{"id":38776,"date":"2025-09-18T14:26:09","date_gmt":"2025-09-18T14:26:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/38776\/"},"modified":"2025-09-18T14:26:09","modified_gmt":"2025-09-18T14:26:09","slug":"international-asteroid-monitoring-system-em24-europmedia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/38776\/","title":{"rendered":"International Asteroid Monitoring System | EM24 Europmedia"},"content":{"rendered":"

\t\t\t\t\t\t\t\t\tALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Primo september ble det avholdt en internasjonal konferanse for romutforskning i den akademiske organisasjonen som Kina nettopp har oppstartet, International Deep Space Exploration Association \u2013 IDSEA. Den f\u00f8rste konferansen ble avholdt i hovedstaden Hefei i provinsen Anhui i \u00d8st-Kina. <\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

I 2021 startet Kina \u00e5 bygge et forsvarssystem for asteroider og har i denne forbindelse etablert rutinemessige himmelunders\u00f8kelsesmuligheter n\u00e5r det gjelder bakkebasert overv\u00e5king og tidlig varsling.<\/p>\n

Kineserne etablerte i juli i \u00e5r den internasjonale akademiske organisasjonen International Deep Space Exploration Association \u2013 IDSEA, for \u00e5 fremme globalt samarbeid om vitenskapelig forskning, talentutvikling og delt menneskelighet tilknyttet romutforskning.<\/p>\n

Denne organisasjonen skal som en inkluderende plattform, fors\u00f8ke \u00e5 samle forskere og organisasjoner fra hele verden, gjennom internasjonalt akademisk samarbeid, kunnskapsutveksling og talentutvikling. Dette ogs\u00e5 spesielt inkludert utviklingsland idet Kina bare for ett par mannsaldere siden, selv var \u00e5 anse som et utviklingsland. Man b\u00f8r i den forbindelse betrakte hvor langt dette landet har n\u00e5dd i teknologisk utvikling. Andre utviklingsland kan etterf\u00f8lge kineserne.<\/p>\n

IDSEA vil ha fokus p\u00e5 omr\u00e5der som inkluderer m\u00e5ne- og planetutforskning, samt organisering av akademiske arrangementer og oppl\u00e6ringsprogram, men kanskje det aller viktigste, asteroideforsvar.<\/p>\n

Sjefsdesigner for Kinas m\u00e5neutforskningsprogram Wu Weiren, betraktes som en av Kinas fremste romforskere, og ble valgt som innledende president for organisasjonen IDSEA p\u00e5 m\u00f8tet den 4. september.<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Felles asteroideforsvar
<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

President Wu Weiren<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Den kinesiske nasjonen etterlyste et samarbeid mellom hele verdens befolkning mot den felles trussel som f\u00f8lgene av et nedslag av en asteroide kan representere for menneskeheten.<\/p>\n

Kineserne har f\u00f8lgelig avduket en plan om \u00e5 starte et eksperimentelt verifiseringsprosjekt for i n\u00e6r fremtid \u00e5 demonstrere hvordan et nedslag av en asteroide, som kan v\u00e6re en potensiell trussel mot jorden, vil kunne forl\u00f8pe. Dette for \u00e5 teste effektiviteten til systemet for utviklingen av asteroideforsvar, hvilket av Kina betraktes som en n\u00f8dvendighet.<\/p>\n

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia \u2013 www.em24.uk<\/a> \u2013 \u00abEn asteroide kan utrydde jordens liv\u00bb \u2013 link: https:\/\/em24.uk\/en-asteroide-kan-utrydde-jordens-liv\/<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Jordens sikkerhet er felles ansvar
<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sikkerhet mot asteroider \u2013 felles ansvar<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Direkt\u00f8r Wu presiserte videre om noen detaljer i denne testen for \u00e5 ivareta jordens sikkerhet og menneskehetens videref\u00f8ring, hvilket alts\u00e5 er en oppgave som hele menneskeheten alts\u00e5 m\u00e5 dele gjennom internasjonalt samarbeid.<\/p>\n

Direkt\u00f8r Wu berettet videre om noe som ble oppfattet som, at det vil bli sendt opp en observat\u00f8rsatellitt, samt et nedslagsobjekt som skal symbolisere nedslagsasteroiden. Observat\u00f8ren vil f\u00f8rst bli sendt opp f\u00f8r nedslagsobjektet for \u00e5 utf\u00f8re n\u00e6robservasjoner av nedslagsobjektets karakteristiske parametere.<\/p>\n

Deretter vil nedslagsobjektet utf\u00f8re en h\u00f8yhastighetskollisjon med jorden overv\u00e5ket av observat\u00f8rsatellitten. Underveis mot jorden vil nedslagsobjektet utf\u00f8re diverse mulige tenkte endringer som vil bli observert av observat\u00f8rsatellitten for senere analyse. Dette vedr\u00f8rende for eksempel endring av banen mot nedslaget, dessuten morfologi som f\u00f8lge av sammensetning av de enkelte bestanddeler av ulike mineraler i det konstruerte nedslagsobjektet, hvilke vil kunne oppf\u00f8re seg ulikt ved sammenst\u00f8tet. Dette ettersom det forventes at asteroidene best\u00e5r av en rekke mineraler, samt annet. Ved sammenst\u00f8tet vil eventuelle utkastede objekter observeres for n\u00f8yaktig \u00e5 vurdere hele nedslagets samlede effektivitet.<\/p>\n

Dette prosjektet kommenteres imidlertid ikke videre ettersom det er ulike faglige oppfatninger derom, men Kina ber\u00f8mmes for i det hele tatt \u00e5 ha aktivisert seg vedr\u00f8rende problemet, som kanskje ubetinget en eller annen gang i framtiden trenger \u00e5 m\u00e5tte f\u00e5 en l\u00f8sning. Det selv om intet skjer hverken i n\u00e5v\u00e6rende eller n\u00e6rliggende generasjoner.<\/p>\n

Det vises til artiklene \u00abNASA probe tries to redirect asteroid\u00bb \u2013 link: https:\/\/em24.uk\/nasa-probe-tries-to-redirect-asteroid\/<\/a> og \u00abNASA\u2019s DART-probe succeeded to redirect asteroid\u00bb \u2013 link: https:\/\/em24.uk\/nasas-dart-probe-succeeded-to-redirect-asteroid\/<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hva er en asteroide?
<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Asteroide<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Asteroider er sm\u00e5 himmellegemer som betraktes \u00e5 stamme fra solsystemets dannelse og utvikling for angivelig 4,6 milliarder \u00e5r siden. Disse g\u00e5r i bane rundt solen, har mindre volum og masse enn planeter og dvergplaneter.<\/p>\n

Asteroider n\u00e6r jorden er blant de mest potensielt skadelige himmellegemene for oss. Mulige asteroidenedslag regnes som den st\u00f8rste trusselen mot menneskelig framtidig overlevelse.<\/p>\n

Vitenskapen er av oppfatning at en asteroide med en diameter p\u00e5 omtrent 10 km traff jorden for 66 millioner \u00e5r siden og utslettet rundt 75 prosent av den gang p\u00e5 jorden beroende arter, inkludert dinosaurer. Nedslag med h\u00f8y innvirkning er derimot ekstremt sjeldne, men har alts\u00e5 en enorm destruktiv kraft.<\/p>\n

En asteroide med en diameter p\u00e5 omtrent 60 til 100 kilometer er beregnet til \u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 gj\u00f8re jordens levek\u00e5r uholdbare og potensielt utslette alle kjente livsformer. Denne vil muligens fordampe havene, samt bevirke global sterilisering. Den n\u00f8yaktige st\u00f8rrelsen som trengs avhenger imidlertid av faktorer som hastighet, vinkel og sammensetning. Mindre asteroider kan s\u00e5ledes ogs\u00e5 derfor for\u00e5rsake masseutryddelser.<\/p>\n

Generelt er asteroider temmelig vanskelige \u00e5 oppdage ettersom disse sjelden slipper ut gass eller st\u00f8v. Disse best\u00e5r hovedsakelig av stein og metall. Det er ansl\u00e5tt at v\u00e5rt solsystem inneholder milliarder av s\u00e5danne asteroider som kategoriseres etter sin n\u00e6rhet til solen eller grupper med n\u00e6rhet til jorden og derfor kan representere trusler mot denne.<\/p>\n

Forst\u00e5else vedr\u00f8rende asteroider er imidlertid fortsatt temmelig begrenset. Det skal hittil likevel v\u00e6re identifisert vel 38.000 objekter n\u00e6r jorden og av disse 123 kometer. Derfor er omtrent \u00e9n prosent av jordn\u00e6re asteroider ikke fullstendig registrert.<\/p>\n

Asteroider i hovedbeltet for asteroider, the Kuiper Belt, er oppkalt etter den nederlandske astronomen Gerard Kuiper som antok eksistensen av asteroidene i en versjon av dette beltet, som denne publiserte i 1951.<\/p>\n

Hovedbeltet ligger i solsystemet mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Disse steinete kroppene varierer fra n\u00e6rmest st\u00f8vpartikler til dvergplaneter som Ceres. Asteroiders baner er vanligvis i samme plan og retning som planetene.<\/p>\n

Asteroider varierer alts\u00e5 sterkt i st\u00f8rrelse, noen er bare noen f\u00e5 meter i diameter mens andre kan v\u00e6re opptil nesten 1000 kilometer i diameter. Den st\u00f8rste kjente asteroiden er nevnte Ceres med en diameter p\u00e5 omtrent 939 kilometer, mens andre store asteroider inkluderer Vesta og Pallas. Som angivelig skal v\u00e6re henholdsvis omtrent 525 km og 511 km i diameter. Vesta er visst den nest st\u00f8rste asteroiden som er observert og Pallas den tredje st\u00f8rste. Begge alts\u00e5 betydelig mindre enn dvergplaneten Ceres.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Asteroide passerer snart jorden
<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Asteroider passerer jorden<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

S\u00e5 sent som i 2024 ble Asteroiden 2024 YR4 oppdaget. Denne har omtrent en diameter p\u00e5 53\u201367 meter, men er under konstant observasjon fra NASA. F\u00f8rste analyse sent i 2024 antydet at denne hadde en liten sjanse for treff av jorden til 3,1 prosent, noe som kunne skape global bekymring, men ytterligere observasjoner har redusert sannsynligheten betydelig til n\u00e6rmere null, de nyeste rapportene viser en 0,001 % sjanse for treff. Asteroiden vil passere jorden sent i desember 2032.<\/p>\n

En annen mulig mer destruerende asteroide med en diameter p\u00e5 \u00e9n kilometer, vil if\u00f8lge NASA passere jorden den 26. oktober 2028 med en hastighet p\u00e5 48.000 km\/time p\u00e5 en avstand omfattet omkring to og en halv ganger m\u00e5nens avstand fra jorden. Denne vil ikke p\u00e5virke v\u00e5r planet p\u00e5 noe vis.<\/p>\n

Det vises til artikkelen \u00abDestructive asteroid passes the Earth\u00bb \u2013 link: https:\/\/em24.uk\/destructive-asteroid-passes-the-earth\/<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Featured image: Fra m\u00f8te i International Deep Space Exploration Association \u2013 IDSEA<\/p>\n

18\/09\/2025<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT\u00a0WWW.EM24.UK<\/a>\u00a0\u2013 A FREE MAGAZINE!<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES \u00a0 Primo september ble det avholdt en internasjonal…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":38777,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-38776","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/38776","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=38776"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/38776\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/38777"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=38776"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=38776"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=38776"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}