For deg som forbruker er det greit \u00e5 vite at produsentens produksjonspris ikke reflekterer det du m\u00e5 betale for str\u00f8mmen. Og her utmerker variable energikilder som vindkraft seg med betydelige tilleggskostnader. Dette kommer dessverre ikke frem i NVEs kostnadstabell<\/a>. De nordiske energiministrene <\/a>peker p\u00e5 dette som en utfordring.<\/p>\n Tilleggskostnadene for vindkraft kommer som regel til uttrykk i nettleien. Det er Statnett som i hovedsak finansierer tilleggskostnadene og legger dem p\u00e5 nettleien.<\/p>\n I og med at vindkraft sies \u00e5 v\u00e6re det billigste, tar vi utgangspunkt i et scenario hvor det satses prim\u00e6rt p\u00e5 vindkraft p\u00e5 land i Norge. Alle de fem tilleggselementene til produksjonskostnaden vi viser nedenfor, ender i praksis p\u00e5 str\u00f8mregningen til folk, der nettutbygging, balansetjenester og systemtjenester legges p\u00e5 nettleien.<\/p>\n Vindkraften leverer ikke alt den klarer \u00abp\u00e5 papiret\u00bb. Mens forventet vindkraftproduksjon i Norge er 16,8 terawattimer (TWh), har den faktiske<\/a> v\u00e6rt ned mot 13,9 TWh. Siden norsk vindkraft leverer 13 til 17 prosent mindre enn forventet, tar vi h\u00f8yde for dette med \u00e5 anta en utnyttelsesfaktor p\u00e5 85 prosent.<\/p>\n Det kan virke litt strengt siden fremtidige vindkraftprosjekter vil basere seg p\u00e5 mer n\u00f8yaktige v\u00e6rprognoser. Da m\u00e5 vi huske p\u00e5 at utnyttelsen ikke bare handler om vindressursene. Ikke all den vindkraften som bys inn i markedet, f\u00e5r lov til \u00e5 levere. Slik str\u00f8mnettet driftes i dag, finnes det grenser for hvor stor andel vindkraft som kan produsere samtidig.\u00a0<\/p>\n \u00a02. Verdijustering Her tas det h\u00f8yde for at vindkraften ikke vil selges til den gjennomsnittlige str\u00f8mprisen. Vindkraft drar ned str\u00f8mprisen n\u00e5r den produserer. Skal den f\u00e5 en tilstrekkelig salgspris, m\u00e5 str\u00f8mprisen i snitt v\u00e6re h\u00f8yere enn produksjonskostnaden. NVE antar at vindkraften i dag oppn\u00e5r 89 prosent <\/a>av str\u00f8mprisen. I regnestykket legger vi oss p\u00e5 80 prosent i et fremtidig scenario.<\/p>\n 3. Nettutbygging<\/p>\n Det blir ingen ny vindkraft uten nettutbygging. Vi snakker ikke bare om nettilkobling, men ogs\u00e5 utbygging av det eksisterende nettet.<\/p>\n Nettutbyggingen for Fosen vindkraftverk kostet anslagsvis fem milliarder<\/a>, noe som gir en nettkostnad p\u00e5 cirka 15 \u00f8re per kWh. Fosen-utbyggingen er ikke n\u00f8dvendigvis representativ for all vindkraftutbygging i Norge. Den ligger i \u00f8vre sjikt. Men det er dit det g\u00e5r n\u00e5r vindprosjektene med kort vei til eksisterende nettilknytning allerede er utbygget. Krevende terreng, samt behov for nye nettstasjoner er en betydelig kostnadsdriver.<\/p>\n Da Pareto i 2023 regnet ut<\/a> hva 40 TWh med ny fornybar kraft ville koste, utgjorde nettkostnadene 38 prosent av hele investeringen. Med Paretos tall vil nettkostnadene bli dobbelt s\u00e5 h\u00f8ye som det vi har lagt til grunn i v\u00e5rt regneeksempel.<\/p>\n 4. Balansetjenester<\/p>\n For \u00e5 integrere vindkraft m\u00e5 det settes av backup for opp- og nedregulering. I 2024 var balansekostnadene til Statnett p\u00e5 4 milliarder,<\/a> en tidobling fra 400 millioner i 2019, selv om kraftprisen bare \u00f8kte marginalt<\/a>. Vi integrerte majoriteten av ny vindkraft<\/a> i denne perioden.<\/p>\n Balansekostnadene har ogs\u00e5 \u00f8kt p\u00e5 grunn av nye utenlandskabler, som \u00f8ker utnyttelsen av vindkraften i Norge og i utlandet, og m\u00e5 derfor sees i sammenheng med vindkraft.<\/p>\n Dersom vi fordeler de \u00f8kte balansekostnadene p\u00e5 vindkraftens produksjon (pluss litt solkraft), samt handelsimport p\u00e5 utenlandskablene, f\u00e5r vi en balansekostnad p\u00e5 12 \u00f8re per kWh. Likevel kan dette estimatet v\u00e6re noe lavt. Statnett rapporterte nylig om en dobling <\/a>av balansekostnadene s\u00e5 langt i innev\u00e6rende \u00e5r.\u00a0<\/p>\n 5. Systemtjenester<\/p>\n I et system hvor vindkraft og utenlandskabler til tider dominerer, vil det bli \u00f8kt behov for systemtjenester som s\u00e5kalt roterende masse. Denne kan blant annet gi kortslutningsytelse, inerti, dempetilsats og dynamisk spenningsst\u00f8tte, og kan estimeres til anslagsvis 20 \u00f8re per kWh<\/a>.\u00a0 Det vil si at vannkraftverkene i Norge vil trenge \u00e5 bli oppgradert for periodevis \u00e5 kunne kj\u00f8re som fasekompensator n\u00e5r vindkraft dominerer. Lyse har investert i dette for vannkraftverket Lysebotn II i h\u00e5p om at markedet vil materialisere seg.\u00a0<\/p>\n En balansert energimiks<\/p>\n I regnestykket over er det lagt til grunn at vi kun bygger ut vindkraft, noe som isolert sett forverrer systemkostnadene. Men vi har utelukket naturkostnadene, noe som gj\u00f8r regnestykket snillere. Vindkraft kan likevel bidra til lavere totale kostnader dersom utbyggingen skjer p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Det forutsetter at vindkraft er rimelig nok \u00e5 bygge ut og at den planlegges i samspill med andre energikilder med komplement\u00e6re egenskaper.\u00a0\u00a0<\/p>\n Vi har vist at vindkraft ikke kan vurderes isolert sett som den billigste energiformen n\u00e5r vi tar hensyn til helheten. For \u00e5 oppn\u00e5 et kostnadseffektivt og stabilt energisystem, m\u00e5 vindkraft inng\u00e5 som en del av en balansert energimiks. Bare slik kan vi sikre rimeligere str\u00f8m for forbrukerne samtidig som vi oppn\u00e5r v\u00e5re klimam\u00e5l og sikrer fremtidige energibehov.<\/p>\n![\"Systemkostnaden](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/TU_figur1%20(002).jpg\")
Systemkostnaden for vindkraft i Norge i et scenario hvor det prim\u00e6rt satses p\u00e5 vindkraft p\u00e5 land. 1. Utnyttelsesjustering<\/p>\n![\"\u2013](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Skjermbilde%202025-09-15%20kl.%201.45.05%E2%80%AFpm.png\")
\u2013 Vi har utelukket naturkostnadene, noe som gj\u00f8r regnestykket snillere, skriver Jonas Kristiansen N\u00f8land (t.v.) og Vegard Eiane Kyllingstad. Foto: \u00a0Privat <\/p>\n
![\"Str\u00f8mbruddet](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Skjermbilde%202025-04-28%20132832.png\")
<\/p>\n