{"id":347939,"date":"2026-09-08T12:27:11","date_gmt":"2026-09-08T12:27:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/347939\/"},"modified":"2026-09-08T12:27:11","modified_gmt":"2026-09-08T12:27:11","slug":"varmen-dreper-i-stillhet-nrk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/347939\/","title":{"rendered":"Varmen dreper i stillhet – NRK"},"content":{"rendered":"

Minst 35.000<\/a> mennesker skal ha d\u00f8dd som f\u00f8lge av hete i Europa i \u00e5r. Over 14.000 i Tyskland alene.<\/p>\n

Likevel uteble den politiske og offentlige reaksjonen vi ville forventet etter en katastrofe. Hva ville skjedd dersom 35.000 mennesker d\u00f8de som f\u00f8lge av en terroraksjon, en stor flom eller av et smittsomt virus?<\/p>\n

Det ville v\u00e6rt ekstraordin\u00e6re nyhetssendinger, krisem\u00f8ter og krav om umiddelbar politisk handling.<\/p>\n

N\u00e5r d\u00f8dsfallene i stedet kommer i kj\u00f8lvannet av ekstrem varme, er reaksjonen ofte p\u00e5fallende dempet. Det er ikke fordi tallene er sm\u00e5.<\/p>\n

\n

\u00abHeteb\u00f8lger er blant de mest d\u00f8delige v\u00e6r- og klimarelaterte hendelsene\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det er fordi varmed\u00f8den har f\u00e5 ansikter, sjelden er \u00e9n tydelig hendelse, og ofte rammer mennesker samfunnet allerede har vent seg til \u00e5 betrakte som s\u00e5rbare<\/a>: eldre, kronisk syke, pleietrengende og sosialt isolerte.<\/p>\n

Det sier noe ubehagelig om hvordan vi rangerer lidelse.<\/p>\n

Ikke en \u00abnaturlig\u00bb d\u00f8d<\/p>\n

Spr\u00e5ket bidrar til \u00e5 skape avstand. Vi snakker om \u00abvarmerelatert overd\u00f8delighet\u00bb og \u00abvarmeassosierte d\u00f8dsfall\u00bb. Begrepene er faglig n\u00f8dvendige, men kan for utenforst\u00e5ende h\u00f8res ut som statistiske forbehold: Mennesker ville kanskje d\u00f8dd snart uansett.<\/p>\n

Dette minner om debatten under koronapandemien, da sp\u00f8rsm\u00e5let om mennesker d\u00f8de \u00abav\u00bb eller \u00abmed\u00bb covid-19 ofte ble brukt til \u00e5 nedtone sykdommens betydning.<\/p>\n

Slik argumentasjon overser et grunnleggende epidemiologisk poeng: En underliggende sykdom kan gj\u00f8re et menneske s\u00e5rbart, men en utl\u00f8sende belastning kan likevel v\u00e6re avgj\u00f8rende for at d\u00f8den inntreffer akkurat da.<\/p>\n

\n

\u00abVarmed\u00f8den rammer mennesker samfunnet har vent seg til \u00e5 betrakte som s\u00e5rbare\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

Ekstrem varme er nettopp en slik belastning. Den kan forverre<\/a> hjerte- og karsykdom, lungesykdom, nyresvikt, diabetes og psykiske lidelser.<\/p>\n

Den kan f\u00f8re til dehydrering, varmeutmattelse og heteslag. Eldre, barn, gravide, personer med kroniske sykdommer, utearbeidere og mennesker med d\u00e5rlige boforhold er s\u00e6rlig utsatt.<\/p>\n

At en person har h\u00f8y alder eller sykdom, gj\u00f8r ikke et forebyggbart varmed\u00f8dsfall mindre alvorlig. Tvert imot b\u00f8r det skjerpe samfunnets ansvar.<\/p>\n

Tall skaper ikke alltid handling<\/p>\n

Det er et velkjent paradoks at store d\u00f8dstall ikke n\u00f8dvendigvis vekker st\u00f8rre medf\u00f8lelse enn enkeltskjebner. N\u00e5r lidelsen blir omfattende, anonym og statistisk, risikerer vi en form for f\u00f8lelsesmessig avstumping.<\/p>\n

En eldre person som ligger v\u00e5ken i en overopphetet leilighet, en beboer p\u00e5 sykehjem uten et kj\u00f8lig rom, eller en hjemmesykepleier som finner en dehydrert pasient alene hjemme, er lettere \u00e5 forst\u00e5 enn et tall p\u00e5 flere tusen.<\/p>\n

Men det er nettopp summen av enkelthistoriene som utgj\u00f8r den helsemessige katastrofen.<\/strong><\/p>\n

Varmen rammer dessuten ulikt. Den som har klimaanlegg, god boligstandard, bil, hytte eller \u00f8konomi til \u00e5 reise bort, har flere muligheter til \u00e5 beskytte seg. Den som bor trangt, arbeider ute, har d\u00e5rlig r\u00e5d eller lever alene, har f\u00e6rre.<\/p>\n

\n

\u00abDette b\u00f8r ikke reduseres til r\u00e5d om \u00e5 drikke vann og trekke for gardinene\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

Ekstrem varme er derfor ikke bare et meteorologisk fenomen, men ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om sosial ulikhet og beredskap.<\/p>\n

Norge kan ikke vente<\/p>\n

Norge har hittil v\u00e6rt mindre utsatt for alvorlige heteb\u00f8lger enn mange land lenger s\u00f8r i Europa. Samtidig er det grunn til \u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 tolke dette som trygghet.<\/p>\n

Kunnskapsgrunnlaget om varme og d\u00f8delighet i Norge har v\u00e6rt begrenset, men nyere norske data<\/a> peker p\u00e5 at heteb\u00f8lger i byomr\u00e5der historisk kan etterf\u00f8lges av \u00f8kt d\u00f8delighet.<\/p>\n

Det finnes heller ikke en tilsvarende l\u00f8pende norsk statistikk over varmerelaterte d\u00f8dsfall som kan gi befolkningen og beslutningstakerne et raskt bilde av situasjonen.<\/p>\n

Uten overv\u00e5king blir det vanskelig \u00e5 vite n\u00e5r tiltak m\u00e5 settes inn, hvem som rammes og om beredskapen faktisk virker.<\/p>\n

\"Oslo<\/p>\n

Til tross for varme somre, finnes det forel\u00f8pig ingen norsk oversikt over varmerelaterte d\u00f8dsfall. Foto: H\u00e5kon Mosvold Larsen <\/p>\n

WHO anbefaler<\/a> at land utvikler helhetlige varme- og helseplaner: tydelig ansvarsfordeling, varslingssystemer knyttet til konkrete tiltak, beskyttelse av risikogrupper, styrket kapasitet i helse- og omsorgstjenestene, og langsiktige forbedringer av boliger, arbeidsplasser og byrom.<\/p>\n

\n

\u00abVi m\u00e5 slutte \u00e5 behandle varme som et rent komfortproblem\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

Dette b\u00f8r ikke reduseres til r\u00e5d om \u00e5 drikke vann og trekke for gardinene. Slike r\u00e5d er viktige, men utilstrekkelige dersom sykehjem mangler kj\u00f8lige soner, hjemmeboende eldre ikke blir fulgt opp, og helsetjenestene er underbemannet n\u00e5r varmen varer dag etter dag.<\/p>\n

En beredskapstest<\/p>\n

Ekstrem varme er en test av samfunnets evne til \u00e5 beskytte dem som har minst mulighet til \u00e5 beskytte seg selv.<\/p>\n

Europa har allerede erfart at heteb\u00f8lger er blant de mest d\u00f8delige v\u00e6r- og klimarelaterte hendelsene; opptil 95 prosent<\/a> av registrerte d\u00f8dsfall knyttet til slike ekstremhendelser i Europa fra 1980 til 2023 var forbundet med heteb\u00f8lger.<\/p>\n

Vi m\u00e5 slutte \u00e5 behandle varme som et rent komfortproblem eller som en uunng\u00e5elig del av sommeren. Den er et folkehelseproblem, et omsorgsproblem og et beredskapsproblem.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om vi skal reagere n\u00e5r tusenvis d\u00f8r av hete.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor vi s\u00e5 lett aksepterer at de d\u00f8r uten at samfunnet reagerer som om det haster.<\/p>\n

Publisert 8. sep. kl. 14:02<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Minst 35.000 mennesker skal ha d\u00f8dd som f\u00f8lge av hete i Europa i \u00e5r. Over 14.000 i Tyskland…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":347940,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-347939","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117235420305272015","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/347939","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=347939"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/347939\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/347940"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=347939"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=347939"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=347939"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}