<\/p>\n
Lola Young p\u00e5 \u00d8yafestivalen 2025<\/p>\n
Foto: Kim Erlandsen \/ NRK<\/p>\n
Young har v\u00e6rt en relativt kjent, lovende ung artist hjemme i England i flere \u00e5r. Internasjonalt kom karrieren derimot med et pang, med superhiten \u00abMessy\u00bb som gikk superviralt p\u00e5 TikTok sent i fjor og sendte henne b\u00e5de h\u00f8yt p\u00e5 hitlistene og p\u00e5 internasjonal turn\u00e9.<\/p>\n
N\u00e5 er \u00abI\u2019m only f**king myself\u00bb, hennes tredje album, ute. H\u00e5pet er tydelig \u00e5 gjenta suksessen.<\/p>\n
Un\u00f8dvendig ubehag<\/p>\n
Etter et litt rart introspor med barnestemme og manifesteringsspr\u00e5k, \u00e5pner albumet med den harde, rocka l\u00e5ta \u00abF**K EVERYONE\u00bb.<\/p>\n
Med b\u00e5de st\u00f8yende gitarer, humor og melodiske refrenglinjer, minner den om 2000-talls indierock. Den er som skapt for en musikkvideo hvor bandet rocker l\u00f8s i en utend\u00f8rs skatepark, i ekte Avril Lavigne-stil.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Universal Music \/ Universal Music<\/p>\n
Og, kanskje som en referanse: I likhet med Lavignes \u00abSk8er boi\u00bb-video slutter l\u00e5ta med en helikopterlignende summelyd. Men den beveger seg raskt mellom h\u00f8yre og venstre kanal og er ordentlig ubehagelig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 i stereoheadset.<\/p>\n
Det er et helt un\u00f8dvendig ubehag, og det f\u00f8rste tegnet p\u00e5 at albumet ikke er sydd sammen med den helhetlige lytteropplevelsen i sentrum.<\/p>\n
Sterk tekst om rusproblemer<\/p>\n
Den opplevelsen forsterkes av albumets sammensetning. Etter \u00abF**K EVERYONE\u00bb kommer singelhitten \u00abOne thing\u00bb. Den er leken, lyrisk dr\u00f8y og mer R&B-lignende alternativ pop enn rock, s\u00e5 den avveksler forgjengerens r\u00e5het godt.<\/p>\n
Young sin hese, unike stemme b\u00e6rer begge l\u00e5tene godt og syr dem sammen, selv om de spriker i uttrykk. Men s\u00e5 faller prosjektet litt sammen.<\/strong><\/p>\n Singelen \u00abD\u00a3aler\u00bb fra juli h\u00f8res tam og forglemmelig ut etter disse to l\u00e5tene. Som enkeltutgivelse ga den ikke det samme inntrykket av fyllstoff, men den er veldig d\u00e5rlig plassert p\u00e5 albumet. Dette er tross alt l\u00e5ta ingen ringere enn Elton John veddet huset sitt p\u00e5 at kom til \u00e5 bli en nummer \u00e9n-hit. Og selv om han tok feil, er det en helt \u00e5lreit popl\u00e5t.<\/p>\n Styrken i \u00abD\u00a3aler\u00bb er egentlig teksten, og hvordan et tungt budskap om avhengighet og selvoppbygging pakkes inn i en boppete, lett pophit. Men kanskje nettopp fordi Young har jobbet for \u00e5 forsterke denne kontrasten, blir ikke l\u00e5ta like sl\u00e5ende midt i et album som er fullt av b\u00e5de hardere l\u00e5ter og s\u00e5re ballader.<\/p>\n Lola Young p\u00e5 \u00d8yafestivalen 2025<\/p>\n Foto: Kim Erlandsen \/ NRK<\/p>\n Rus er tematikk flere steder, og Young h\u00e5ndterer det med en god balanse av \u00e5penhet og taktfullhet. Hun har selv v\u00e6rt innom rehabilitering siden \u00abMessy\u00bb-suksessen, og er forfriskende \u00e6rlig om at avhengighet er skikkelig vanskelig.<\/p>\n Samtidig som hun utforsker dette, utvilsomt platas mest spennende tema, fortsetter hun ogs\u00e5 \u00e5 synge om dysfunksjonelle forhold i livet ellers, b\u00e5de de vonde og de gode, som p\u00e5 \u00abOne thing\u00bb.<\/p>\n Problemene og stemningene kommer dog inn litt om hverandre, og selv og det er helt tydelig at Young jobber med en del ting med seg selv, s\u00e5 fors\u00f8ker ikke albumet \u00e5 fortelle en mer sammenhengende historie.<\/p>\n Treffer tids\u00e5nden<\/p>\n Lola Young treffer midt i blinken p\u00e5 to ting. Den ene er at hun er en fantastisk vokalist med masser av s\u00e6rpreg, og uansett hvilken l\u00e5t av henne man h\u00f8rer, m\u00e5 man fastsl\u00e5 at hun er en unik og talentfull sanger.<\/p>\n<\/p>\n