Se alle anmeldelser<\/a><\/p>\nP\u00e5 under et halvt \u00e5r har tre betydelige, h\u00f8yproduktive norske forfattere lagt ned sin penn for godt – Bringsv\u00e6rd, Ambj\u00f8rnsen og Solstad. Og ikke bare det, om f\u00e5 dager i dette d\u00f8dens \u00e5r, utgir Simen S\u00e6tre en komplett katalog over individer som d\u00f8de p\u00e5 Orkdal sykehjem under Arnfinn Nessets bestyrelse – mennesker som l\u00e5 der, l\u00e5 for d\u00f8den, med alle de plager og lidelser det inneb\u00e6rer. Kanskje drept, kanskje ikke.<\/p>\n
Uovertruffen speiling\t<\/p>\n
Men kanskje alle \u00e5r er d\u00f8dens \u00e5r, ogs\u00e5 i litteraturen. Der Ingvar Ambj\u00f8rnsen fronter sin d\u00f8d med en omvendt n\u00f8kkelnovelle, utgir Dag Solstad et planlagt posthumt verk som ogs\u00e5 kan leses som en n\u00f8kkel. Teksten handler en god del om farens d\u00f8d og de omstendigheter Dag Solstad befant seg i p\u00e5 det tidspunktet, 11 \u00e5r gammel. Da hadde han allerede rukket \u00e5 bli kommunist, og det er ogs\u00e5 tema.<\/p>\n
Men … er det virkelig noen saklig tematikk her, eller er formen selve saken? Joda, det er en lysende kjerne som etterhvert stiger fram, men p\u00e5 vei dit m\u00e5 vi tr\u00e5kle oss gjennom alt det sedvanlige surret, alle gjentakelsene og rundene rundt og rundt som forfatteren har gjort til et s\u00e6rpreget h\u00e5ndverk. Og i alvorets stund merker jeg hvordan dette virvaret uovertruffent speiler tankenes rotete flukt, ogs\u00e5 enerverende fordi det smitter over i mine egne tankebaners meandriske buktninger \u2013 og d\u00e9t blir en b\u00f8yg n\u00e5r jobben her er \u00e5 klare opp i tanken.<\/p>\n
Fornedrelse og oppreising\t<\/p>\n
Boka er ikke en selvbiografi, artikkel eller pamflett, ikke noe essay eller prosadikt \u2013 den er en n\u00f8kkel. Ikke en n\u00f8kkelroman, men en n\u00f8kkel til \u00e5 lese hele forfatterskapet, hele Solstads innsats, hele menneskehetens strev p\u00e5nytt, og det er gjort p\u00e5 en voldsomt beskjeden m\u00e5te. Det famlende, repeterende strevet etter \u00e5 f\u00e5 formulert et sentralt omdreiningspunkt i forfatterskapet munner ut i noe noks\u00e5 uavklart, en fortsatt famlende tiln\u00e6rming til kampen mellom fornedrelse og oppreising, til akt\u00f8rer uten navn, uten ansikt, uten antall: Den danske beboeren i kjelleretasjen hos vognmannen, tvillingene til den nazistiske kunden i den senere konkursrammede kolonialforretningen Rekord i Sandefjord, de \u00ab7-8-9\u00bb plage\u00e5ndene p\u00e5 skolen og en mors fortvilte skrik. Og klasseforstanderen og barnehjemsgutten som setter foten ned. Slike skikkelser svever rundt ethvert menneskes manglende funn av trygg grunn og avklaret mening i tilv\u00e6relsen, og Solstad vet det.<\/p>\n
Fortellingen om hvordan barnet ble kommunist er sprikende, usystematisk, bablende og repetitiv, men nettopp derfor h\u00f8yst gjenkjennelig som uttrykk for den menneskelige trangen til \u00e5 n\u00e5 en subjektiv erkjennelse av hvilke k\u00e5r som former en personlighet. Man kan lese det som et dulgt svar til alle dem som har strevet med \u00e5 stille ham til veggs som medansvarlig for den voldsomme villfarelsen som hjems\u00f8kte den norske baby-boomen, der anti-autorit\u00e6re oppr\u00f8rere sugde seg inn i f\u00e5fengt strev med \u00e5 forst\u00e5 kommunismens paradokser, kanskje reduserbart til den mystiske formelen \u00abKamerat Stalin eller familien Nordby\u00bb, tittelen p\u00e5 en av de mindre kjente b\u00f8kene Solstad utga. En viktig bok.<\/p>\n
Orker ikke tanken\t<\/p>\n
En forklaring Solstad gir for hvorfor han m\u00e5tte overlate disse setningene til ettertiden, til tiden etter at han selv ikke lenger er i tiden, er hans avsky mot litteraturkritikerstanden som han ikke \u00f8nsker \u00e5 dele oppfatninger med. Han vil ikke h\u00f8re hva vi tenker om dette skriftet:<\/p>\n
\u00ab … mennesker jeg ikke orker tanken p\u00e5 at skal lese det. De som sitter i avisene og feller dommer som er bestemmende for hvordan kunsten og litteraturen i v\u00e5r tid skal oppfattes, og det med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet, som ikke har det minste til felles med den selvf\u00f8lgelighet mine ord krever \u00e5 bli skrevet med.\u00bb<\/p>\n
Dag Solstad<\/p>\n
Det ligger en ikke liten ironi i dette, siden Solstad selv markerte seg som en n\u00e5del\u00f8s litteraturslakter av tekster han avfeide med giftige pennestr\u00f8k tidlig i karrieren. Mange t\u00e5rer og sorg i det kj\u00f8lvannet. Alt hans senere strev med \u00e5 definere verdighet i det litter\u00e6re feltet, de uklare begrepene om romankunstens n\u00f8dvendighet, det ikke-reduserbare og romanmessige, disse tankeknutene som har fengslet skarer av kyndige l\u00e6rde, m\u00e5pende lesere, er n\u00e5 forbi. I denne teksten er det ekte alvor. N\u00e5 skriver han det han m\u00e5 skrive, det han kanskje alltid skulle ha skrevet, og n\u00f8lende ender han med \u00e5 kalle ogs\u00e5 denne teksten en roman.<\/p>\n
Mesterlig utf\u00f8rt\t<\/p>\n
Solstad er sorgens poet, stakkarslighetens h\u00f8ysanger, de minste bagatellenes mikroskop. N\u00e5r han her skal vise oss den endelige lykken, m\u00e5 vi gj\u00f8re det meste av jobben selv. Han gir oss en p\u00e5stand om at han fant den i relasjonen til sin tredje kone, men holder tilbake hva dette besto i. Ingen detaljer. Likevel gir han oss ogs\u00e5 her en n\u00f8kkel n\u00e5r han formulerer seg slik:<\/p>\n
\u00ab … jeg ser med tilfredshet fram til at hun n\u00e5r hun en gang f\u00e5r lest [denne boka], forst\u00e5r at det kun er p\u00e5 denne m\u00e5ten jeg er i stand til \u00e5 uttrykke min evige kj\u00e6rlighet til henne. […] Hun kjenner meg bedre enn noe annet menneske noen gang har kjent meg, og vi har v\u00e6rt gift i 27 \u00e5r n\u00e5, siden 23. juni 1995.\u00bb<\/p>\n
Dag Solstad<\/p>\n
Boka er i seg selv ikke noe \u00abmesterverk\u00bb, selv om den er mesterlig utf\u00f8rt. Den er en bok om \u00e5 mestre en smerte, \u00e5 gi slipp p\u00e5 mestringen for endelig \u00e5 hente den fram, den knuten som utgj\u00f8r det dikteriske kraftverket. Det han aldri har fortalt til noen. Og det er ikke en bekjennelse av augustinsk art, ingen synder som er beg\u00e5tt, bare et smertepunkt som har ligget begravet. Her blir dette punktet nesten synlig, i et lite blaff, og s\u00e5 er det borte igjen. Ingen dveling, bare helt i forbifarten slik det h\u00f8ver seg for \u00e5nden som g\u00e5r, gjengangeren, mannen som \u00e5pent higet etter \u00e5 v\u00e6re en Gregers Werle, men som ogs\u00e5 \u2013 og kanskje enda mer \u2013 var seg sin indre Hjalmar Ekdal smertelig bevisst.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dag Solstad:\u00a0\u00abEndelig! Lykken.\u00bb Dag Solstads hale til sitt forfatterskap er en universaln\u00f8kkel til hans alvor. N\u00d8KKELEN: Dag Solstad…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":39144,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[150,124,4763,4426,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-39143","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-bok","9":"tag-bokanmeldelse","10":"tag-bokhosten-2025","11":"tag-bokmerker","12":"tag-breaking-news","13":"tag-breakingnews","14":"tag-featured-news","15":"tag-featurednews","16":"tag-headlines","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39143","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=39143"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39143\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/39144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=39143"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=39143"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=39143"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/83610179.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n