{"id":37722,"date":"2025-09-17T12:37:15","date_gmt":"2025-09-17T12:37:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/37722\/"},"modified":"2025-09-17T12:37:15","modified_gmt":"2025-09-17T12:37:15","slug":"hylles-av-professor-revolusjonerende","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/37722\/","title":{"rendered":"Hylles av professor: – Revolusjonerende"},"content":{"rendered":"

Teknologisk tankelesing:<\/p>\n

Ny teknologi kan gi mennesker som mister tale en ny stemme. Ann fikk tilbake spr\u00e5ket etter 18 \u00e5r.\u00a0<\/p>\n

\n SNAKKER IGJEN: Ann var fullstendig lam og uten mulighet til \u00e5 kommunisere, men forskerne klarte \u00e5 dekode hennes tenkte tale og gjengi b\u00e5de ord og ansiktsuttrykk gjennom kunstig intelligens og en digital avatar. Foto: Noah Berger \/ UCSF\n <\/p>\n

Se for deg at du har sm\u00e5 elektroder festet til hodet. Uten \u00e5 \u00e5pne munnen, og uten \u00e5 bevege en finger, begynner en datamaskin \u00e5 skrive ned ordene du tenker.\u00a0<\/p>\n

Det som tidligere h\u00f8rtes ut som science fiction, er n\u00e5 p\u00e5 vei til \u00e5 bli virkelighet.<\/p>\n

– Jeg vil kalle det revolusjonerende. Teknologien har utviklet seg over mange \u00e5r, men blir stadig mer raffinert, sier Asta H\u00e5berg.<\/p>\n

Hun er professor i medisin ved NTNU og lege, og\u00a0forskningsleder ved MiDT nasjonale forskningssenter ved Senter for innovasjon, medisinsk utstyr og teknologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PROFESSOR: Asta H\u00e5berg er professor i medisin ved NTNU og lege og forskningsleder ved MiDT nasjonale forskningsenter ved Senter for innovasjon, medisinsk utstyr og teknologi, St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: NTNU\n <\/p>\n

– Enorm betydning<\/p>\n

Teknologien, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 oversette hjernens elektriske signaler til spr\u00e5k og handlinger, kalles \u00abbrain-computer interfaces\u00bb (BCI), og omtales ofte som \u00abteknologisk tankelesning\u00bb p\u00e5 norsk.\u00a0<\/p>\n

For personer som har mistet evnen til \u00e5 snakke etter sykdom eller skade, kan dette bety en helt ny mulighet til \u00e5 kommunisere. <\/p>\n

– Den medisinske betydningen kan v\u00e6re enorm. Det finnes mange pasienter som mister taleevnen etter slag eller nevrologisk sykdom, og for dem kan dette bety \u00e5 f\u00e5 en stemme tilbake, sier H\u00e5berg.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KOBLES TIL: Brain-computer interface (BCI) kobler hjernen til maskiner via elektroder. Her forberedes en deltaker til en robotkonkurranse i Beijing i 2018. Foto: Jason Lee \/ Reuters\n <\/p>\n

Egen stemme\t<\/p>\n

Gjennombruddet kom i 2022 ved et klinisk fors\u00f8k ved universitetet i Berkeley i California. Der deltok en kvinne kalt \u00abAnn\u00bb, som var fullstendig lam og uten mulighet til \u00e5 kommunisere. Forskerne klarte \u00e5 dekode hennes tenkte tale og gjengi b\u00e5de ord og ansiktsuttrykk gjennom kunstig intelligens og en digital avatar, skriver Berkeley News.<\/a><\/p>\n

Etter 18 \u00e5r fikk hun igjen muligheten til \u00e5 snakke.\u00a0<\/p>\n

Utviklingen siden da har v\u00e6rt rask, mener professor H\u00e5berg, som forteller at da man startet, l\u00e5 taleflyten hos \u00abAnn\u00bb p\u00e5 rundt 60 ord i minuttet \u2013 omtrent en tredjedel av vanlig tale.\u00a0<\/p>\n

– N\u00e5 er man oppe i rundt 160 ord i minuttet. Vanlig taleflyt er cirka 180 ord per minutt, s\u00e5 det begynner \u00e5 n\u00e6rme seg. I tillegg har man klart \u00e5 gjenskape pasientens egen stemme, noe som er ganske fascinerende, sier professoren.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HJERNESIGNALER: BCI gj\u00f8r det mulig \u00e5 styre maskiner ved hjelp av hjernesignaler. Her fra en konkurranse i Sveits i 2016. Foto: Arnd Wiegmann \/ Reuters\n <\/p>\n

– Mest skremmende\t<\/p>\n

Selv om teknologien ofte omtales som \u00abteknologisk tankelesing\u00bb, avviser H\u00e5berg at dette faktisk er tilfelle.<\/p>\n

–\u00a0\u00a0Vi har alle en indre tale, og det er forskjell p\u00e5 det vi faktisk sier og det vi bare tenker. I studiene ser vi at omr\u00e5dene som aktiveres n\u00e5r pasientene fors\u00f8ker \u00e5 snakke, ikke er helt de samme som ved indre dialog, men de ligger n\u00e6rt, sier hun.<\/p>\n

Langt fram i tid er det imidlertid en viss teoretisk mulighet for at teknologien en dag kan fange opp indre tale, legger hun til.<\/p>\n

Hun mener ogs\u00e5 at det er etiske utfordringer knyttet til utviklingen av BCI.<\/p>\n

\u00a0– Etisk handler det om personvern og retten til indre tanker. Det mest skremmende er tanken p\u00e5 at man i ytterste konsekvens kunne miste retten til \u00e5 ha tanker for seg selv, sier H\u00e5berg.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Beklager p\u00e5 det sterkeste<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kina satser\t<\/p>\n

Blant land som virkelig satser stort p\u00e5 BCI-teknologi, finner vi Kina.\u00a0 <\/p>\n

I august 2025 lanserte myndighetene en omfattende BCI-strategi kalt \u00abImplementation Plan for Promoting Innovation and Development of the BCI Industry\u00bb, utarbeidet av sju departementer, skriver\u00a0Tom’s Hardware<\/a>.<\/p>\n

M\u00e5let er tydelig: teknologiske gjennombrudd innen BCI senest i 2027, og en kommersielt sterk BCI-industri innen 2030.<\/p>\n

– Kina har f\u00e6rre reguleringer og kan derfor teste raskere og bredere. I Europa er regelverket strengere, og det gj\u00f8r at ting tar lengre tid. Det kan v\u00e6re frustrerende, men det beskytter ogs\u00e5 pasientene, mener H\u00e5berg.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Teknologisk tankelesing: Ny teknologi kan gi mennesker som mister tale en ny stemme. Ann fikk tilbake spr\u00e5ket etter…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":37723,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,2539,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-37722","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-innenriks","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-top-stories","23":"tag-topstories","24":"tag-verden","25":"tag-world","26":"tag-world-news","27":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/37722","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=37722"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/37722\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/37723"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=37722"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=37722"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=37722"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}