\u2013 Den store bekymringen n\u00e5 er at det er veldig lav produksjonskapasitet p\u00e5 luftvernmissiler, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til Nettavisens Ukrainapodden.<\/p>\n
Det er global mangel p\u00e5 luftvern mot ballistiske trusler. I dag produseres det langt f\u00e6rre avskj\u00e6ringsmissiler enn det lages nye ballistiske missiler.<\/p>\n
\u2013 Det er kritisk for Ukraina, det er kritisk i Midt\u00f8sten, og det er kritisk for hele Nato, sier Sandvik.<\/p>\n
Les mer: <\/b>Russisk utvikling: \u2013 Sinnssyke tall<\/a><\/p>\n Kritisk mangel p\u00e5 luftvern i Ukraina og Nato<\/p>\n Til tross for at krigen i Ukraina har rast siden 2014, har Vesten fortsatt ikke klart \u00e5 \u00f8ke produksjonen av ballistisk luftvern i stor nok grad til \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n Sandvik mener det er flere grunner til dette, blant annet at Vesten har levd i fredstid i flere ti\u00e5r. Da har man kunnet bruke lang tid p\u00e5 \u00e5 produsere sv\u00e6rt avanserte v\u00e5pensystemer, men i relativt lite omfang.<\/p>\n \u2013 Og for \u00e5 ta ballistisk luftvern s\u00e5 er det veldig, veldig vanskelig. Det er som \u00e5 treffe en kule med en kule. De ballistiske missilene kommer i en voldsom hastighet, og m\u00e5 treffes helt perfekt, forklarer han.<\/p>\n Som grafikken viser er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 skyte ned et ballistisk missil. Hvis man ikke f\u00e5r en fulltreffer risikerer man at missilet endrer kurs og treffer noe helt annet istedenfor. Derfor kreves det en enorm presisjon n\u00e5r man skyter ned ballistiske missiler.<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>Enormt russisk prosjekt: Sammenlignes med atomv\u00e5penprogrammet<\/a><\/p>\n Europa mangler industrikapasitet for \u00e5 bygge v\u00e5pen<\/p>\n Verdens beste luftvern for \u00e5 skyte ned ballistiske missiler er amerikanske Pac-3-missiler til Patriot-systemet. Problemet er at lagerbeholdningen er tynn etter USA og Israels krig mot Iran.<\/p>\n \u2013 Og s\u00e5 har du det at industrikapasiteten p\u00e5 mange m\u00e5ter er flyttet ut av Europa, og den industrien som har blitt v\u00e6rende i stor grad har levert sivile varer. Den milit\u00e6re industrien som har blitt v\u00e6rende har produsert p\u00e5 et n\u00f8kternt niv\u00e5, sier Sandvik.<\/p>\n Akkurat som melk har luftvernmissiler en utl\u00f8psdato, noe som har bidratt til at europeiske land har kvidd seg for \u00e5 bruke store summer p\u00e5 missiler de ikke har trodd de ville f\u00e5 bruk for. Ett Pac-3-missil koster cirka 40 millioner kroner. <\/a><\/p>\n Nato er avhengige av Kina<\/p>\n \u2013 I tillegg til alt dette er mye av v\u00e5penproduksjonen avhengig av Kina. Skal missilene styres trengs , og Kina er helt dominerende i produksjonen av dette, og en del andre ting man trenger, sier Sandvik.<\/p>\n Nato har med andre ord gjort seg helt avhengig av Kina for \u00e5 kunne produsere sine egne v\u00e5pensystemer, ogs\u00e5 v\u00e5pen som potensielt skal kunne brukes mot kinesiske m\u00e5l, eller skyte ned kinesiske raketter.<\/p>\n