{"id":347267,"date":"2026-09-07T19:53:14","date_gmt":"2026-09-07T19:53:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/347267\/"},"modified":"2026-09-07T19:53:14","modified_gmt":"2026-09-07T19:53:14","slug":"derfor-tar-rakettene-av-fra-andoya-nrk-nordland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/347267\/","title":{"rendered":"Derfor tar rakettene av fra And\u00f8ya \u2013 NRK Nordland"},"content":{"rendered":"

L\u00f8rdag ble en merkedag for norsk og europeisk romfart. Etter flere fors\u00f8k ble det en vellykket rakettoppskyting fra And\u00f8ya.<\/a><\/p>\n

Men hva er det som egentlig skjer p\u00e5 den lille \u00f8ya som er europas romfartsh\u00e5p?<\/p>\n

I denne saken f\u00e5r du svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene:<\/strong><\/p>\n

Hvem er hvem?<\/a><\/p>\n

Hvorfor And\u00f8ya?<\/a><\/p>\n

Hvorfor skyter de opp raketter?<\/a><\/p>\n

Hvorfor er dette historisk?<\/a><\/p>\n

Hvorfor f\u00e5r rakettene kritikk?<\/a><\/p>\n

\"En<\/p>\n

Raketten \u00abSpectrum 2\u00bb tar av fra And\u00f8ya Spaceport.\n<\/p>\n

Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd \/ NRK<\/p>\n

Det er flere akt\u00f8rer p\u00e5 And\u00f8ya. Her er en kjapp oversikt over hvem som gj\u00f8r hva.<\/p>\n

And\u00f8ya Space:<\/strong> Statskontrollert romfartsselskap som er eid 90 prosent av den norske staten og ti prosent av Kongsberg Defence & Aerospace. De har skutt opp forskningsraketter siden 1960-tallet og driver i dag med alt fra romfart til milit\u00e6r testing.<\/p>\n

And\u00f8ya Spaceport:<\/strong> Heleid datterselskap av And\u00f8ya Space som drifter And\u00f8ya Spaceport. De leverer infrastrukturen p\u00e5 bakken og har tillatelse til 30 satellittoppskytning i \u00e5ret.<\/p>\n

\"Sonderaketten<\/p>\n

Bestyrer ved And\u00f8ya Knut W. Eriksen med toppen av Nike-Cajun raketten, p\u00e5 folkemunne kalt \u00abFerdinand-raketten\u00bb i \u00e5r 1962. <\/p>\n

Foto: NTB scanpix<\/p>\n

Isar Aerospace:<\/strong> Et tysk selskap som bygger rakettene og har det tekniske ansvaret for oppskytingene. Selskapet vokser i voldsom fart og sikter mot \u00e5 produsere opptil 40 raketter i \u00e5ret.<\/p>\n

Orbit NTNU:<\/strong> Studentorganisasjon ved NTNU som har bygget den lille satellitten \u00abFramSat-1\u00bb som ble fraktet av raketten til verdensrommet.<\/p>\n

\"NTNU<\/p>\n

Studentene fra NTNU har v\u00e6rt flere ganger p\u00e5 And\u00f8ya for \u00e5 se satellitten \u00abFramSat-1\u00bb komme til verdensrommet. N\u00e5 er den i bane rundt jorden. <\/p>\n

Foto: Brynjar Magnor Myrtveit Osgjerd \/ NRK<\/p>\n

Men hvorfor ble akkurat And\u00f8ya valgt som oppskytingssted for raketter som skal sikre Europa \u00abfri og uavhengig tilgang til verdensrommet\u00bb?<\/p>\n

Beliggenhet:<\/strong> And\u00f8ya ligger 69 grader nord. Det betyr at man kan skyte satellitter rett opp i baner som g\u00e5r over polene, noe som gj\u00f8r det mulig for satellitter \u00e5 overv\u00e5ke hele jordoverflaten.<\/p>\n

And\u00f8ya i Lofoten egner seg godt til \u00e5 sende raketter opp til verdensrommet.<\/p>\n

Sparer drivstoff:<\/strong> Siden And\u00f8ya ligger s\u00e5 langt nord, trenger ikke raketten \u00e5 bruke mye drivstoff p\u00e5 \u00e5 \u00absvinge\u00bb inn i riktig bane; den er i praksis allerede p\u00e5 rett sted.<\/p>\n

Sikkerheten:<\/strong> N\u00e5r en rakett skytes opp, faller flere stadier av raketten fra underveis. Nord og vest for And\u00f8ya ligger det \u00e5pne Norskehavet. Det betyr at brukte rakettdeler faller ned i sj\u00f8en uten fare for folk, hus eller bebyggelse.<\/p>\n

\"Rakett<\/p>\n

Raketten \u00abSpectrum 2\u00bb st\u00e5r p\u00e5 rampen i And\u00f8ya Spaceport i B\u00f8rv\u00e5gen p\u00e5 And\u00f8ya <\/p>\n

Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd \/ NRK<\/p>\n

Isfrie havner:<\/strong> Selv om And\u00f8ya er langt nord for polarsirkelen, holder Golfstr\u00f8mmen havnene isfrie. Romhavnen kan derfor brukes \u00e5ret rundt, i motsetning til lignende steder i Canada eller Russland som fryser til om vinteren.<\/p>\n

Rakettene som skytes opp fra And\u00f8ya skal frakte europeiske satellitter opp til verdensrommet. Det er viktig, if\u00f8lge leder for And\u00f8ya Space, Ketil Olsen.<\/p>\n

Han forteller at satellitter styrer blant annet tjenester vi er helt avhengige av, som GPS-navigasjon, mobildekning, v\u00e6rvarsling, s\u00f8k og redning, og tidsm\u00e5ling.<\/p>\n

\"En<\/p>\n

Ketil Olsen er administrerende direkt\u00f8r for And\u00f8ya Space. <\/p>\n

Foto: And\u00f8ya Space<\/p>\n

Sikkerhet og overv\u00e5king:<\/strong> Satellittene overv\u00e5ker havomr\u00e5dene i Arktis og sikrer kryptert kommunikasjon for Forsvaret og n\u00f8detatene. Norge har investert n\u00e6r en halv milliard kroner i EUs nye satellittprogram IRIS\u00b2 for \u00e5 sikre dette.<\/p>\n

Gj\u00f8re Europa uavhengig:<\/strong> USA og Kina dominerer i dag satellittmarkedet. Ved \u00e5 skyte opp fra And\u00f8ya slipper Europa \u00e5 gj\u00f8re seg avhengig av andre for \u00e5 f\u00e5 viktig infrastruktur ut i rommet.<\/p>\n

Teste ny teknologi:<\/strong> Satellittene skal ogs\u00e5 teste ut ulike teknologier. Den norske student-satellitten FramSat-1 skal teste ut en ny type norskprodusert solsensor fra selskapet EIDEL i bane rundt jorden. Solsensoren brukes for \u00e5 finne ut n\u00f8yaktig hvor solen befinner seg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abSpectrum 2\u00bb p\u00e5 vei til verdensrommet. <\/p>\n

Foto: Isar Aerospace \/ Handout \/ NTB<\/p>\n

F\u00f8rst i Vest-Europa:<\/strong> Raketten er den f\u00f8rste raketten skutt opp fra europeisk fastland som har lyktes med \u00e5 sende en last i bane rundt jorden. Tidligere m\u00e5tte europeiske selskaper reise helt til Fransk Guyana i S\u00f8r-Amerika for \u00e5 f\u00e5 skutt opp satellitter p\u00e5 den m\u00e5ten.<\/p>\n

\"En<\/p>\n

Rakettoppskytning fra Fransk Guyana i S\u00f8r-Amerika i 2018. <\/p>\n

Foto: – \/ AFP,NTB<\/p>\n

Norge blir en romnasjon:<\/strong> Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re kalte oppskytingen \u00abet gjennombrudd for Norge som romnasjon\u00bb. Oppskytningen gj\u00f8r Norge til en strategisk viktig havn for operative satellitter, if\u00f8lge St\u00f8re.<\/p>\n

En seier for hele Europa:<\/strong> Frankrikes president, Emmanuel Macron, hyllet oppskytingen p\u00e5 Instagram. Han kalte det \u00aben seier for hele Europa\u00bb, og et bevis p\u00e5 at kontinentet kan \u00abbygge sin egen, uavhengige vei til verdensrommet\u00bb.<\/p>\n

\"Jonas<\/p>\n

B\u00e5de St\u00f8re og Macron har uttalt at oppskytningen er viktig for Europa. Bildet er fra en annen anledning. <\/p>\n

Foto: Rolf Petter Olaisen \/ NRK<\/p>\n

Har pr\u00f8vd flere ganger:<\/strong> Under den aller f\u00f8rste testflygingen i mars 2025 eksploderte raketten etter bare 30 sekunder i luften. Det var p\u00e5 andre flygefors\u00f8ket b\u00e6reraketten n\u00e5dde verdensrommet med last. Veien frem mot denne vellykkede oppskytingen krevde ogs\u00e5 hele fem avbrutte nedtellinger p\u00e5 bakken \u2013 noe som p\u00e5 rakettspr\u00e5ket kalles \u00abto scrub a launch\u00bb. Disse fors\u00f8kene m\u00e5tte stanses p\u00e5 grunn av tekniske feil og en fiskeb\u00e5t i sikkerhetssonen.<\/p>\n

Videoen viser oppskytningen av raketten som krasjet i mars 2025. <\/p>\n

Til tross for at oppskytningen er historisk, skaper det hodebry for de lokale fiskerne.<\/p>\n

Taper p\u00e5 oppskytning:<\/strong> N\u00e5r raketter skytes opp, stenges havomr\u00e5det i opp til flere timer av gangen. Det betyr at fiskerne i omr\u00e5det ikke slipper til for \u00e5 fiske n\u00e5r det er oppskytning. Robert Brun, leder i \u00d8ksnes fiskarlag, sier at det ble fisket for 1,5 milliarder i havomr\u00e5det lengst nord i Nordland. <\/a><\/p>\n

Kan f\u00e5 b\u00f8ter:<\/strong> Etter at en fiskeb\u00e5t kom innenfor omr\u00e5det og for\u00e5rsaket et avbrutt fors\u00f8k, har politiet innf\u00f8rt et strengere sikkerhetsregime. Brudd p\u00e5 dette kan gi b\u00f8ter, noe som var d\u00e5rlig mottatt av fiskerne.<\/p>\n

\"Lysende<\/p>\n

\u00abSpectrum 2\u00bb p\u00e5 himmelen etter oppskytningen. <\/p>\n

Foto: Caroline Rugeldal \/ NRK<\/p>\n

Publisert<\/p>\n

07.09.2026, kl. 19.38<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"L\u00f8rdag ble en merkedag for norsk og europeisk romfart. Etter flere fors\u00f8k ble det en vellykket rakettoppskyting fra…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":347268,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":["post-347267","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117231511576466919","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/347267","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=347267"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/347267\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/347268"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=347267"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=347267"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=347267"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}