{"id":348665,"date":"2026-09-09T04:17:47","date_gmt":"2026-09-09T04:17:47","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/348665\/"},"modified":"2026-09-09T04:17:47","modified_gmt":"2026-09-09T04:17:47","slug":"norsk-skole-trenger-noe-langt-vanskeligere-enn-en-skjermfri-mirakelkur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/348665\/","title":{"rendered":"Norsk skole trenger noe langt vanskeligere enn en skjermfri mirakelkur"},"content":{"rendered":"

\"DetDet finnes ingen skjermfri mirakelkur. Det finnes heller ingen digital mirakelkur. Norsk skole trenger noe langt vanskeligere: Vi trenger en \u00e6rlig skoledebatt, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto, modellklarert: Gorm Kallestad, NTB<\/p>\n

N\u00e5 er det skjermen. Neste \u00e5r finner vi kanskje en ny syndebukk. Men skolen er mer komplisert enn som s\u00e5. <\/p>\n

Publisert: 08.09.2026 23:35<\/p>\n

Norsk skole er i forfall. Elevene l\u00e6rer for lite. Skjermen har \u00f8delagt l\u00e6ringen. Vi m\u00e5 tilbake til papir, blyant og l\u00e6reb\u00f8ker. Det er omtrent slik skoledebatten har utviklet seg etter at Fellesskoleutvalget la frem sin rapport<\/a> om tilstanden i norsk skole.<\/p>\n

Det er grunn til \u00e5 ta utviklingen p\u00e5 alvor. Norske elevers l\u00e6ringsresultater har g\u00e5tt feil vei p\u00e5 flere omr\u00e5der, og b\u00e5de l\u00e6rere, skoleledere, elever og foreldre opplever utfordringer i skolehverdagen. Men n\u00e5r debatten blir redusert til at problemet f\u00f8rst og fremst er skjermen, blir den ogs\u00e5 farlig enkel. <\/p>\n

Ingen enkel forklaring<\/p>\n

Jeg har arbeidet i norsk skole i over 25 \u00e5r, b\u00e5de som l\u00e6rer og rektor. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt lokalpolitiker i mer enn 20 \u00e5r, \u00e5tte av dem som ordf\u00f8rer. Jeg har derfor f\u00e5tt se skolen fra to sider: fra innsiden av klasserommet og fra utsiden, der budsjetter, prioriteringer og politiske beslutninger blir til. <\/p>\n

Det finnes ingen enkel forklaring p\u00e5 utfordringene i norsk skole. Og det finnes ingen enkel l\u00f8sning. La oss gjerne diskutere skjermbruk i skolen. Det b\u00f8r vi gj\u00f8re. Digitale verkt\u00f8y skal ikke brukes bare fordi de er digitale. Dersom en elev l\u00e6rer bedre ved \u00e5 skrive for h\u00e5nd, skal eleven f\u00e5 skrive for h\u00e5nd. Dersom en fysisk l\u00e6rebok er det beste verkt\u00f8yet, skal vi bruke den. Dersom digitale verkt\u00f8y gir bedre l\u00e6ring, skal vi bruke dem.<\/p>\n

N\u00e5r debatten blir redusert til at problemet f\u00f8rst og fremst er skjermen, blir den ogs\u00e5 farlig enkel<\/p><\/blockquote>\n

For noen elever er en PC eller en Ipad et helt avgj\u00f8rende hjelpemiddel. For andre er den en distraksjon. Noen l\u00e6rer best ved \u00e5 sitte stille og lese. Andre l\u00e6rer best gjennom praktiske oppgaver. Noen l\u00e6rer best ute i skoleg\u00e5rden.<\/p>\n

Det er nettopp dette som ligger i prinsippet om tilpasset oppl\u00e6ring, som er lovfestet i oppl\u00e6ringsloven. Likevel kan det nesten virke som om vi n\u00e5 diskuterer om alle norske elever skal l\u00e6re p\u00e5 samme m\u00e5te \u2013 bare uten skjerm.<\/p>\n

Stadig st\u00f8rre samfunnsoppdrag<\/p>\n

Samtidig som vi diskuterer hvorfor elevene l\u00e6rer mindre, er det verdt \u00e5 sp\u00f8rre hva vi forventer at skolen skal gj\u00f8re. Skolen skal selvsagt drive oppl\u00e6ring. Elevene skal l\u00e6re \u00e5 lese, skrive, regne, tenke kritisk og tilegne seg kunnskap.<\/p>\n

Men skolen skal ogs\u00e5 forebygge mobbing. Den skal h\u00e5ndtere skolemilj\u00f8saker. Den skal f\u00f8lge opp elever med h\u00f8yt frav\u00e6r. Den skal samarbeide med PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), barnevern og andre tjenester. Den skal lage planer og enkeltvedtak, dokumentere, kartlegge og rapportere. Den skal f\u00f8lge opp elever med store l\u00e6revansker og elever som trenger omfattende individuell tilrettelegging. Den skal samarbeide med foresatte og s\u00e5 videre. <\/p>\n

Og stadig flere elever kommer til skolen med sammensatte og omfattende behov.<\/p>\n

Det er viktig \u00e5 understreke at elever med autismediagnoser eller andre diagnoser er like forskjellige som alle andre elever, men alle disse elevene trenger ekstra mye hjelp. <\/p>\n

Dette er ikke et argument mot elever som trenger hjelp. Tvert imot. Det er et argument for at vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige om hva en inkluderende skole faktisk krever av ressurser.<\/p>\n

Kommer ikke tomhendte<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 en annen virkelighet vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 snakke om. Barn kommer ikke tomhendte inn d\u00f8ren p\u00e5 skolen. De tar med seg livet sitt. Barn som opplever konflikt mellom foreldrene, ustabile omsorgsforhold, lite oppf\u00f8lging hjemme eller foreldre som selv har store utfordringer, m\u00f8ter skoledagen med andre forutsetninger enn barn som har trygge og stabile rammer. <\/p>\n

Skolen kan ikke v\u00e6re samfunnets reparasjonsverksted for alle problemer barn m\u00f8ter<\/p><\/blockquote>\n

Dette er ikke ment som kritikk av foreldre. Mange foreldre gj\u00f8r en fantastisk jobb under krevende forhold, men skolen kan ikke v\u00e6re samfunnets reparasjonsverksted for alle problemer barn m\u00f8ter.<\/p>\n

N\u00e5r noe g\u00e5r galt i samfunnet, er det ofte skolen som f\u00e5r oppgaven med \u00e5 ordne opp. Men hvor mye av dette kan egentlig skolen l\u00f8se?<\/p>\n

Skolen speiler samfunnet<\/p>\n

Vi voksne blir med rette oppr\u00f8rt n\u00e5r elever mobber, hetser eller bruker et spr\u00e5k vi ikke aksepterer. Men barn vokser ikke opp i et vakuum. De l\u00e6rer av oss voksne. De l\u00e6rer av foreldrene sine. De l\u00e6rer av sosiale medier. De l\u00e6rer av hvordan vi snakker om mennesker vi er uenige med. De l\u00e6rer av hvordan vi oppf\u00f8rer oss n\u00e5r vi blir sinte.<\/p>\n

Skolen er ikke en \u00f8y i samfunnet. Skolen speiler samfunnet.<\/p>\n

N\u00e5r samfunnstonen blir hardere, kan vi heller ikke bli overrasket over at noe av den samme tonen finner veien inn i skoleg\u00e5rden.<\/p>\n

Og s\u00e5 var det lesingen<\/p>\n

Alle er n\u00e5 enige om at norske barn m\u00e5 lese mer. Det er jeg ogs\u00e5, men da b\u00f8r vi stille et litt ubehagelig sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n

Hvor mye leser norske barn hjemme?<\/p>\n

Og hvor mye tid bruker de p\u00e5 skjerm n\u00e5r skoledagen er over? For meg er det viktig \u00e5 skille mellom skjermbruk i skolen og skjermbruk i samfunnet. Det kan godt hende at det st\u00f8rste skjermproblemet ikke befinner seg i skolen i det hele tatt. Det kan v\u00e6re de mange timene barn og unge bruker foran skjermen etter skoletid …<\/p>\n

Det kan godt hende at det st\u00f8rste skjermproblemet ikke befinner seg i skolen i det hele tatt<\/p><\/blockquote>\n

Hvis vi virkelig \u00f8nsker at barn skal lese mer, m\u00e5 vi derfor ogs\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 diskutere foreldrenes ansvar, fritidsvaner, mobilbruk, gaming og den enorme mengden digital underholdning barn m\u00f8ter hver eneste dag.<\/p>\n

Det er ikke skolens oppgave alene \u00e5 konkurrere med en global underholdningsindustri som har milliarder av kroner og verdens beste teknologer i ryggen.<\/p>\n

Prioriteringer koster<\/p>\n

S\u00e5 kommer politikeren i meg inn. Jeg har selv sittet p\u00e5 andre siden av bordet. Jeg vet at det er langt enklere \u00e5 love en ny satsing enn \u00e5 finne pengene til den. Norsk skole drives av kommunene. Kommunene har begrensede budsjetter. N\u00e5r elevtallet g\u00e5r ned, blir det f\u00e6rre elever \u00e5 fordele kostnadene p\u00e5. Samtidig forventer vi at skolen skal gj\u00f8re stadig mer.<\/p>\n

Da m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 diskutere prioriteringer:<\/p>\n