{"id":346195,"date":"2026-09-06T20:22:21","date_gmt":"2026-09-06T20:22:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/346195\/"},"modified":"2026-09-06T20:22:21","modified_gmt":"2026-09-06T20:22:21","slug":"har-fatt-sitt-tredje-barn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/346195\/","title":{"rendered":"Har f\u00e5tt sitt tredje barn"},"content":{"rendered":"

BISJKEK, KIRGISISTAN \/ OSLO (Dagbladet): – Vi m\u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 den endel\u00f8se krigen, og fiendtlighetene m\u00e5 stanse, sa Indias president Narendra Modi i et toppm\u00f8te med det som beskrives som en synlig ukomfortabel Vladimir Putin<\/a>.<\/p>\n

Shanghaigruppas toppm\u00f8te i Kirgisistans hovedstad Bisjkek er et av de st\u00f8rste i verden, og en viktig arena for Vladimir Putin \u00e5 sikre sin politiske innflytelse i Asia<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MASSIVT SIKKERHETSOPPBUD: 15 000 kirgisiske politifolk holdt vakt i Bisjkeks gater da byen var gjenstand b\u00e5de for nomade-OL og storpolitikk. Sikkerhetsoppbudet var massivt. Foto: Vjatsjeslav Oseledko \/ AFP via NTB\n <\/p>\n

Men under m\u00f8tet i det som en gang var hovedstaden i Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk, i et land som fremdeles er sterkt under russisk innflytelse, deltok den russiske presidenten i flere \u00e5penbart anstrengte m\u00f8ter med andre statsledere.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– En stor utenrikspolitisk krise<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Massivt sikkerhetsoppbud <\/p>\n

Sikkerhetsoppbudet i Kirgisistans hovedstad Bisjkek er enormt.<\/p>\n

Over 15 000 politifolk er utstasjonert i Bisjkek, hovedstaden i det lille sentralasiatiske landet Kirgisistan. Nesten alle gatene er stengt, og politibetjenter st\u00e5r oppstilt med rundt ti meters avstand fra hverandre.<\/p>\n

Den framm\u00f8tte pressen er dirigert til et stort telt. Flere store bygninger er reist i hui og hast i forkant av arrangementet, ferdige bare dager f\u00f8r oppstarten.\u00a0<\/p>\n

I presseteltet vises Vladimir Putin og andre ledere p\u00e5 storskjerm, og de fleste av de framm\u00f8tte jobber for statlige russiske og kinesiske medier.<\/p>\n

Pavel Zarubin gir et intervju til kinesisk TV like ved. Korrespondenten for statskontrollert russisk TV regnes som den eneste journalisten med reell tilgang til presidenten, og\u00a0omtales som \u00abPutins sjefspropagandist\u00bb<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PUTIN P\u00c5 SKJERM: Pressen, i hovedsak fra Kina og Russland, arbeider i et telt p\u00e5 stedet, med statslederne p\u00e5 skjermer i bakgrunnen. Foto: Vegard Kr\u00fcger \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Innflytelse <\/p>\n

De fem sentralasiatiske \u00abstan-landene\u00bb har alle v\u00e6rt del av Sovjetunionen, og beholdt mer og mindre n\u00e6re politiske og \u00f8konomiske b\u00e5nd til Russland siden.<\/p>\n

Krigen i Ukraina – og etterf\u00f8lgende sanksjoner og press mot Russland, har imidlertid f\u00f8rt til en svekkelse av russisk innflytelse b\u00e5de her og i andre land som tidligere var del av Sovjetunionen.\u00a0<\/p>\n

Disse landene kalles i vestlige medier ofte \u00abRusslands bakg\u00e5rd\u00bb – et begrep som m\u00f8ter sterk motb\u00f8r<\/a> i nettopp disse landene. I den russiske politiske offentligheten kalles de \u00abdet n\u00e6re utland\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n INNFLYTELSESKAMP: Vladimir Putin kjemper om posisjon i Sentral-Asia og det russerne kaller \u00abdet n\u00e6re utland\u00bb, mot et stadig mer dominerende Kina. Her med Kinas leder Xi Jinping under toppm\u00f8tet i Bisjkek. Foto: Kreml\n <\/p>\n

Men i Ukraina-krigens femte \u00e5r framst\u00e5r Putins \u00abn\u00e6re utland\u00bb stadig fjernere<\/a>.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Med unntak av Belarus, som er s\u00e5 politisk knyttet til Putins Russland at eksperter i \u00f8kende grad omtaler det<\/a> som en slags vasallstat, har ingen av disse landene formelt st\u00f8ttet krigen i Ukraina.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tyskland: Russland ansvarlig for droneangrep<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Samtidig gj\u00f8r Kina stadig sterkere inntog i nettopp denne regionen. De siste to ti\u00e5ra har kinesiske \u00f8konomiske interesser vokst enormt her.<\/p>\n

Shanghaigruppa er en samarbeidsorganisasjon med ti medlemsland, og er den st\u00f8rste multinasjonale samarbeidsorganisasjonen utenfor Vesten.\u00a0<\/p>\n

I de ti medlemslandene bor 42 prosent av verdens befolkning, og deres \u00f8konomier utgj\u00f8r 23 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt.\u00a0<\/p>\n

Fakta: Shanghaigruppa<\/p>\n

Shanghaigruppa, ogs\u00e5 kjent som Shanghai Cooperation Organisation (SCO), er en stor Kina-dominert internasjonal organisasjon som tar sikte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en motvekt til vestlig innflytelse.\u00a0<\/p>\n

De ti medlemslandene er Russland, Iran, India, Kina, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Usbekistan, Tadsjikistan.<\/p>\n

Flere andre land, som Tyrkia, Aserbajdsjan og Armenia, har partnerstatus i organisasjonen og deltok p\u00e5 toppm\u00f8tet i Bisjkek.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Anspent agenda<\/p>\n

Vestlige sanksjoner og politisk press til tredjeland har rammet russiske oljeinntekter kraftig etter krigsutbruddet i Ukraina.<\/p>\n

Men Hormuz-krisa har sendt oljeprisene til himmels, og verdens mest folkerike land har blitt en sv\u00e6rt viktig handelspartner for Russland.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I KIRGISISTAN: Dagbladet TVs reporter Vegard Kr\u00fcger dekker Shanghaigruppas toppm\u00f8te i Bisjkek. Foto: Vegard Kr\u00fcger \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Russland er n\u00e5 Indias st\u00f8rste oljeleverand\u00f8r, og India er den nest st\u00f8rste kj\u00f8peren av russisk r\u00e5olje.\u00a0<\/p>\n

India er ogs\u00e5 en av de st\u00f8rste kj\u00f8perne av russiske v\u00e5pen.<\/p>\n

Likevel ble toppm\u00f8tet mellom Narendra Modi og Vladimir Putin av det heller anstrengte slaget, som nevnt i starten av denne saken.<\/p>\n

Advarte<\/p>\n

Et annet anstrengt m\u00f8te fant sted mellom Putin og Armenias nylig gjenvalgte statsminister Nikol Pasjinjan.<\/p>\n

M\u00f8tet var det f\u00f8rste siden Pasjinjan vant et parlamentsvalg i landet, som eksperter i praksis ans\u00e5 som et veivalg mellom \u00e5 beholde n\u00e6re b\u00e5nd til Russland, eller knytte tettere b\u00e5nd til Europa og Vesten.<\/p>\n

Russland sto bak storstilte p\u00e5virkningsoperasjoner for \u00e5 stanse Pasjinjan og hans mer proeuropeiske politiske bevegelse fra \u00e5 beholde makta<\/a>, til fordel for en prorussisk opposisjon.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ANSPENT: Russlands president Vladimir Putin, her i m\u00f8te med Armenias Nikol Pasjinjan i Bisjkek. Foto: Kreml via NTB\n <\/p>\n

Likevel vant hans parti i juni valget.<\/p>\n

Vladimir Putin har kommet med mer og mindre direkte trusler overfor<\/a> Pasjinjan. Den armenske statsministeren forbl\u00f8ffet mange da han i april kom med flere d\u00e5rlig skjulte stikk til Putin i et m\u00f8te i Moskva, blant annet ved \u00e5 understreke at det er medie- og ytringsfrihet i Armenia.<\/p>\n

I Bisjkek m\u00f8ttes de to for f\u00f8rste gang siden.<\/p>\n

Statskontrollerte russiske medier bet seg fort merke i at Pasjinjan, som eneste av lederne i tidligere sovjetrepublikker p\u00e5 m\u00f8tet, kommuniserte p\u00e5 morsm\u00e5let sitt framfor russisk.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Valg i Armenia: – Russland gj\u00f8r alt i sin makt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Direkte stikk <\/p>\n

I en kommentar, ogs\u00e5 publisert p\u00e5 nettsidene til samme statskontrollerte nyhetsbyr\u00e5, er stikket mer direkte<\/a>.\u00a0<\/p>\n

\u00abArmenias europeiske dr\u00f8m vil f\u00f8re til dets \u00f8deleggelse\u00bb, heter det i kommentaren, illustrert med et KI-generert bilde av landets hovedstad med en rekke stearinlys foran, for \u00e5 illustrere at landet vil havne i energikrise om de velger \u00e5 se vestover.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KONFRONTERENDE LINJE: Armenias statsminister Nikol Pasjinjan har ved flere anledninger konfrontert Putin, og er et yndet hatobjekt i Kremls propaganda. M\u00f8tet mellom de to i Bisjkek beskrives som anspent. Foto: Kreml via NTB\n <\/p>\n

Armenia har g\u00e5tt inn for \u00e5 bli medlem av EU, og har kraftig tonet ned sin tilstedev\u00e6relse i russiskledede organisasjoner som Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO), en slags Putin-ledet Nato-ekvivalent.\u00a0<\/p>\n

M\u00f8tet mellom Putin og Pasjinjan beskrives som anspent. Putin gratulerte ikke Pasjinjan med valgseieren, noe OC Media, et uavhengig medie som dekker S\u00f8r-Kaukasus, bemerker at han ellers har hatt tradisjon for \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

TOLKES SOM KRITIKK: Armenias statsminister Nikol Pashinyan sa dette til Russlands president Vladimir Putin. Video: AP \/ Telegram. Reporter: Vegard Kr\u00fcger<\/p>\n

Putin advarte under m\u00f8tet Pasjinjan om at armenske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bli del av EU vil v\u00e6re \u00f8deleggende for landets handel med Russland. Ogs\u00e5 p\u00e5 bordet var den russiske milit\u00e6re tilstedev\u00e6relsen i landet, som Putin if\u00f8lge OC Media<\/a> luftet \u00e5 fjerne.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abTruer\u00bb Armenia: Krever oppklaring<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Nomadeleker <\/p>\n

Storpolitikk har f\u00e5tt selskap av sport i Kirgisistans hovedstad. Ogs\u00e5 her var den russiske presidenten sv\u00e6rt synlig.<\/p>\n

I forkant m\u00f8tte Vladimir Putin opp p\u00e5 \u00e5pningsseremonien i Verdens nomadeleker – en internasjonal sports- og kulturfestival dedikert til tradisjonelle etniske idretter og kulturen til nomadiske folk.\u00a0<\/p>\n

P\u00e5 nomadelekene, hvor det blant annet konkurreres i hestesport, kampsport, bueskyting og jaktkunster, var det fire nordmenn fra Norsk Langbuelag som deltok.<\/p>\n

Les mer her:<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dagbladet i Kirgisistan: Her dukket Putin opp<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"BISJKEK, KIRGISISTAN \/ OSLO (Dagbladet): – Vi m\u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 den endel\u00f8se krigen, og fiendtlighetene m\u00e5 stanse,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":346196,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[71,479,30,28,29,72],"class_list":["post-346195","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-entertainment","tag-kjendis","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117225964274098062","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/346195","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=346195"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/346195\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/346196"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=346195"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=346195"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=346195"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}