{"id":35034,"date":"2025-09-14T11:30:15","date_gmt":"2025-09-14T11:30:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/35034\/"},"modified":"2025-09-14T11:30:15","modified_gmt":"2025-09-14T11:30:15","slug":"jonas-gahr-store-og-arbeiderpartiet-et-dramatisk-brudd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/35034\/","title":{"rendered":"Jonas Gahr St\u00f8re og Arbeiderpartiet: Et dramatisk brudd"},"content":{"rendered":"

Arbeiderpartiet:<\/p>\n

En sterk seier – og et stort strategiskifte, mener Hans Olav Lahlum.<\/p>\n

\n NY RETNING: En ettpartiregjering er et brudd med hva Jonas Gahr St\u00f8re og hans politiske storebror Jens Stoltenberg har st\u00e5tt for de siste 20 \u00e5ra, skriver Hans Olav Lahlum. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Jonas Gahr St\u00f8re kronet en eventyrlig opptur med valgseier, men innleder n\u00e5 sin andre fire\u00e5rsperiode som statsminister med en helt annen plan enn den f\u00f8rste. Valg\u00e5ret 2025 s\u00e5 et dramatisk brudd med de siste 20 \u00e5renes regjeringsstrategi i Ap, og en gjenopptakelse av strategien fra de f\u00f8rste 50 \u00e5rene av etterkrigstiden.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Fullstendig uegnet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det er slett ikke unikt at et stortingsvalg\u00e5r gir en stor opptur for statsministeren og det st\u00f8rste regjeringspartiet. Det skjedde forrige gang i 2017 med Erna Solberg og H\u00f8yre \u2013 og f\u00f8r det igjen i 2009 med Jens Stoltenberg og Ap.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HISTORIKER OG FORFATTER: Han Olav Lahlum er historiker og forfatter. Foto: Privat\n <\/p>\n

Det er nok likevel dekning for at Jonas Gahr St\u00f8re i 2025 opplevde en st\u00f8rre opptur enn noen tidligere statsminister fra etterkrigstiden.\u00a0<\/p>\n

I desember 2024 var snittet for Aps oppslutning nede p\u00e5 17 prosent, Frp og H\u00f8yre l\u00e5 an til et klart flertall, og St\u00f8re var under sterkt internt press for \u00e5 trekke seg.\u00a0<\/p>\n

Mange i Ap trodde at problemet var statsministeren, og at situasjonen ville l\u00f8se seg dersom han ble byttet ut med sin langt yngre statsr\u00e5d Tonje Brenna. Det var en ytterst merkelig teori, s\u00e6rlig siden Brenna var med p\u00e5 St\u00f8res linje politisk og langt mindre popul\u00e6r enn ham ute hos velgerne.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Gnisten i krutt\u00f8nna<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Problemet var i realiteten ikke statsministeren til Ap, men derimot regjeringsstrategien: Samarbeidet med Sp var fanget i en ond sirkel med \u00f8kende frustrasjon og krympende oppslutning for begge partiene.<\/p>\n

Da regjeringssamarbeidet endelig kollapset v\u00e5ren 2025, sp\u00e5dde mange at Sp ville f\u00e5 en st\u00f8rre gevinst ved \u00e5 g\u00e5 ut av regjeringen enn hva Ap ville f\u00e5 ved \u00e5 bli sittende alene igjen i den. Det viste seg snart at St\u00f8re og resten av ledelsen i Ap hadde gjort en langt bedre vurdering der.\u00a0<\/p>\n

\u00abTUTTIFRUTTI\u00bb: Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re ble forvirret da han fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om en s\u00e5kalt \u00abtuttifrutti\u00bb-koalisjon. Reporter: Magnus Kallelid \/ Video: Marte Nyl\u00f8kken Helseth<\/p>\n

Overgangen til ettpartiregjering ga Ap muligheten til \u00e5 sette inn flere nye statsr\u00e5der \u2013 og til \u00e5 f\u00e5 inn den nylig hjemvendte og fortsatt sv\u00e6rt popul\u00e6re Jens Stoltenberg som finansminister. Meningsm\u00e5lingene jevnet seg plutselig ut, og dermed svingte ogs\u00e5 noe av det negative mediafokuset over p\u00e5 Erna Solberg og H\u00f8yre.<\/p>\n

Det st\u00f8rste l\u00f8ftet for Ap kom p\u00e5 v\u00e5ren, men et r\u00f8dgr\u00f8nt flertall ble f\u00f8rst sikret i valgkampinnspurten \u2013 med drahjelp fra i\u00f8ynefallende splittelse p\u00e5 borgerlig side. Dermed var man tilbake p\u00e5 en situasjon som hjems\u00f8kte de borgerlige ved valgene i de f\u00f8rste 20 \u00e5rene av etterkrigstiden: Arbeiderpartiet hadde en udiskutabel statsministerkandidat og en klar plan for hva slags regjering det skulle bli, mens de fire borgerlige partiene ikke hadde noen av delene.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Over hundre d\u00f8de: Sl\u00e5r alarm<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ved stortingsvalget i 1945 fikk Ap for f\u00f8rste gang flertall i Stortinget. Statsminister Gerhardsen \u00f8nsket \u00e5 invitere Venstre, KrF og NKP til regjeringssamarbeid, men m\u00f8tte for sterk motstand internt i Ap. Overgangen fra samlingsregjering til ettpartiregjering h\u00f8sten 1945 ble i stedet et stort og varig veivalg.\u00a0<\/p>\n

De neste 50 \u00e5rene fastholdt Ap at man med eller uten flertall ville ta regjeringsmakt, men at det var uaktuelt \u00e5 dele regjeringskontorene med andre partier. Strategien med regjeringsmakt alene n\u00e5dde et toppm\u00e5l under Gro Harlem Brundtland p\u00e5 f\u00f8rste del av 1990-tallet.\u00a0<\/p>\n

S\u00e5 falt den plutselig sammen da Thorbj\u00f8rn Jaglands h\u00f8sten 1997 ga fra seg regjeringsmakten i en situasjon hvor Aps oppslutning var over 35 prosent, og hvor Stortingets sammensetning ga gode utsikter til \u00e5 beholde makten. Ved dannelsen av Jens Stoltenbergs f\u00f8rste regjering v\u00e5ren 2000 var man tilbake p\u00e5 strategien om \u00e5 regjere alene. Det totalhavarerte hos velgerne, med 24,3 prosent ved valget i 2001.<\/p>\n

FIRE NYE \u00c5R: Mandag ble det klart at Jonas Gahr St\u00f8re f\u00e5r fire nye \u00e5r som statsminister. Men det blir ikke uten utfordringer, sier Dagbladets politiske redakt\u00f8r Lars Helle. <\/p>\n

I 2005 tok Stoltenberg og resten av ledelsen i Ap et banebrytende veiskifte: Man gikk til valg p\u00e5 et uttalt m\u00e5l om et nytt r\u00f8dgr\u00f8nt regjeringssamarbeid med Sp og SV.\u00a0<\/p>\n

Tidligere hadde Jagland i l\u00f8sere form ogs\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5 ideen om regjeringssamarbeid med andre partier. Under l\u00e5 en felles erkjennelse av at Ap alene ikke ville f\u00e5 flertall igjen, samt en voksende frustrasjon over at en mindretallsregjering m\u00e5tte inng\u00e5 kompromisser i ulike retninger og ikke fikk helheten man \u00f8nsket s\u00e6rlig i den \u00f8konomiske politikken.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vi har f\u00e5tt nok!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Stoltenbergs Ap fikk flertallsregjeringen sin i 2005 \u2013 og den ble til stor jubel gjenvalgt i 2009. Valgnederlaget i 2013 ble akseptert som en ganske naturlig f\u00f8lge av \u00e5tte \u00e5r med regjeringmakt, og utl\u00f8ste ingen endring av regjeringsstrategien.<\/p>\n

Jonas Gahr St\u00f8re hadde som en sentral statsr\u00e5d gjennom \u00e5tte \u00e5r st\u00e5tt last og brast med det r\u00f8dgr\u00f8nne flertallsprosjektet.\u00a0Han gikk til valg p\u00e5 en ny flertallsregjering i 2017, og fors\u00f8kte i 2018 \u00e5 f\u00e5 til en utvidet versjon hvor Ap, Sp og KrF skulle danne regjering med st\u00f8tte fra SV.\u00a0<\/p>\n

I 2021 var St\u00f8res m\u00e5l igjen en r\u00f8dgr\u00f8nn trepartiregjering, men SV ble st\u00e5ende utenfor. St\u00f8re holdt standhaftig fast ved regjeringssamarbeidet med Sp \u2013 gjennom en serie med krevende statsr\u00e5davganger, og etter et sv\u00e6rt d\u00e5rlig kommunestyrevalg h\u00f8sten 2023.\u00a0<\/p>\n

Bruddet mellom Ap og Sp, kombinert med en \u00f8kt fragmentering p\u00e5 r\u00f8dgr\u00f8nn side, synes n\u00e5 i 2025 \u00e5 ha utl\u00f8st en total revurdering av St\u00f8res regjeringsstrategi. St\u00f8re har v\u00e6rt og er klar p\u00e5 at eneste alternativ n\u00e5 er en ettpartiregjering.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VALGVINNER: Jonas Gahr St\u00f8re fortsetter som statsminister. N\u00e5 blir det spennende \u00e5 se hvor varig Aps skifte av regjeringsstrategi blir, skriver Lahlum. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Det er et brudd med hva han og hans politiske storebror Jens Stoltenberg har st\u00e5tt for de siste 20 \u00e5rene, men samtidig en tilbakevending til strategien som deres politiske mor Gro Harlem Brundtland alltid holdt fast ved \u2013 og som de tidligere statsministrene Gerhardsen, Torp, Bratteli og Nordli hadde st\u00e5tt eller falt med.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sylvifrykt og h\u00f8yrekollaps<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Tilhengerne internt i partiet gleder seg over man f\u00e5r samtlige statsr\u00e5dsposter. Det fremhever gjerne fleksibiliteten det gir n\u00e5r man kan s\u00f8ke flertall p\u00e5 r\u00f8dgr\u00f8nn side i de fleste sakene og med partier fra borgerlig side i noen saker.<\/p>\n

Strategien med en ettpartiregjering som kan kj\u00f8re slal\u00e5m i Stortinget er vel kjent, men gjeninnf\u00f8res n\u00e5 under mer krevende v\u00e6rforhold. Brundtland trengte som statsminister aldri mer enn to andre partier for \u00e5 f\u00e5 flertall i Stortinget.\u00a0<\/p>\n

Det samme har v\u00e6rt situasjonen for St\u00f8re s\u00e5 langt. Heretter trenger han st\u00f8tte enten fra fire mindre og ganske ulike partier p\u00e5 r\u00f8dgr\u00f8nn side, eller fra tre av de fire partiene p\u00e5 borgerlig side \u2013 eller eventuelt fra en komplisert miks av r\u00f8dgr\u00f8nne og borgerlige partier.\u00a0<\/p>\n

Det blir spennende \u00e5 se hvor kupert veien videre blir for den gjenvalgte statsministeren, og i forlengelsen av det ogs\u00e5 hvor varig Aps nye skifte av regjeringsstrategi blir.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Arbeiderpartiet: En sterk seier – og et stort strategiskifte, mener Hans Olav Lahlum. NY RETNING: En ettpartiregjering er…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":35035,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[499,20,21,37,24,25,5602,15,4265,22,23,156,13,30,28,29,14,16,41,4005,26,27],"class_list":{"0":"post-35034","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-arbeiderpartiet","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-debatt","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-hans-olav-lahlum","15":"tag-headlines","16":"tag-kronikk","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-meninger","20":"tag-news","21":"tag-no","22":"tag-norge","23":"tag-norway","24":"tag-nyheter","25":"tag-overskrifter","26":"tag-politikk","27":"tag-some","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35034","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=35034"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35034\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/35035"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=35034"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=35034"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=35034"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}