{"id":35779,"date":"2025-09-15T09:21:18","date_gmt":"2025-09-15T09:21:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/35779\/"},"modified":"2025-09-15T09:21:18","modified_gmt":"2025-09-15T09:21:18","slug":"russland-politikk-og-samfunn-russland-med-stor-norge-endring-vi-ble-slatt-av-det-vi-oppdaget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/35779\/","title":{"rendered":"Russland, Politikk og samfunn | Russland med stor Norge-endring: \u2013 Vi ble sl\u00e5tt av det vi oppdaget"},"content":{"rendered":"\n

(Nettavisen<\/a>) \u2013 Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men noe er vi ganske sikre p\u00e5, og det er at Russland er og vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for norsk sikkerhet i overskuelig fremtid. Det gj\u00f8r Russland-forskning viktig.<\/p>\n

Slik innledet FFI-forskningsdirekt\u00f8r Espen Skjelland FFI-frokosten \u00abRussland i krig\u00bb denne uken.<\/p>\n

Under seminaret la sjefsforsker Kristian \u00c5tland frem overraskende funn fra et forskningsprosjekt, der man har fors\u00f8kt \u00e5 avdekke hvordan Russlands milit\u00e6re atferd i nord har endret seg etter landets fullskala-invasjon av Ukraina 24. februar 2022.<\/p>\n

\u2013 Vi ble ganske sl\u00e5tt av det vi oppdaget, sier \u00c5tland.<\/p>\n

\u00c5penbar forskyvning<\/p>\n

Forskerne har nemlig g\u00e5tt gjennom alle Russlands annonserte skyte\u00f8velser i havomr\u00e5dene utenfor Norge i tidsrommet 2015-2024. Totalt 67 \u00f8velser ble registrert.<\/p>\n

Forskjellen fra f\u00f8r og etter februar 2022 er sl\u00e5ende:<\/b><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

FLYTTET SEG: Russland har sluttet med \u00f8velser utenfor norskekysten, og trukket seg lengre nord\u00f8st.
\n Foto: Kristian \u00c5tland (FFI)\n <\/p>\n

\u2013 Det har helt \u00e5penbart v\u00e6rt en forskyvning i det geografiske tyngdepunktet for den russiske aktiviteten, sier \u00c5tland.<\/p>\n

Slike \u00f8velser kan b\u00e5de finne sted for \u00e5 faktisk \u00f8ve seg p\u00e5 bruk av v\u00e5pensystemer, men kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 sende et signal, sier sjefsforskeren.<\/p>\n

Signalskudd<\/p>\n

Et godt eksempel p\u00e5 signalisering er da Russland, midt under Nato-\u00f8velsen Trident Juncture utenfor M\u00f8re og Romsdal i 2018, annonserte et skytefelt \u2013 inne i \u00f8velsesomr\u00e5det der Nato-fart\u00f8yene befant seg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

URO: Det ble sl\u00e5tt alarm da Russland plutselig annonserte et skytefelt midt i en Nato-\u00f8velse. Nato-\u00f8velsen fortsatte som planlagt.
\n Foto: FFI\n <\/p>\n

Slike skytefelt inneb\u00e6rer ofte skarp aktivitet, med b\u00e5de oppskytning av raketter fra strategiske ub\u00e5ter, skyting med sj\u00f8m\u00e5lsmissiler og luftvernmissiler fra fart\u00f8yer, missiler fra land og romrelaterte aktiviteter.<\/p>\n

\u2013 Dette grepet fra Russland var helt klart politisk motivert. M\u00e5let med Russlands annonsering av dette skytefeltet var \u00e5 stikke kjepper i hjulene for Nato-\u00f8velsen, og obstruere den, sier \u00c5tland.<\/p>\n

Men siden februar 2022 har alts\u00e5 slike russiske \u00f8velser knapt blitt annonsert eller avholdt i n\u00e6rheten av norske farvann.<\/p>\n

\u2013 Det m\u00e5 da v\u00e6re gledelig?<\/p>\n

\u2013 Det er gledelig at aktiviteten har flyttet seg hjemover, mot Barentshavet og Nordfl\u00e5tens hjemmebaser p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya, sier \u00c5tland til Nettavisen etter FFI-frokosten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

SJEFSFORSKER: Kristian \u00c5tland har lang bakgrunn fra b\u00e5de Utenrikstjenesten, USA og Kyiv. Siden 2002 har han v\u00e6rt ansatt som FFI-forsker.
\n Foto: Anders Lohne Fosse (Nettavisen)\n <\/p>\n

Nato-\u00f8velse: Usikker p\u00e5 hvordan de ville reagere<\/p>\n

Og ikke bare har Russland flyttet sine egne \u00f8velser hjemover. De har ogs\u00e5 utvist forsiktighet i forbindelse med Nato-\u00f8velser:<\/p>\n

\u2013 Da Nordic Response 2024 ble avholdt var vi litt usikre p\u00e5 hvordan russerne ville reagere, for den ble holdt ganske langt nord\u00f8st. Det var den f\u00f8rste, store \u00f8velsen i nord etter at Finland og Sverige ble medlem av Nato. Vi hadde \u00f8vingsaktivitet lengre \u00f8st i Finnmark enn det som har v\u00e6rt vanlig. Men Russland utviste stor tilbakeholdenhet i forbindelse med den \u00f8velsen, sier \u00c5tland.<\/p>\n

\u2013 Men Russland har fortsatt skyte\u00f8velser som ber\u00f8rer Norges maritime jurisdiksjonsomr\u00e5der, skyte\u00f8velser som ligger delvis i russisk \u00f8konomisk sone og delvis i norsk \u00f8konomisk sone. Og det er ganske store skyte\u00f8velser. De er litt st\u00f8rre enn de var tidligere, og litt mer langvarige, legger \u00c5tland til.<\/p>\n

Derfor har russerne trukket seg tilbake<\/p>\n

I foredraget lanserte \u00c5tland fire hypoteser til hvorfor russerne har flyttet sine milit\u00e6re aktiviteter lengre bort fra Norge:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Hvilke av disse hypotesene har du mest tro p\u00e5?<\/p>\n

\u2013 Den f\u00f8rste hypotesen handler jo om at disse symbolske styrkedemonstrasjonene som Russland tidligere hadde langt s\u00f8r i Norskehavet i praksis ikke ga den \u00f8nskede effekten \u2013 det var kontraproduktivt. Det f\u00f8rte bare til bekymring fra Nato-hold, og f\u00f8rte til flere Nato-\u00f8velser og flere bes\u00f8k av Nato-fart\u00f8yer, inkludert hangarskip og atomub\u00e5ter. Det er en utvikling som Russland selv ikke \u00f8nsket, sier \u00c5tland, og legger til:<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 det er kanskje en erkjennelse av at de kanskje har skutt seg selv litt i foten, og kanskje er det derfor de sluttet med den type aktivitet. Det tror jeg er en viktig faktor, sier \u00c5tland til Nettavisen.<\/p>\n

\u00d8ver p\u00e5 kjernev\u00e5pen<\/p>\n

En annen grunn til at Russland holder seg n\u00e6rmere hjembasene sine henger trolig sammen med deres kjernev\u00e5pen.<\/p>\n

\u2013 Det er en ny situasjon, med \u00f8kt spenningsniv\u00e5 mellom Russland og Vesten generelt, og mellom Russland og Nato spesielt. Da blir kjernefysisk avskrekking viktigere. Og Russland har jo hovedtyngden av sine sj\u00f8baserte kjernev\u00e5pen p\u00e5 Kola. De strategiske ub\u00e5tene bruker Barentshavet som sitt patruljeomr\u00e5de, s\u00e5 det \u00e5 beskytte disse er blitt relativt sett viktigere enn f\u00f8r. De skal kunne avfyre sine missiler med interkontinental rekkevidde p\u00e5 kort varsel dersom det skulle bli behov for det, sier \u00c5tland.<\/p>\n

\u2013 De prioriterer litt annerledes?<\/p>\n

\u2013 Ja, kjernev\u00e5pen-dimensjonen er blitt viktigere. Russland \u00f8nsker \u00e5 styrke sin beredskap p\u00e5 hjemmebane, sier \u00c5tland, som i foredraget forteller om hvordan Russland ogs\u00e5 har nedprioritert konvensjonelle \u00f8velser.<\/p>\n

\u2013 Den store Zapad-\u00f8velsen som var planlagt h\u00f8sten 2023 ble jo avlyst p\u00e5 kort varsel, sannsynligvis p\u00e5 grunn av manglende tilgang p\u00e5 styrker. Men atom\u00f8velsen Grom, eller torden p\u00e5 norsk, senere samme h\u00f8st ble gjennomf\u00f8rt som planlagt. Da testet man alle de tre delene av Russlands kjernefysiske triade, sier \u00c5tland.<\/p>\n

Fredag startet for \u00f8vrig Zapad-2025.<\/p>\n

Fremtidens trusselbilde i nord<\/p>\n

Etter Russlands invasjon av Ukraina, har den konvensjonelle styrkebalansen i nord endret seg i Natos fav\u00f8r:<\/p>\n

\u2013 Finland har blitt med i Nato, vi bruker mer penger p\u00e5 forsvar og Russlands konvensjonelle evner er blitt midlertidig svekket, ogs\u00e5 i nordomr\u00e5dene, sier \u00c5tland.<\/p>\n

I denne situasjonen vil Russland ha lite \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 utfordre sine vestlige naboer gjennom \u00e5pen milit\u00e6r maktbruk, tror han.<\/p>\n

Det man i stedet kan bli vitne til, er bruk av flere sofistikerte, hybride virkemidler.<\/p>\n

\u2013 Det kan dreie seg om p\u00e5virkningsoperasjoner av ulike slag, cyberangrep, GPS-jamming, etterretningsinnhenting ved hjelp av droner eller sivile fart\u00f8y som ferdes i norske farvann. Jeg tror spesielt det er grunn til \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 risikoen for sabotasjehandlinger mot sensitiv og samfunnsviktig infrastruktur p\u00e5 land, i kystsonen og i det maritime domenet, inkludert undervannsdomenet, sier \u00c5tland, og avslutter:<\/p>\n

\u2013 I norskehavet og Nordsj\u00f8en ligger det rundt 8800 kilometer med r\u00f8rledninger, hovedsakelig gassr\u00f8rledninger, som spiller en veldig viktig rolle i det europeiske energiforsyningssystemet. Et anslag mot denne infrastrukturen vil f\u00e5 store konsekvenser for energisikkerheten i Europa, sier FFI-sjefsforskeren.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(Nettavisen) \u2013 Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men noe er vi ganske sikre p\u00e5, og…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":35603,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[36,20,21,24,25,15,5731,22,23,13,30,28,29,14,16,1282,188,1510,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-35779","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-krig-og-konflikt","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-politikk-og-samfunn","24":"tag-russland","25":"tag-story","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-verden","29":"tag-world","30":"tag-world-news","31":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35779","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=35779"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35779\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/35603"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=35779"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=35779"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=35779"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}