{"id":349604,"date":"2026-09-10T00:30:25","date_gmt":"2026-09-10T00:30:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/349604\/"},"modified":"2026-09-10T00:30:25","modified_gmt":"2026-09-10T00:30:25","slug":"ukraina-bekrefter-skarp-bruk-kan-gjore-kampfly-farligere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/349604\/","title":{"rendered":"Ukraina bekrefter skarp bruk: Kan gj\u00f8re kampfly farligere"},"content":{"rendered":"

Verden<\/p>\n

Det kan oppdage trusler p\u00e5 lang avstand, se det bakkebaserte radar ikke ser og dele informasjon direkte med kampfly. Tidligere i \u00e5r ble ASC 890 brukt i krigen mot Russland for f\u00f8rste gang.<\/p>\n

\n ASC 890 er en versjon av det svenskproduserte flyet Saab 340 AEW&C. Flyet hadde sin f\u00f8rste flyning i 1994 og ble produsert fram til 1999.
\n Saab\n <\/p>\n

V\u00e5ren 2024 ble det klart at Sverige skulle gi Ukraina to kontroll- og varslingsfly av typen ASC 890. N\u00e5 avsl\u00f8rer det ukrainske forsvarsdepartementet at flytypen gjennomf\u00f8rte sitt f\u00f8rste skarpe oppdrag i krigen mot Russland i mars i \u00e5r.<\/p>\n

Det kommer fram i et skriv<\/a> om hvordan flernasjonalt samarbeid bidrar til \u00e5 bygge det ukrainske luftforsvarets fremtid.<\/p>\n

ASC 890 \u2013 ogs\u00e5 kjent som Saab 340 AEW&C \u2013 er designet for \u00e5 oppdage luftb\u00e5rne m\u00e5l p\u00e5 lang avstand og koordinere luftoperasjoner. Det gir Ukraina flere fordeler i den blodige krigen mot Russland.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Det ukrainske selskapet\u00a0vil angripe Russland med ballistiske missiler<\/a><\/p>\n

Gir Ukraina \u00f8yne i lufta<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Lars Peder Haga forsker blant annet p\u00e5 luftmakt og luftoperasjoner.
\n Forsvarets h\u00f8gskole\n <\/p>\n

Overfor ABC Nyheter sier f\u00f8rsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen at flyet gir de ukrainske styrkene mulighet til \u00e5 drive kontinuerlig overv\u00e5king av en st\u00f8rre del av luftrommet. <\/p>\n

Samtidig bidrar det til \u00e5 dekke \u00abblindomr\u00e5der\u00bb der bakkebaserte systemer har begrenset eller ingen sikt.<\/p>\n

\u2013 Flyet kan \u00abse\u00bb lenger enn et typisk kampfly, og har lenger utholdenhet i lufta. Sammenlignet med en radar som st\u00e5r p\u00e5 bakken er flyets radar mindre begrenset av terreng og av horisonten, sier Haga.<\/p>\n

Ved hjelp av informasjonen som blir samlet inn kan mannskapet om bord sy sammen et mer detaljert situasjonsbilde som kan deles med ressurser i lufta og p\u00e5 bakken.<\/p>\n

\u2013 Datakraft og operat\u00f8rer om bord setter sammen et kvalitetssikret bilde av situasjonen i lufta. Dermed kan b\u00e5de ukrainske kampfly og bakkebasert luftvern f\u00e5 tidligere varsling om trusler som dukker opp, og kampfly kan hjelpes inn mot m\u00e5l de skal angripe p\u00e5 en bedre m\u00e5te.\u00a0\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

Ukraina melder om kraftig \u00f8kning<\/p>\n

nyheter<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kan samarbeide med vestlige kampfly<\/p>\n

Radaren ASC 890 er utstyrt med er av typen Erieye som ogs\u00e5 er utviklet av svenske Saab. Radaren kan spore b\u00e5de fly, raketter og skip. De to flyene var en del av den 16. st\u00f8ttepakken fra Sverige til Ukraina etter at Russland gikk til full krig i februar 2022.\u00a0<\/p>\n

Da donasjonen ble kunngjort i mai 2024 pekte Sveriges forsvarsminister P\u00e5l Jonson at leveransen kan bidra til \u00e5 styrke det ukrainske luftforsvaret parallelt med leveransene av vestlige kampfly av typen F-16.\u00a0<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Russland kan sette Nato p\u00e5 pr\u00f8ve<\/a><\/p>\n

Tidligere i \u00e5r ble det klart at Ukraina g\u00e5r til anskaffelse av flere kampfly av typen Jas 39 Gripen, som ogs\u00e5 er utviklet og produsert av Saab.<\/p>\n

Overfor ABC Nyheter opplyser Haga ved Luftkrigsskolen at ASC 890 skal ha b\u00e5de sikker radiokommunikasjon og et system for datautveksling. Systemet \u2013 kalt Link 16 \u2013 gj\u00f8r at informasjon kan kommuniseres sikkert til fly med kompatibelt utstyr.<\/p>\n

\u2013 Dette er felles Nato-standarder, og skal i utgangspunktet fungere med vestlige kampfly som er utstyrt med det. ASC 890 og Gripen er utviklet \u00abh\u00e5nd i h\u00e5nd\u00bb, s\u00e5 det b\u00f8r v\u00e6re str\u00f8mlinjeformet mellom dem.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Et svensk Gripen-fly p\u00e5 \u00d8rland flystasjon i Tr\u00f8ndelag under \u00f8velsen \u00abArctic Fighter Meet\u00bb i 2023.
\n Ole Andreas Vekve \/ Forsvaret\n <\/p>\n

Skal ha flere titalls Gripen-fly<\/p>\n

Det var i slutten av mai i \u00e5r det ble klart at Ukraina skulle f\u00e5 16 eldre kampfly av typen Jas 39 Gripen C\/D. Samtidig signerte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Sveriges statsminister Ulf Kristersson en avtale om et ukrainsk kj\u00f8p av 20 mer moderne Jas 39 Gripen E\/F.<\/p>\n

Kj\u00f8pet ble kunngjort bare noen f\u00e5 timer etter at det ukrainske parlamentet godkjente et l\u00e5n p\u00e5 90 milliarder euro fra EU. Gripen-flyene Ukraina kj\u00f8per koster landet om lag 2,5 milliarder euro.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Norsk forsvarsindustri:\u00a0\u2013 Vi st\u00e5r overfor ti\u00e5rets mulighet<\/a><\/p>\n

I 2025 undertegnet de to landene en intensjonsavtale om at Ukraina p\u00e5 sikt skal kj\u00f8pe opp mot 150 Gripen-kampfly av Sverige. Da avtalen om donasjonen av 16 eldre gripen og kj\u00f8pet av 20 nye ble kunngjort i \u00e5r, sa Zelenskyj at Ukraina fortsatt hadde et \u00f8nske om \u00e5 kj\u00f8pe 150 fly.<\/p>\n

\u2013 Vi tar dette et steg om gangen. Vi trenger disse flyene, dette er et nytt steg for Ukraina, og vi takker for muligheten, sa den ukrainske presidenten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Sveriges statsminister Ulf Kristersson under kunngj\u00f8ringen i Uppsala 28. mai i \u00e5r.
\n Christine Olsson \/ TT \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

Norge har p\u00e5 sin side bidratt med flere eldre kampfly av typen F-16. I april i \u00e5r ble det imidlertid avsl\u00f8rt av NRK at ingen av de norske flyene var p\u00e5 vingen i Ukraina.\u00a0<\/p>\n

To norske F-16 sto da p\u00e5 verksted i Belgia etter \u00e5 ha blitt brukt til pilottrening i Danmark, mens fire andre, som ble sendt dit i deler fra Bod\u00f8 i april i fjor, ogs\u00e5 sto p\u00e5 verksted og i p\u00e5vente av \u00e5 bli klargjort.<\/p>\n

Franrike har bidratt med kampfly av typen Mirage 2000 til den ukrainske luftforsvaret.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Svensk kampfly avfyrte Taurus-missil for f\u00f8rste gang<\/a><\/p>\n

Globaleye er popul\u00e6rt<\/p>\n

Svenske Saab har for alvor markert seg som en betydelig akt\u00f8r p\u00e5 det europeiske forsvarsmarkedet i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. I tillegg til ASC 890 (Saab 340 AEW&C) har det svenske selskapet utviklet kontroll- og varslingsflyet Globaleye.<\/p>\n

Nato skal bytte ut sine gamle overv\u00e5kingsfly av typen Boeing E-3 AWACS med nye fly, og under Nato-toppm\u00f8tet i Ankara i Tyrkia i juli ble det klart at alliansen valgte Saab Globaleye som erstatter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Saab Globaleye er basert p\u00e5 flyet Global 6000 og er i motsetning til ASC 890 (Saab 340) ustyrt med jetmotorer.
\n Saab\n <\/p>\n

Kostnaden er beregnet til rundt 50 milliarder kroner. I tillegg til Norge er 10 andre Nato-land med p\u00e5 spleiselaget.<\/p>\n

\u00a0I mai i \u00e5r varslet ogs\u00e5 Canada at landet planlegger \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av flere Globaleye. I desember i fjor inngikk Frankrikes forsvarsmateriellmyndighet en kontrakt med Saab om to Globaleye-fly.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Skal skyte ned ballistiske missiler: \u2013 S\u00e5 t\u00f8ft som det kan bli<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Verden Det kan oppdage trusler p\u00e5 lang avstand, se det bakkebaserte radar ikke ser og dele informasjon direkte…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":349605,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-349604","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117243925954817297","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/349604","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=349604"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/349604\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/349605"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=349604"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=349604"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=349604"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}