Langskip har blitt kalt det st\u00f8rste industrielle klimaprosjektet i norsk historie. Det g\u00e5r ut p\u00e5 at CO2 fanges fra store utslippskilder, omdannes til flytende form, fraktes til en mottaksterminal og derfra pumpes gjennom en r\u00f8rledning og lagres permanent under havbunnen i Nordsj\u00f8en.<\/p>\n
Langskip er ogs\u00e5 et av de mest omstridte prosjektene i norsk klimahistorie. Grunnen er pengebruken. Staten har hittil brukt n\u00e6r 12 milliarder kroner p\u00e5 dette. Og den samlede statlige regningen er ansl\u00e5tt til rundt 23 milliarder kroner<\/a>.<\/p>\n Det er et stort bel\u00f8p. Og Frp har st\u00e5tt i fremste rekke i kampen ogs\u00e5 mot dette klimatiltaket. Partiet mener Langskip tar penger som i stedet kunne v\u00e6rt brukt p\u00e5 helse og omsorg. <\/p>\n Men ogs\u00e5 klimakampen er en kjerneoppgave. Det er eksistensielt viktig \u00e5 f\u00e5 ned utslippene. Og i den kampen kan Langskip bli helt sentral.<\/p>\n Det viser det prosjektet som ble igangsatt mandag, i Nederland. Da \u00e5pnet Yara et stort CO\u2082-fangstanlegg. Det skal hvert \u00e5r fange 800.000 tonn av klimagassen. S\u00e5 skal det hver uke g\u00e5 to skip med CO\u2082 til Norge, for permanent lagring under havbunnen.<\/p>\n Det er viktig og interessant at det er Yara som \u00e5pner dette fangstanlegget. Dette konsernet oppgir samlede utslipp fra egen virksomhet og verdikjeden til mer enn Norges samlede klimautslipp hvert \u00e5r. Og Yara mener denne typen fangst og lagring er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 ned utslippene deres i betydelig grad. <\/p>\n