{"id":347709,"date":"2026-09-08T08:42:18","date_gmt":"2026-09-08T08:42:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/347709\/"},"modified":"2026-09-08T08:42:18","modified_gmt":"2026-09-08T08:42:18","slug":"pisa-undersokelse-skole-pisa-undersokelsen-fortsatt-kraftig-nedgang-for-norske-elever-i-lesing-og-matematikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/347709\/","title":{"rendered":"Pisa-unders\u00f8kelse, Skole | Pisa-unders\u00f8kelsen: Fortsatt kraftig nedgang for norske elever i lesing og matematikk"},"content":{"rendered":"\n<p>Pisa-unders\u00f8kelsen for 2025 viser en ytterligere tilbakegang for norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk. 34 prosent av tiendeklassingene regnes som lavtpresterende i lesing.<\/p>\n<p>\u2013 Resultatene er sv\u00e6rt alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for \u00e5 snu den negative utviklingen i norske elevers l\u00e6ringsresultater de siste 10 \u00e5rene. Det er mitt ansvar \u00e5 legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.<\/p>\n<p>            Hovedfunn i Programme for International Student Assessment (PISA) 2025<\/p>\n<ul>\n<li>Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022. Prestasjonene i naturfag er p\u00e5 samme niv\u00e5 som i 2022. <\/li>\n<li>Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagomr\u00e5dene, lesing, matematikk og naturfag<\/li>\n<li>Norske elever har hatt betydelig tilbakegang p\u00e5 alle tre fagomr\u00e5der siden 2015. Fallet er p\u00e5 60 poeng i norsk, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Forskning gjort utenfor Norge vurderer at 20 poeng tilsvarer et helt skole\u00e5r med l\u00e6ring.<\/li>\n<li>Andelen norske elever som defineres som lavpresterende har \u00f8kt betydelig siden 2015. <\/li>\n<li>Elevers sosio\u00f8konomiske bakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.<\/li>\n<li>Norske elever har lavere selvrapportert innsats p\u00e5 PISA-pr\u00f8ven, s\u00e5kalt testmotivasjon, enn snittet blant OECD-landene<\/li>\n<li>Norske elever rapporterer om noe h\u00f8yere grad av skoletilh\u00f8righet enn gjennomsnittet av OECD-landene. Det handler om i hvilken grad elevene f\u00f8ler seg trygge og inkluderte.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det viser tallene fra unders\u00f8kelsen som ble lagt fram p\u00e5 en pressekonferanse tirsdag morgen.<\/p>\n<p>   <img decoding=\"async\" width=\"410\" height=\"764\" fetchpriority=\"low\"  loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/pisa-utvikling.jpg\" alt=\"\" class=\"brick-c-cFOWSL\" style=\"--brick-image-ratio: 410 \/ 764;\"\/><\/p>\n<p>      Nest d\u00e5rligst utvikling: Endringer i gjennomsnittsresultater i poeng fra PISA 2015 til 2025<br \/>\nblant OECD-landene. Negative tall betyr tilbakegang i resultatene. Landene er sortert ut fra samlet endring i de tre fagomr\u00e5dene, fra st\u00f8rst negativ endring til st\u00f8rst positiv endring fra 2015 til 2025<\/p>\n<p>\u2013 Resultatene fra PISA 2025 viser ytterligere tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk. 34 prosent av tiendeklassingene i skole\u00e5ret 2024-25 hadde testresultater som definerer dem som lavpresterende i lesing. For guttene var tallet hele 41 prosent, skriver regjeringen i en pressemelding.<\/p>\n<p>Pisa (Programme for International Student Assessment) m\u00e5ler kompetansen til 15-\u00e5ringer i lesing, matematikk og naturfag.<\/p>\n<p>\u2013 Alvorlig<\/p>\n<p>Pisa (Programme for International Student Assessment) m\u00e5ler kompetansen til 15-\u00e5ringer i lesing, matematikk og naturfag. I lesing og regning ligger norske elever n\u00e5 bak de fleste land Norge sammenligner seg med, og p\u00e5 linje med land fra blant annet \u00d8st-Europa som bruker langt f\u00e6rre ressurser per elev.<\/p>\n<p>Direkt\u00f8r i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er ogs\u00e5 bekymret over resultatene.<\/p>\n<p>\u2013 Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer p\u00e5 de laveste niv\u00e5ene i unders\u00f8kelsen. Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er n\u00f8dvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse n\u00e5r de g\u00e5r ut av grunnskolen. Utviklingen tyder p\u00e5 at vi ikke fanger opp alle som strever tidlig nok, og det mener jeg vi m\u00e5 ta tak i, sier han.<\/p>\n<p>Nedadg\u00e5ende kurve<\/p>\n<p>Resultatene f\u00f8yer seg inn i rekken av nedsl\u00e5ende rapporter om norsk skole. I august slo Fellesskoleutvalget alarm om situasjonen, og utvalgsleder Bj\u00f8rn Haugstad sa at \u00abfellesskolen er en b\u00e6rebjelke som st\u00e5r i fare for \u00e5 briste av overbelastning\u00bb.<\/p>\n<p>I juni rettet ogs\u00e5 Riksrevisjonen sterk kritikk mot at urovekkende mange elever mangler grunnleggende ferdigheter etter ti \u00e5r p\u00e5 skolen.<\/p>\n<p>\u2013 Styresmaktene har satset p\u00e5 grunnleggende ferdigheter i 20 \u00e5r, og Stortinget har \u00f8kt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen under fremleggelsen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Pisa-unders\u00f8kelsen for 2025 viser en ytterligere tilbakegang for norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk. 34 prosent av&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":347710,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":["post-347709","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117234535935945127","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/347709","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=347709"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/347709\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/347710"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=347709"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=347709"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=347709"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}