P\u00e5 Gamescom fikk vi sjansen til \u00e5 pr\u00f8ve ut Inkblood. Etter \u00e5 ha spilt spillet snakket vi med kunstdirekt\u00f8r Natalie Konec og spillregiss\u00f8r Petr Skornok, og noe de gjorde klart var at selv om spillet har et snev av skrekk, vil det ikke ty til billige skremmetak. I stedet er det en lurende f\u00f8lelse av uhygge som vil bygge seg opp gjennom hele spillet.<\/p>\n
\u00abJeg vil ikke r\u00f8pe noe, men ja, det er en viss utvikling. Du skal f\u00f8le at det er et mysterium, at noe uhyggelig skjer utenfor, men uhyggen begynner \u00e5 lure ogs\u00e5 p\u00e5 innsiden etter hvert som spillet utvikler seg,\u00bb sier Skornok. \u00abDu f\u00f8ler liksom plutselig at det er som om teppet blir dratt vekk under deg… Dette er det vi er ute etter, men som jeg nevnte, er det mer som en koselig skrekk \u2013 vi liker ikke skrekkmomenter der jeg f\u00f8ler at spillet p\u00e5 en m\u00e5te sviker deg.\u00bb<\/p>\n
Spillets grafikk fremst\u00e5r absolutt som m\u00f8rk og potensielt uhyggelig allerede fra de f\u00f8rste minuttene av spillet. En fyr som viser deg ryggen sin som et levende verdenskart er absolutt noe jeg ikke kan si at jeg har sett i et spill f\u00f8r, men Konec sier at selv om det var stor frihet i \u00e5 skape spillets kunststil, var det regler om ikke \u00e5 g\u00e5 for langt i det groteske.<\/p>\n
\u00abVi er konsekvente. Og s\u00e5 kan vi bryte noen regler, vet du, og vi kan gj\u00f8re en overraskende vri eller noe s\u00e5nt. S\u00e5 det er ikke akkurat en utfordring, det er design \u2013 du m\u00e5 designe det \u2013 men samtidig tok vi noen smarte beslutninger i starten, slik at vi faktisk kan bygge opp spenningen der. Den er der, og den \u00f8ker,\u00bb sa hun.<\/p>\n