annet Fritt ords-pris.<\/p>\n Kj\u00f8nnsforsker Agnes Bols\u00f8 beskrev tiden i etterkant som et helvete, i et intervju i NRK<\/a>.\u00a0<\/p>\n \n Harald Eia stilte som viserektorkandidat ved UiO. Dette bildet er tatt etter at han holdt foredrag p\u00e5 Universitetet i Oslo i forbindelse med rektorvalgkampen. Det var flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en svensk versjon av den popul\u00e6re TV-serien, men SVT sa nei.<\/p>\n \u2014 Serien ble nok for ideologisk f\u00f8lsom for Sverige. Jeg har et inntrykk av at det finnes en bredere vilje at ta til seg slik kritikk i norske forskningsmilj\u00f8er enn i Sverige, sier Rothstein.<\/p>\n Mener forskere unng\u00e5r visse tema<\/p>\n \u2014 Gjennom \u00e5renes l\u00f8p har jeg sett flere eksempler p\u00e5 at det finnes tydelige begrensninger i hvilke tema forskere tar opp i forskningen og undervisningen.<\/p>\n Rothstein mener den ideologiske ensrettingen spesielt gjelder samfunnsvitenskap og humaniora, som han mener bryter med samfunnskontrakten de har med skattebetalerne.<\/p>\n \u2014\u00a0Forskerne skal selv velge teorier, tema og metoder for hva og hvordan de skal forske, mot at de belyser samfunnsproblemer, understreker han. <\/p>\n Her er noen av temaene han mener er underdekket i forskningen, og slik begrunner han disse blindsonene:\u00a0<\/p>\n Guttene som ikke lykkes i skolen. Til tross for at dette utgj\u00f8r et stort samfunnsproblem der flertallet av guttene som blir rekruttert til gjenkriminalitet har mangelfull skolegang, s\u00e5 er dette lite forsket p\u00e5.<\/p>\n<\/li>\n Manglende integrering av innvandrere. Forskere har v\u00e6rt mer opptatt av samfunnsstrukturer enn \u00e5 lytte til hva personer som bor i utsatte omr\u00e5der opplever og mener.<\/p>\n<\/li>\n \u00c6resrelatert vold. Temaet var forskningsmessig tabu i mange \u00e5r, fordi forskere var redde for \u00e5 bli stemplet som rasister.<\/p>\n<\/li>\n Evidensbaserte undervisningsmetoder i skolen. Forskere har av ideologiske grunner valgt \u00e5 se bort fra visse pedagogiske metoder, selv om disse er evidensbaserte.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n <\/p>\n \nUSA\n<\/p>\n Norske forskere om uro, oppsigelser og sensur i Trumps USA<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2014 Har lagt til rette for angrep<\/p>\n \u2014 Hva skiller din kritikk fra kritikken som kommer fra ytre h\u00f8yre-siden mot det de mener er et akademia med ideologisk vridning, ikke minst i USA og ogs\u00e5 Storbritannia der de har innf\u00f8rt en egen lov for \u00e5 sikre ytringsfrihet<\/a> i akademia?<\/p>\n \u2014 Jeg har ingenting godt \u00e5 si om Trumps angrep mot akademia. P\u00e5 den annen side har universitetene lagt til rette for dette angrepet. Mangfoldspolitikken, s\u00e5kalt\u00a0DEI, har f\u00f8rt til ekstreme tiltak, der mange har g\u00e5tt bort fra meritokratiet p\u00e5 grunn av ideologi, sier Rothstein og legger til:<\/p>\n \u2014 Om man skal forsvare den akademiske frihet, m\u00e5 man leve opp til akademiske krav.<\/p>\n \n \u2014 Trusselen mot akademia som kommer innenfra forblir ubelyst og udiskutert, sier Bo Rothstein, professor emeritus fra G\u00f8teborgs universitet. \u2014 Hva tenker du om loven om ytringsfrihet\u00a0som er innf\u00f8rt i Storbritannia?\u00a0<\/p>\n \u2014 Jeg tror loven virker mot sin hensikt. Det er en ulykkelig og destruktiv utvikling, sl\u00e5r han fast.<\/p>\n \u2014 Men har ikke universitetene i all tid v\u00e6rt mer radikale og liberale enn folk flest? Er ikke det i universitetenes natur?\u00a0<\/p>\n \u2014 Historisk er det ogs\u00e5 mange konservative tenkere som har kommet fra akademia. For eksempel Carl Smith. Universiteter skal v\u00e6re radikale og stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved vedtatte sannheter. Samtidig skal universitetene v\u00e6re konservative. De skal ikke bli overbevist uten bevis, sier Rothstein.<\/p>\n \u2014 Jeg pleide \u00e5 si til mine doktorgradsstudenter at de m\u00e5tte v\u00e6re barrikadestormende revisorer.<\/p>\n <\/p>\n \nStorbritannia\n<\/p>\n Knusende dom: Universitet br\u00f8t ikke p\u00e5 ytringsfriheten<\/p>\n <\/a><\/p>\n Kritiserer universiteter for \u00abinnavl\u00bb<\/p>\n Om det stemmer at den svenske forskningssektoren er for ensrettet, hva skyldes det i s\u00e5 fall?\u00a0Rothstein tror det blant annet kan skyldes forskningssystemet og hvordan det er bygget opp.<\/p>\n \u2014 Det er mye innavl der professorer rekrutterer unge forskere som underst\u00f8tter deres eget syn. Doktorgradsstipendiaten tilpasser seg sine veiledere, postdoktoren tilpasser seg til prosjektet. De fleste forskerne er blitt over 35 \u00e5r n\u00e5r frihetens klokke sl\u00e5r. Dette \u00e5pner ikke for kritisk nytenkning.<\/p>\n Rothstein mener en mulig l\u00f8sning p\u00e5 problemet er \u00e5 gj\u00f8re som i USA, der doktorgradsstipendiatene m\u00e5 s\u00f8ke seg til et annet universitet n\u00e5r doktorgraden er godkjent.<\/p>\n \u2014 Et og samme universitet b\u00f8r ikke st\u00e5 for b\u00e5de utdanning og yrkesliv, mener han.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder kronikken om den ideologiske ensrettingen i svensk akademia, s\u00e5 forventet Rothstein en storm av motstemmer. Han har i stedet for blitt m\u00f8tt av rungende stillhet i Sverige, bortsett fra blant annet en lederartikkel i G\u00f6teborgs-Posten,<\/a> som fremhever problemene han viser til.<\/p>\n \u2014 Jeg stusser over denne stillheten. Enten tar jeg feil, og da b\u00f8r jeg bli m\u00f8tt med kritikk. Jeg kommer ikke til \u00e5 gi meg p\u00e5 dette, sier han.<\/p>\n![\"Mann](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/947613.webp\")
<\/p>\n
\n Mats Arnesen\n <\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/1082205.webp\")
<\/p>\n
\n Kristin Jonassen Nordby\n <\/p>\n